Dette er favorittene til Nobels fredspris 2022

Da de fem medlemmene av Nobelkomiteen tok fatt på årets nominasjonsbunke, hadde Russland nettopp gått til angrep på nabolandet Ukraina. Siden har krigen preget verden – og trolig komiteen.

I gjennomgangen under tar vi for oss saksområder hvor komiteen kan tenkes å ha lett etter årets prisvinner blant de 343 kandidatene som er nominert, med argumenter for og imot.

• Ukraina-krigen
• Belarus – den omstridte naboen
• Frykten for atomkatastrofe
• Krigens spilleregler og forbrytelser
• Klimakrisen som drukner i krigen
• 100 år siden Nansen
• Ikke deres år i år?

Ukraina-krigen

Store flyktningstrømmer. Truet matsikkerhet. Økte matvarepriser på verdensmarkedene. Høyere pris på energi og drivstoff. Økt atomfrykt.

I tillegg til enorme ødeleggelser og lidelser i Ukraina, og store tap på russisk side, har krigen i Ukraina konsekvenser både i og langt utover Europa.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj topper internasjonale tippelister før årets tildeling. Spørsmålet er om han overhodet har ligget som kandidat på møtebordet i Nobelinstituttet.

Fristen for å nominere til årets pris gikk ut 31. januar. Den russiske invasjonen startet 24. februar. Nobelkomiteen hadde sitt første møte – hvor komitémedlemmene kan foreslå egne kandidater før det settes endelig sluttstrek for årets nominasjoner – bare få dager senere. Det var før Zelenskyj hadde rukket å bli Ukrainas ubestridte frontfigur.

Så det store spørsmålet er hvor mange navn tilknyttet krigen som var på nominasjonslistene i tide.

Mens president Zelenskyj trolig ikke har vært nominert, kan det være andre ukrainske navn som utmerker seg:

Oleg Sentsov er filmregissøren fra Krim som flere ganger har vært nominert til fredsprisen. Sentsov markerte seg som en høylytt motstander av den russiske anneksjonen av Krim i 2014.

Han ble dømt for terrorplanlegging, til sterke internasjonale protester. I fengselet sultestreiket han for at andre ukrainske krigsfanger skulle bli løslatt. I 2019 ble han selv sluppet fri etter forhandlinger. Nå er han å finne i soldatuniform ved fronten.

Oleksandra Matvijtjuk og Senteret for sivile rettigheter fikk i høst det som gjerne kalles «den alternative nobelprisen», svenske Right Livelihood. Hun har i mange år jobbet for å bygge sterke demokratiske institusjoner i Ukraina.

Senteret har dokumentert krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene siden 2014 og har presset på for at det må være internasjonal ansvarlighet for krigsforbrytelser og for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen.

Aleksej Navalnyj har vært gjenganger både på nominasjonslistene og favorittlistene de siste årene. Fra sin fengselscelle har den russiske opposisjonspolitikeren vært tydelig i sin motstand mot krigen.

Nå vurderer Navalnyjs antikorrupsjonsstiftelse FBK om de skal forsøke å gjenåpne kontorene sine i Russland for å hjelpe demm som motsetter seg krigen. Blant annet ved å yte rettshjelp til russiske menn som ikke vil la seg verve til krigen.

Pavel Tsjikov er jurist og har vært leder for menneskerettighetsorganisasjonen Agora.

Nettverket av jurister har forsvart utallige opposisjonelle, journalister, bloggere og andre som har ytret seg kritisk mot Putins styre. Nå er det vervingen til krigen som opptar Tsjikov og hans allierte, gjennom å informere om soldaters rettigheter og retten til å nekte.

Unionen for komiteene av soldatmødre har vært nominert til fredsprisen en rekke ganger. Komiteene har siden 1989 spilt en sentral rolle for å sikre og bedre rettighetene for russiske soldater. Soldatmødrene var svært aktive under Tsjetsjenia-krigen. Nå hjelper de russiske familier med å spore opp savnede sønner og ektemenn i Ukraina.

Dette kan tale for:

• Lang innsats: Nobelkomiteen har tidligere vist at den vektlegger innsats over tid og at kandidaten(e) har håndfaste resultater å vise til.
• Rette året: Kandidater som et år ikke fremstår som aktuell, kan et annet år bli den rette. Enten alene eller i kombinasjon med andre. Hvis komiteen ønsker å rette søkelyset på krigen i Ukraina, kan det være vanskelig ikke å vurdere ukrainske kandidater. Eller russiske, som forsøker å gjøre sitt i motstanden mot en krig det er forbudt å protestere mot.
• Personlig mot: Aleksej Navalnyj har vist at han står i kampen over tid og at han er villig til å gjøre store personlige offer. Også Sentsov har vist at han holder ut i sin kamp mot den russiske okkupasjonen, med sitt eget liv som innsats. Komiteen har tidligere valgt å gi prisen til personer som viser stort personlig mot.

Dette kan tale mot:

• Belønner fred: Flere aktuelle navn er trolig ikke nominert før tidsfristen. Dessuten har Nobelkomiteen en tradisjon med å belønne dem som gjør slutt på en konflikt, ikke krigsledere eller deltakere som står midt oppe i den. Nobelkomiteen har nok ferskt i minne fredsprisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som raskt etter tildelingen i 2019 gikk til krig i eget land.
• Øker faren: En rekke personer og organisasjoner fra Russland har fått stempelet «utenlandsk agent». Stemplet gjør tilværelsen langt vanskeligere. Nobelkomiteen må ta i betraktning om en tildeling av Nobels fredspris kan forverre situasjonen og i verste fall ødelegge mer enn den hjelper.
• Omstridt: Aleksej Navalnyj er omstridt i Russland, og det har vært satt spørsmålstegn ved hans tidvis nasjonalistiske fortid. Blant annet uttalte han seg positiv til den russiske annekteringen av Krim. Og selv om han er klart mot invasjonen og krigen, må Nobelkomiteen alltid vurdere om det gode trumfer det mindre gode.
• To på rad?: En Putin-kritiker fikk fredsprisen i fjor. Redaktør Dmitrij Muratov i den uavhengige avisen Novaja Gazeta, som var nominert i flere foregående år, fikk prisen sammen med filippinske Maria Ressa. Muratov har vært tydelig i sin motstand mot krigen.

Belarus – den omstridte naboen

Også Belarus, som er omtalt som Europas siste diktatur, er trukket inn i konflikten. Her er det spesielt ett navn som skiller seg ut.

Den belarusiske opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja har fra eksil i Litauen fortsatt å kjempe for demokrati i hjemlandet. Samtidig har hun engasjert seg kraftig mot krigen i Ukraina.

Hun har oppfordret til sabotasjeaksjoner som rammer russiske styrker. Hun har uttrykt at befolkningen i Belarus står sammen med Ukraina. Og hun har gått aktivt inn for å forhindre at belarusiske soldater skal trekkes inn i krigen på Russlands side, blant annet ved å tilbakevise propaganda og mobilisere mødre som kjemper mot at deres sønner, brødre og ektemenn skal bli en del av krigen.

Landets autoritære leder Aleksandr Lukasjenko, som er en nær alliert av Putin, lot først russiske styrker få rykke inn i Ukraina via Belarus. Få dager etter invasjonen vedtok Belarus at landet også kan ta imot russiske atomvåpen.

Mens internasjonale kilder kort tid etter invasjonen advarte om at soldater fra Belarus kunne være på vei inn i Ukraina for å delta aktivt i krigen sammen med russiske styrker, har det ennå ikke skjedd.

Det har vært en rekke sabotasjeaksjoner på transportnettet i Belarus, som har gjort det vanskeligere for Russland å frakte mat, ammunisjon og utstyr inn til russiske soldater i Ukraina. Internasjonale målinger viser også en sterk motstand mot krigen blant befolkningen.

Internt i Belarus har situasjonen gått fra vondt til verre. Over 1300 politiske fanger holdes fengslet, mange av dem uten lov og dom. FN advarte i sommer om systematiske og økende menneskerettsbrudd i Belarus og en farlig utvikling av situasjonen for sivilsamfunnet.

Blant dem som sitter fengslet, er Ales Bjaljatski, lederen for menneskerettsorganisasjonen Vjasna.

Bjaljatski har kjempet i over 30 år for menneskerettigheter og en demokratisk utvikling i Belarus og har vært nominert til Nobels fredspris en rekke ganger, også i år.

Dersom Nobelkomiteen ønsker å løfte frem kampen for demokrati og menneskerettigheter, kan de dele en fredspris mellom Tikhanovskaja med en belarussiske eller russisk menneskerettsaktivist.

Dette kan tale for:

• Ny aktualitet: Ukraina-krigen har aktualisert kampen for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Europa. Samt betydningen av et diktatur, for at konflikt og angrepskrig kan utvikle seg. Land som er eller utvikler seg til diktaturer, blir en fare for freden.
• Kan folkelig motstand ha hindret utvidelse av krigen? Til tross for at Lukasjenko støtter Putin og krigen, har flere pekt på at den enorme motstanden mot krigen blant folket i Belarus, kan ha gjort at han har holdt noe mer tilbake enn han ellers ville ha gjort, og at det kan ha forhindret at Belarus er blitt Russlands medkriger i Ukraina. Denne store krigsmotstanden tilskrives i stor grad opposisjonen.
• Beholdt posisjonen: Selv om Svetlana Tikhanovskaja ble sett på som en av fredsprisfavorittene også i fjor, var hun da ferskere. Hun har det siste året vist at hun har klart å beholde sin legitimitet, og hun har fortsatt å stå støtt på den internasjonale arenaen.

Dette kan tale mot:

• På siden? Dersom Nobelkomiteen med årets tildeling vil peke på Ukraina-krigen, kan det bli sett på som «å gå rundt grøten» å gi prisen til en belarusisk kandidat i stedet for en russisk eller ukrainsk. Skulle Tikhanovskaja få fredsprisen, vil det også i stor grad være for hennes kamp for demokrati innad i Belarus, mens hennes rolle i kampen mot krigen i Ukraina, kan bli sett på som et sidespor.
• Ikke godt mottatt? Veronica Tsepkalo, som drev valgkamp sammen med Tikhanovskaja for to år siden, har sammen med andre opposisjonelle nylig undertegnet et skriv der de ber om at det ukrainske folk bør få fredsprisen. «I denne krigssituasjonen vil det være uetisk å gi Nobels fredspris til en russisk eller en belarusisk borger,» skriver de.

Frykten for atomkatastrofe

Med krigen i Ukraina har en reell frykt for atomvåpenbruk spredd seg. Ikke siden den kalde krigen har faren vært mer overhengende, gitt det russiske lederskapets trusler.

Kampen mot atomvåpen har siden andre verdenskrig vært godt representert, både blant nominerte og prisvinnere.

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er foreløpig den siste vinneren i rekken. De fikk prisen i 2017 for sitt arbeid med å få vedtatt FNs atomvåpenforbud.

En annen av vinnerne, Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, befinner seg på bakken i Ukraina og prøver å hindre en katastrofe ved atomkraftverket i Zaporizjzja. Kraftverket ligger midt i frontlinjen og er under russisk kontroll.

Ukraina har smertelig erfart hva en atomulykke kan føre til. Reaktoreksplosjonen i atomkraftverket i Tsjernobyl i 1986, da Ukraina var en sovjetisk delrepublikk, er fremdeles den mest alvorlige kjernekraftulykken i verden. I 1994 gav Ukraina fra seg atomvåpnene som hadde tilhørt Sovjetunionen. Våpnene ble gitt til Russland.

Dette taler for:

• Fornyet fare: Atomfaren har ikke vært så overhengende på mange år. Putins trusler om å ta i bruk taktiske atomvåpen har gitt nytt liv til forståelsen av hvor mye disse våpnene vil ødelegge. Nobelkomiteen kan ønske å rette oppmerksomheten mot dette.

Dette taler mot:

• Intet nytt: Lite er skjedd på området siden ICAN fikk fredsprisen i 2017. Landene som har atomvåpen vil fremdeles ikke slutte seg til atomvåpenforbudet, heller ikke Nato-land som Norge.
• Menneskelig lidelse: Prisen til ICAN tok opp i seg det humanitære aspektet av hva bruk av atomvåpen kan føre til. ICANs nærmeste støttespillere er «hibakushaene», overlevende fra Hiroshima og Nagasaki, som med sine personlige fortellinger forsøker å advare verden. En av takketalerne i 2017 var japanske Setsuko Thurlow.
• For tidlig: IAEA og generalsekretær Mohamed ElBaradei fikk prisen for å holde Iran, Israel og USA i sjakk på starten av 2000-tallet. Selv om FN-organisasjonen har en leder som ikler seg skuddskikker vest og forhandler frem tilgang for sine inspektører, kommer prisen sannsynligvis for tidlig til at IAEA på nytt blir vurdert til å være «den som har gjort mest for å sikre fred i året som har gått».

Krigens spilleregler og forbrytelser

Det internasjonale samfunnet har sine rettsregler, som kalles folkeretten. Disse regulerer hva nasjonalstater kan gjøre og ikke gjøre. Og til en viss grad organisasjoner og personer.

Folkeretten inneholder regler for fredstid og regler for hvordan stridende parter skal opptre i krig. Krigens folkerett understreker spesielt ansvaret de stridende har for sivile i forbindelse med en væpnet konflikt.

Hvis Nobelkomiteen ønsker å gå inn i dette komplekset, er det ulike muligheter.

Andre verdenskrig tok sitt oppgjør gjennom Nürnberg-prosessene. En av aktorene, den amerikanske juristen Benjamin Ferencz, kjempet i ettertid for å få etablert en internasjonal krigsforbryterdomstol.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) regnes som resultatet av denne kampen. Roma-vedtektene som vedtok opprettelsen ble signert i 1998 og domstolen var på plass i 2002.

Straffedomstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider, opprørsgrupper og andre der nasjonale rettssystemer ikke er i stand til eller villige til å gjøre det selv.

Benjamin Ferencz har vært nominert til fredsprisen år etter år. Straffedomstolen har også vært en gjenganger blant de nominerte de siste årene, sammen med Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

En annen mulighet er Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Den ble opprettet i 1945, og domstolens regler er en del av FN-pakten. ICJ behandler konflikter mellom nasjonalstater eller brudd på konvensjoner som nasjonalstatene som har sluttet seg til.

Nobelkomiteen kan også velge å honorere de som systematiserer og bringer frem bevis for krigsforbrytelser, slik at de ansvarlige får sin straff.

Dette kan tale for:

• Lenge siden: Ikke siden 1911 har en fredspris gått direkte til denne tematikken. Den nederlandske juristen Tobias Asser fikk prisen for sin rolle som medgrunnlegger av Folkerettsinstituttet.
• Straffedomstolen: Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har innledet en etterforskning av mulige krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd begått i Ukraina. Det samme har FNs menneskerettsråd, som har utpekt en spesialkommisjon. Kommisjonen ledes av den norske juristen Erik Møse. Han har allerede slått fast at det er begått krigsforbrytelser. Hans endelige funn – når krigen en gang er over – vil trolig bli overlevert til Den internasjonale straffedomstolen for videre oppfølging.
• Haag-domstolen: Den internasjonale domstolen (ICJ) har også allerede behandlet en sak tilknyttet krigen. Ukraina klaget inn Russlands påstand om at landet bedrev folkemord på etniske russere i Donbas-regionen. Et flertall av domstolens 15 dommere – minus Russland og Kina – gav Ukraina medhold. Domstolen har også slått fast at den russiske invasjonen er brudd på regler og avtaler som Russland har sluttet seg til og gav beskjed om at landet måtte avslutte krigen.
• Regler må følges: Nobelkomiteen kan velge å understreke viktigheten av internasjonale konfliktløsningsmekanismer. Og ikke minst at internasjonale regler må følges selv i krig. Med en fredspris kan komiteen vise at den støtter opp om institusjonene som er satt til å håndheve reglene og dømme de ansvarlige når «krigens regnskap» skal gjøres opp.

Dette kan tale mot:

• Gjør jobben: Domstolene gjør bare oppgaven de er satt til på vegne av verdenssamfunnet. Straffedomstolen er i tillegg omstridt på grunn av sakene den til nå har behandlet.
• Har ikke makt: Verken Russland eller Ukraina har skrevet under på Roma-vedtektene. Det betyr at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er uten domsmyndighet i saker som berører dem. Ukraina har imidlertid gitt domstolen tillatelse til å etterforske saker som omhandler krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten etter 2015. Flere andre sentrale land, som USA, er ikke medlem av domstolen.
• Må være enig: Den internasjonale domstolen (ICJ) har ikke for vane å innta en fremtredende rolle i betente saker. Stater som står i en konflikt må begge være enige om at domstolen skal behandle konflikten. Domstolen har heller ikke mange straffemekanismer å ta i bruk, selv om det står i reglene at stater er pliktig til å gjøre som domstolen sier når dom er avsagt.

Klimakrisen som drukner i krigen

Tørke, flom, styrtregn, orkaner og skogbranner. Store ødeleggelser og mange døde på flere kontinenter. Det har vært et tøft år værmessig for verden.

Ved siden av krigen i Ukraina er klima det store og altoverskyggende temaet som har preget det siste året.

I april advarte FNs klimaeksperter om at det er nå eller aldri hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader.

FNs klimakonvensjon er blitt foreslått som fredsprisvinner flere ganger det siste tiåret. Ikke minst etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, som forpliktet FNs medlemsland til å ta tak i klimautfordringene. I november er det igjen klimatoppmøtet, i Sharm-el-Sheik i Egypt.

Nobelkomiteen kan ha vurdert å legge press på verdens land gjennom en fredspris til FNs klimakonvensjon og sekretariatet der, for at de i tre tiår har samordnet, forhandlet og tross alt fått gjennom regelverk medlemslandene må handle etter.

FNs naturpanel, som er en modell av FNs klimapanel og jobber for å bevare verdens artsmangfold og økosystemer, er nominert i år.

Det samme er Greta Thunberg og organisasjonen Fridays for Future. De makter fortsatt å få tusenvis av barn, unge og voksne til å gå protesttog – med krav om at verdens ledere må handle NÅ.

Også David Attenborough står på nominasjonslisten. BBC-veteranen som er kjent for sine naturprogrammer gjennom et halvt århundre, har på sine eldre dager sluttet seg til ungdommens advarsler.

På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor sa han i klartekst at hvis verdens ledere ikke makter å ta de rette avgjørelsene nå, kan det være for sent for oss alle.

En annen som talte til Glasgow-møtet, var utenriksminister Simon Kofe fra den lille øystaten Tuvalu. Tuvalu, som er verdens fjerde minste land og består av ni små øyer, står i fare for å forsvinne hvis havet stiger som resultat av den globale oppvarmingen. Kofe talte til møtedeltakerne mens han bokstavelig stod med vann til knes.

Dette kan tale for:

• Jubileum: Det er 30 år siden Rio-konferansen hvor FNs medlemsland signerte Klimakonvensjonen, som ligger til grunn for det meste av klimaarbeidet som gjøres internasjonalt. Forskere mener klimakonvensjonen har spilt en avgjørende rolle i å få klima på den globale agendaen. Konvensjonen er det felles rammeverket verden har.
• Tema: Klimabekymringene øker og øker. Hvis Nobelkomiteen ikke fant den rette kandidaten knyttet til Ukraina-krigen, er klima det andre altoverskyggende temaet nå.
• Klimaflyktninger: Ifølge Internal Displacement Monitoring Centre er det flere personer som drives på flukt på grunn av klima og naturkatastrofer, enn på grunn av krig og konflikt. FN har pekt på at det vil være 280 millioner klimaflyktninger i 2050 dersom man ikke får gjort noe med klimaendringene.
• Må løses sammen: Ved å gi fredsprisen til en klimakandidat kan Nobelkomiteen understreke at dette er en verdensomspennende krise som verden må løse ved samarbeid – altså «forbrødring mellom folkene» i Alfred Nobels testamente.

Dette kan tale imot:

• Testamentet: Diskusjonen om klima faller innenfor eller utenfor bestemmelsene i Nobels testamente har vært en gjenganger siden Nobelkomiteen rettet oppmerksomheten mot temaet i 2004 og 2007, med tildelingen til kenyanske Wangari Maathai og til FNs klimapanel og USAs tidligere visepresident Al Gore.
• Manglende gjennombrudd: Internasjonalt er det få politiske gjennombrudd å spore.
• Forskere uenig: Selv om ekspertmiljøer enige om at det har gått fra vondt til verre når det gjelder tilstanden for kloden, stilles likevel spørsmålet: henger klima og fred sammen? Kan man si at klima fører til konflikt og dermed fravær av fred? Finnes det konkrete konflikter som er utløst av klimaproblemer? Det internasjonale forskningsmiljøet er fortsatt delt i svarene.
• Gallionsfigurer?: Kjente klimaaktivister som Greta Thunberg og nå David Attenborough. Gjør de noe annet enn å sette søkelyset på problemet og skape et bredt engasjement og forståelse for saken? Flere har dessuten ment at tonen i klimadebatten som blant andre Thunberg står for, er polariserende.

100 år siden Nansen

I 1922 ble den norske polarhelten Fridtjof Nansen tildelt Nobels fredspris for sin ledende rolle i forbindelse med tilbakesendelsen av krigsfanger og hjelp til russiske flyktninger under den store sultkatastrofen.

Nansen var da Folkeforbundets – FNs forløper – første høykommissær for flyktninger.

100 år senere er problematikken fortsatt der.

Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til 7,2 millioner mennesker har måttet flykte fra landet. 6,9 millioner er flyktninger i eget land. Krigen har ført til Europas største flyktningstrøm siden andre verdenskrig. I tillegg er det fremdeles mange uløste og langvarige flyktningproblemer en rekke steder i verden.

En av de viktigste aktørene på området er FNs høykommissær for flyktninger, altså Nansens etterfølger.

Spesielt den nåværende høykommissæren Filippo Grandi er tydelig i sine budskap. Både hvilket ansvar enkeltand har og hvilket ansvar andre land har for å vise solidaritet. FNs høykommissær for flyktninger har fått prisen to ganger før, i 1954 og 1981. Andre flyktning- og hjelpeorganisasjoner, som Røde Kors, har også fått fredsprisen for sitt arbeid.

Hvis Nobelkomiteen ønsker å belønne noen som arbeider for å hjelpe verdens fordrevne, er symbolikken ekstra stor i år.

Ikke deres år i år?

I et år hvor afghanske kvinner protesterer mot å miste sine rettigheter til tross for at de blir banket opp av Taliban-soldater, og iranske kvinner kaster hijaben og klipper håret i sinne mot det religiøse prestestyret og deres moralpoliti, kunne Nobelkomiteen valgt å gi dem sin støtte.

Både afganske og iranske kvinneaktivister pleier å være godt representert på listene til Nobelkomiteen. Også saudiarabiske kvinneaktivister har vært foreslått de siste årene.

Men i en verden hvor Russlands handlinger og trusler overskygger det meste, er en pris til modige kvinner undertrykket av mannsdominerte regimer trolig «satt på vent».

I India pekes det på at det går feil vei med demokratiet, med statsminister Narendra Modis hindunasjonalisme mens den muslimske befolkningen blir mer og mer marginalisert. År etter år pekes det på forsømmelsen av Nobelkomiteen aldri gav prisen til Mahatma Gandhi.

Spørsmålet er om det finnes sterke nok navn som kan stå som et eksempel på kampen for demokratiet, ikke bare i India, men flere steder i verden.

De siste årene har også en rekke demokratiaktivister i Hongkong vært nominert, i takt med at frihetene i finansbyen har forsvunnet etter påtrykk fra Kina. Også undertrykkelsen av den muslimske folkegruppen uigurene har vist seg gjennom navn sendt inn til Nobelkomiteen.

I tillegg vokser bekymringen over Kinas ønske om «gjenforening» med Taiwan. Før nevnte utenriksminister Simon Kofe trakk seg fra FNs havrettskonferanse i protest mot Kinas blokkering av Taiwans representanter fordi Kina står på at det finnes kun ett Kina.

Nobelkomiteen vet hva som venter hvis de utfordrer Kina med en pris til en kinesisk menneskerettighet- eller demokratiforkjemper. Eller det som kan tolkes som en anerkjennelse av Taiwan.

Spørsmålet er om det er i år Nobelkomiteen ønsker å utfordre den asiatiske supermakten, når Kina trengs for å stagge Russland?