NRK Meny
Normal

Dette er Dmitrij Medvedev

Dmitrij Medveved er den første lederen på tiår uten fortid i KGB eller kommunistpartiet - og den yngste siden tsar Nicolas II i 1894.

Dmitrij Medvedev
Foto: Mikhail Klimentjev / Scanpix/Reuters

Da Dmitrij den 7. mai 2008 avla eden som Russlands president, var en det en historisk begivenhet.

For andre gang i russisk historie ble det gjennomført en demokratisk maktoverføring fra en leder til den andre - uten at det enten gikk gjennom arv eller var avgjort i de indre rom i Kreml.

Slik Putin var plukket ut av forgjengeren Borris Jeltsin, slik er også Medev plukket ut Putin. Men de var begge valgt gjennom valg - som ikke var lytefrie, men som var uten omfattende fusk.

President Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev

Innsettelsen av Dmitrij Medvedev som president ble feiret sammen med den avtroppende presidenten og påtroppende statsministeren, Vladimir Putin.

Foto: Vladimir Rodionov / AP

Så mot Vesten

Dmitrij Medvedev er født i St. Petersburg 14. september 1965, da med navnet Leningrad. Også under sovjettiden, var dette en av de mest vestvendte av sovjetiske byer.

Medvedev vokste opp i en liten og trang leilighet i en forstad til St. Petersburg - i en typisk sovjetisk grå monsterblokk og gikk på grunnskole nummer 350.

Til tross for at faren Anatoly var var professor ved det tekniske universitet i byen og moren Yulia også underviste, var det smått med penger, har presidenten fortalt om sin oppvekst.

Dmitrij er ekteparets eneste barn. Som tenåring drømte han om Vesten - ikke å flykte dit - men å få ha tilgang til kulturen han og vennene beundret.

De drømte om jeans og hørte på vestlig rock. Favorittbandene var Deep Purple, Led Zeppelin, Pink Floyd og Black Sabbath, hvis kopier av platene var ervervet dyrt på svartebørsmarkedet for hardt oppsparte penger.

Det var derfor et stort øyeblikk - også for presidenten - da Deep Purple opptrådte i Moskva - i samme sal som det mektige sovjetiske kommunistpartiet pleide å avholde sine årlige kongresser.

Anledningen var 15-års jubileet til det statseide russiske olje- og gassselskapet Gazprom. Og det var en lykkelig president man kunne se på tribunen, hvor han opplevde sine ungdomsfavoritter.

Foreldrene ønsket at sønnen skulle bli realist og vitenskapsmann, men Medvedev var klar på at han ønsket å studere jus. I 1990 var han ferdig, både med den ordinære jusutdannelsen og doktorgraden ved Leningrads statsuniversitet.

Under studiene tok han strøjobber som gatefeier og byggearbeider, for å klare seg økonomisk.

Svetlana Medvedev

Fru Svetlana er en synlig presidentfrue - på enkelte områder som mote og kunst.

Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Han giftet seg med Svetlana, som han hadde holdt sammen med siden ungdomsdagene. De har en sønn, Illya, som ble født i 1996.

Da han var 23 år, valgte han å døpe seg i den russisk-ortodokse kirke. Han beskriver det som et personlig valg han følte var viktig.

Inn i politikken

Dmitrij Medvedev startet å undervise på det samme universitetet han gikk ut av og ble professor samtidig som han engasjerte seg i politikken i hjembyen.

Han har aldri vært medlem av noe parti - heller ikke partiet Det forente Russland som han stilte som presidentkandidat for. Han misliker politiske merkelapper og mener ideologi bare er til skade.

Hans politiske mentor var hans tidligere professor Anatoly Sobchak.

Sobchak var tydelig på sine demokratiske verdier og sin liberale tenkning, og ble en fremtredende stemme etter hvert som Mikhail Gorbatsjovs perestrojka tok tak.

Vi vet godt at ingen ikke-demokratiske land har oppnådd virkelig velstand av den enkle grunn: Frihet er bedre enn ikke frihet.

President Dmitrij Medvedev

Professoren ble - med Medvedevs hjelp - valgt inn i forsamlingen som skulle forfatte den nye russiske grunnloven etter Sovjetunionens oppløsning. Medvedev bistod professoren også i hans neste valgkamp, i det første direktevalget av borgermester i St. Petersburg i 1991.

Anatoly Sobchak

Anatoly Sobchak ble både Putins og Medvedevs politiske mentor.

Foto: DMITRY LOVETSKY / AP

Sobchak ble valgt med overveldende stemmetall. Det var også i dette valget folket avgjorde at Leningrad skulle ta tilbake sitt gamle navn.

Medvedev fulgte Sobchak inn i byadminstrasjonen, i tillegg til at han fortsatte å undervise på universitetet.

En av oppgavene Medvedev fikk ansvaret for, var å se på muligheten for å skaffe byen inntekter i samarbeide med private interesser. Dette var en nøkkelperiode i oppbyggingen av Russland etter kommunismens fall og utstakingen av ny økonomisk politikk.

Blant annet fikk de etablert Russlands første Coca-Cola-fabrikk - ett av de fremste vestlige symbolene - i St. Petersburg i 1995.

Møtet med Putin

Medveved fungerte også som juridisk ekspert for byens komite for utenrikssaker. Denne komiteen ble ledet av Vladimir Putin, og de fant tonen tross sine ulike bakgrunner. Putin var et produkt av den kommunistiske tiden og med en fortid i KGB - og mer fjernt fra Medvedevs vestlige orientering.

Men de har holdt sammen siden.

Da Putin i 1992 ble anklaget for korrupsjon i forbindelse med blant annet utdeling av eksportkvoter for olje og metall, og snusk i forbindelse med en matprodusent-avtale, satt Medvedev i granskingskommisjonen som fant anklagene grunnløse.

Putin ble etter hvert hentet til Moskva av president Borris Jeltsin. Medvedev på sin side gikk igang med å bygge opp sin egen advokat- og konsulentvirksomhet i St. Petersburg, blant annet med privatisering av tidligere statselskaper.

Deres felles sjef Sobchak hadde gått av som borgermester, og var selv inkriminert for personlig berikelse. Da han døde av hjerteattakk i 2000, gråt selv Putin - som ikke er kjent for å vise følelser - i begravelsen.

I det post-kommunistiske frislippet av økonomien, var det til dels bonanza-tilstander og i 1999 ble anklagene om snusk rettet også mot Medvedev, som måtte trekke seg fra ett av selskapene han ledet.

Video Medvedev bakgrunn

Video: Dette står Medvedev for.

Til Moskva

På samme tid ble Vladimir Putin utnevnt til statsminister av president Jeltsin, og senere fungerende president.

Da Jeltsin pekte på Putin som sin etterfølger, kontaktet Putin Medvedev og bad han komme til Moskva. Han ønsket at den yngre mannen skulle lede valgkampanjen i det kommende presidentvalget.

Medvedev kom og ble utnevnt til assisterende stabssjef for statsministeren. Da Putin ble president, steg Medvedev i gradene. Han regnes som en god adminstrator og lojal til dem han er satt å tjene.

Han har hatt posisjoner som stabssjef for presidenten og første visestatsminister med omfattende velferdsprogrammer som ansvarsområder Han har også vært styrenestleder og styreleder i mektige Gazprom. To ganger har han ledet Putins presidentvalgkamper, begge med stor suksess.

Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin

Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin har et nært politisk forhold - tross sine ulike utgangspunkt.

Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Kronprinsen

Dillemmaet kom da Putins andre presidentperiode gikk mot slutten. Etter konstitusjonen - som deres tidligere læremester Sobchak hadde vært med og forfattet - kan en president sitte kun to perioder.

Russland var igjen blitt et land å regne med, økonomien var på vei oppover igjen, man hadde fått bukt med det verste av lovløsheten som hadde herjet, man markerte sine interesser internasjonalt og Putins popularitet var på topp - selv om Vesten kritiserte deler av utviklingen.

Putin ble av enkelte leire oppfordret til å bli sittende. Men han valgte å følge konstitusjonen.

I stedet - i sitt siste år som president - la han opp til en uformell presidentkonkurranse mellom Medvedev og forsvarsminister Sergei B. Ivanov.

I tiden som fulgte, var det ingen som visste hvem av dem han virkelig foretrakk som sin etterfølger. Iganov hadde i likhet med Putin bakgrunn fra KGB under sovjettiden og stod for en mindre liberal linje enn Medvedev.

Deler av byråkratiet i Kreml og bymyndighetene i Moskva satte igang en offentlig kampanje til fordel for Medvedev, hvor de fremhevet hans juridiske bakgrunn og hans liberale verdier.

Medvedev hadde maktet å holde seg unna de to leirene som regjerte i Kreml, de med KGB-bakgrunn som Putin og de med beina i Jeltsin-æraen og ble således regnet som politisk spiselig for ulike leire.

Medvedev fremhever personlig og økonomisk frihet for den enkelte. Han er imot statskontroll der det ikke er nødvendig, og mener at markedsstyring utenom vitale sektorer, er det beste. Han fremhever demokratiske verdier som ytringsfrihet og politisk valgfrihet.

Byttehandel

Putins svar falt på en pressekonferanse i starten av 2008.

Der satt partilederne for fire mindre partier sammen med president Vladimir Putin som representerte Det forente Russland. Medvedev var også til stede.

En av partilederne åpnet med å si at Dmitrij Medvedev var deres kandidat foran det kommende presidentvalget. Putin la til at han sluttet seg til dette.

Det var det hele.

Dagen etter kom Medvedevs takk. Han sa at hvis han ble valgt til president, ville han utnevne Vladimir Putin som statsminister.

Begrunnelse var at det var viktig å fortsette på kursen som ble staket ut på slutten av 1990-tallet. Han trakk fram faktor som fattigdom på landsbygda, gjenoppbyggingen av utdanningssystemet og ikke minst intern stabilitet.

Og han holdt ord.

Medvedev ble valgt til president med like stor stemmeandel som Putin. Og i det han inntok presidentkontoret etter edsavleggelsen 7. mai 2008, ble Putin utevnt som ny statsminister.

Enkelte hevder å vite at det skal eksistere en pakt mellom Putin og Medvedev, og at konkurransen med Ivanov bare var spill for galleriet. Men ingen har klart å bevise det.

I skyggen av Putin

Det som har blitt klart i de to årene som er gått, er at Medvedev ikke er blitt en viljesløs nikkedokke, men har klart å bli synlig i utkanten av Putins skygge.

Men han har ikke blitt den liberale reformatoren mange - kanskje urealistisk - håpet han ville bli.

Medvedev har en annen stil enn forgjengeren, han er av refleks mer vestvendt, har mer sansen for grunnleggende demokratiske rettigheter. Men politikken har mer eller mindre vært den samme.

Noe annet var kanskje ikke å vente så lenge Putin styrer fra statsministerkontoret - selv om Medvedev selv hevder at statsministeren styrer økonomien og presidenten utenrikspolitikken og innenrikspolitikken og er øverstkommanderende for landets væpnede styrker.

Det er det ingen som tror på - heller ikke russerne selv. Det er Putin som er sjefen - egentlig.

Man har også sett en utvikling hos Medvedev - til det tøffere. Der har han noe felles med sin kollega på den andre siden av Atlanteren - USAs president Barack Obama - som også stadig inntar en tøffere tone overfor sine motstandere for å vinne kampene enten det er hjemme eller ute.

Medvedev har vært svært krass overfor tidligere sovjetrepublikker som ønsker å knytte seg for mye til Vesten, som Ukraina. Han inntok den harde linje overfor Georgia under konflikten om Sør-Ossetia, og i et taktisk utspill dagen etter at det amerikanske presidentvalget var avgjort, truet han med å utplassere russiske raketter på grensen til Polen - hvis ikke USA oppgav sitt omstridte rakettskjold.

Etter det siste terrorangrepet i Moskva, svarte han først - kanskje på refleks - at grunnleggende rettsprinsipper måtte fortsatt gjelde. Etter at statsminister Putin offentlig lovet å knuse terroristene og det uten nåde, strammet også Medvedev til språkbruken.

OBAMA-MEDVEDEV

Undertegningen av ny nedrustningsavtale sammen med Barack Obama.

Foto: JEWEL SAMAD / AFP

Men det er nå han som i stor grad fronter Russland utad. Det er han som deltar på de store møtene, og det er han som undertegner viktige avtaler.

Men det er fortsatt usikkert hvem som er president i neste periode. Medvedev har sagt at han tenker å stille til gjenvalg. Mens Putin på sin side ikke utelukker at han - etter hvileperioden som statsminister - kan ha lov til å stille igjen for en tredje periode.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt