Ingen historisk delelinje-avtale klar

Juristene norsk og russisk UD har forhandlet til like oppunder besøket om den norsk-russiske delelinjen i Barentshavet . Men det må et mirakel til om det skal skje et gjennombrudd, selv om tonen er positiv.

Blir en avtale

Den uløste grensekonflikten i Barentshavet har ligget som en skygge over de norsk-russiske forbindelsene i snart fire tiår.

I vinter har utenriksministrene fra begge land uttrykt seg såpass positivt om forhandlingene at mange begynte å håpe på at en avtale kunne være klar til president Dmitrij Medvedevs besøk.

Men det går ikke, selv om russerne for lengst har gått med på at en avtale må bygge på prinsipper fra internasjonal havrett, ikke noen form for norsk-russisk samstyre.

En avtale om delelinjen, er en forutsetning for å starte leting etter olje og gass i denne delen av Barentshavet.

Men samtidig er det ikke noe stort behov for nye felt på kort sikt, så det er ingen av landene som har sterke interessegrupper som presser på for å få til en avtale.

• Les: Tror på gråsoneavklaring
• Les: Tror på gråsoneavklaring
• Les: Støre: – Delelinjeavtalen kommer

Likevel – den regjeringen som løser delelinjeknuten vil garantert bli husket for det, og det vil helt sikkert være positivt for samarbeidesklimaet.

Ingen store avtaler, flere små

Fra norsk side hadde en håpet å kunne undertegne en ganske så unik avtale om grensepassering i nord.

• Les: Åpner for visumfri norsk-russisk sone

I prinsippet er landene helt enige om innholdet, men «tekniske forhold» på russisk side gjør at den ikke blir helt klar.

Dermed ligger det ikke an til at Medvedevs statsbesøk i Norge blir husket for en enkelt sak.

Presidenten og statsminister Jens Stoltenberg vil undertegne en felleserklæring, og flere mindre avtaler vil bli undertegnet av norske statsråder. Blant annet får vi avtaler om metereologi, utdannings- og forskningssamarbeid, justissamarbeid og samarbeid om utnytting av gass som biprodukt av oljeutvinning.

• Les: Dette skjer under Medvedevs besøk

Sjtokman

Den norsk-russiske samarbeidet i utbyggingsselskapet Shtokman Development AG, er det største enkeltstående næringslivsprosjektet våre to land er sammen om.

I februar ble det vedtatt å utsette beslutningen om videre investeringer til 2011, og nå tror mange det spøker for hele prosjektet.

Grunnen er at skifergass er i ferd med å utkonkurrere flytende naturgass (LNG) på en del viktige markeder, blant annet det amerikanske.

LNG skulle etter planen utgjøre halvparten av første fase i Sjtokman-utbyggingen. Dersom Sjtokman blir stående igjen som et rent rørledningsprosjekt, er det mulig at russerne velger økt satsing på de rent russisk-drevne gassfeltene i Jamal i Sibir i stedet.

Statsminister Vladimir Putin sa sist helg at det blir noe av Sjtokman, men så lenge ikke det motsatte er vedtatt, kan han vanskelig si noe annet.

• Les: Alt om Sjtokman-utbyggingen

Uansett, Norge og Russland har samme utfordring når det gjelder endringene i gassmarkedet som følge av skifergass. Forventning om lavere priser og nye produsenter gjør at begge lands ledere må tenke nytt.

(Artikkelen fortsetter under kartet.)

Godt naboskap

Det er ingen akutte konflikttemaer i forholdet mellom Norge og Russland. Det russiske forsvaret er riktignok mer synlig enn det var under president Jeltsin på 1990-tallet.

Det gjelder ikke minst fly- og ubåtaktivitet i nord.

Men det skyldes først og fremst bedre råd til øvelses- og markeringstokt, ikke endret oppfatning av Norge eller trusselbildet i nord.

For Norge er det viktig å håndheve suvereniteten over Svalbard og i havområdene rundt. Det har vært episoder i forhold til russiske skip i Fiskevernsonen, men ikke større enn at de ganske greit har latt seg håndtere poltitisk.

President Dmitrij Medvedev er, ideologisk sett, en mer «vestvendt» politiker enn Vladimir Putin. Han og statsminister Jens Stoltenberg vil ikke ha problemer med å finne tonen.

Men altså; ingen bautasteiner i form av viktige avtaler blir nedfelt under dette besøket.