Brown - best som nummer to?

Brown nøt stor respekt gjennom mange av sine ti år som finansminister, men etter at han overtok som statsminister og partileder i 2007 har hans popularitet sunket dramatisk.

Under det kommende valget er det en reell mulighet for at han og regjeringspartiet Labour vil lide nederlag.

• Les: Gordon Brown ble kveldens taper
• Les: Brown-glipp for åpen mikrofon

Skotsk prestesønn

James Gordon Brown ble født Giffnock i fylket Renfrewshire i Skottland 20. februar 1951.

Hans far, John Ebenezer Brown, var prest i den skotske kirke og hadde stor innflytelse på den unge Gordon. Hele sin utdannelse fikk Gordon Brown i Skottland.

Han var ikke mer enn 16 år gammel da han ble tatt opp ved universitetet i Edinburgh, der han begynte å studere historie. Under en rugbymatch i en studentturnering fikk han et spark i hodet, noe som førte til at han ble varig blind på det venstre øyet.

Han lot seg ikke stoppe av dette og tok sin doktorgard i 1982 med et arbeid om det britiske arbeiderpartiet og de politiske endringene i Skottland mellom 1918 og 1929.

Men før dette - i 1972 og mens han ennå var student - ble han valgt til rektor ved universitetet, en stilling han hadde i tre år.

Etter flere år i det akademiske miljøet hoppet han av og jobbet noen år som journalist, blant annet i skotsk fjernsyn.

Men det politiske og sosiale engasjementet lot seg ikke undertrykke - Gordon Brown ville bli politiker på heltid og tok sikte på et sete i parlamentet i London.

I sitt andre forsøk på å bli valgt, vant han den skotske valgkretsen Dunfermline East i 1983. Det konservative partiet med Margareth Thatcher i spissen hadde vunnet parlamentsvalget og regjeringsmakten, men Brown gjorde seg godt bemerket i opposisjonen.

Han ble etterhvert finansminister i skyggeregjeringen - som er en sammensetning av opposisjonspolitikere som dekker de samme fagområdene som statsrådene i den sittende regjeringen.

Nye Labour

Da «Nye Labour» feide gjennom landet som en vårvind frem mot valgseieren i 1997, var det mye Tony Blairs og Gordon Browns fortjeneste. Sammen hadde de vært arkitekter for den suksessrike reformen av arbeiderpartiet Labour.

Etter at valget var vunnet, godtok Gordon Brown at Tony Blair ble valgt til partileder og statsminister mens han selv fikk den viktige posten som finansminister.

Det har i alle år etterpå vært hevdet at de to inngikk en pakt under fire øyne, på en restaurant i London-bydelen Islington om denne fordelingen, og at avtalen også var at Brown etter noen år skulle overta som statsminister.

Men det har aldri blitt bevist at en slik pakt virkelig ble inngått.

Tabben

Da Tony Blair gikk av i juni 2007 - midt i en valgperiode - tok Gordon Brown over som statsminister uten konkurranse. Men på landsmøtet samme høst var det endel murring fra «the backbenchers» i Labours parlamentsgruppe.

Dette ble likevel overskygget av intense rykter om at Gordon Brown kom til å utskrive nyvalg like etter landsmøtet, mens både han og partiet red på den kraftig popularitetsbølgen som kom etter Tony Blairs avgang.

Overraskende trakk Gordon Brown seg i siste øyeblikk. Han skrev likevel ikke ut nyvalg og gjorde etter manges mening sitt livs største politiske tabbe.

Etter dette har en tung avmakt seget innover partiets velgere. Når man kom frem til tidspunktet da det etter den britiske valgloven må holdes valg, enten man vil eller ikke, har mye av oppslutningen raknet, og Labour har rast nedover på meningsmålingene.

Prinsesse-romanse

I privatlivet har Gordon Brown hatt flere godt dokumenterte romanser før han slo seg til ro som ektemann og far.

En av hans kjærester var prinsesse Margarita, datter av eksilkonge Michael av Romania.

Dette var i studietiden og forholdet tok slutt blant annet fordi Gordon Brown angivelig prioriterte sin karriere som fremtidig topp-politiker fremfor å dyrke forholdet til den rumenske prinsessen.

Men i august 2000 var det omsider alvor, og Gordon Brown giftet seg med Sarah Macaulay i en privat seremoni i Skottland .

Året etter fikk de datteren Jennifer Jane. Hun var for tidlig født og døde bare noen dager etter fødselen.

Denne hendelsen har satt dype spor hos ekteparet Brown, og den ellers så lukkede statsministeren har ved flere anledninger fortalt offentlig om den store sorgen det var å miste dette barnet og hvordan det har forandret både ham selv og hans kone for alltid.

Senere har paret fått to sønner, hvorav den ene, James Frazer, har en kronisk sykdom.

Sur og gretten

Gordon Brown fremstår ofte som en stiv og gretten mann som har ord på seg for lett å miste tålmodigheten og la sitt dårlige humør gå utover sine medarbeidere.

• Les: - Brown peker, hyler og sparker
• Les: Gordon Brown avviser bølleanklager

Det er også fremsatt mange beretninger om hvordan han og Tony Blair hadde heftige sammenstøt bak lukkede dører mens de utad forsøkte å vise frem et glansbilde av enighet og samhold.

At Gordon Brown i denne valgkampen har forsøkt å smile mye mer enn vanlig, men ofte krampaktig, har neppe overbevist mange velgere om at de bør stemme på ham og Labour nå.

Dårlige tider

Landet lider av alvorlige ettervirkninger etter finanskrisen og selv om Gordon Brown og Labour går til valg på løfter om at de vil øke offentlig støtte til dem som har det spesielt vanskelig nå, er tilliten alvorlig svekket.

I 10 år før finanskrisen rammet, var Brown selv finansminister. Likevel er Storbritannia blant de økonomisk hardest rammede landene i Europa.

Labour har lagt frem en lang liste over tiltak som de nærmeste årene skal redusere underskuddene på statsbudsjettet og gjøre livet lettere både for vanlige lønnsmottagere og arbeidsløse.

• Les: – Vi vil kutte hardere enn Thatcher
• Les: Gordon Brown ”reddet verden”

Helsevesenet skal styrkes, mulighetene til høyere utdannelse skal bli bedre og fremtidige pensjoner skal sikres.

Men mange velgere undrer seg over hvordan et parti som har hatt makten i 13 år skal kunne innfri slike løfter i dagens vanskelige situasjon, når de ikke greide det mens tidene var adskillig bedre enn i dag.

Mye tyder på at det kan gå mot et skifte i toppen av britisk politikk etter valget 6. mai.