Dette blir annerledes for verden med Biden som president

Amerikanske presidenter har en unik posisjon i verden. De leder både verdens mektigste stat og har vært beskyttere av det internasjonale systemet slik det har vært bygget opp siden Den andre verdenskrig.

For Donald Trump var det kun det første som gjaldt. Han styrte USAs utenrikspolitikk med et mål for øye: Hva som kunne tjene USAs interesser slik han og hans medarbeidere definerte det.

Det ga noen suksesser. Europeiske allierte betaler mer til Nato, han satt seg i respekt i Kina, de fikk til en avtale mellom Israel og tre arabiske land, for å nevne noe. Men prisen var høy, særlig for mange av europeiske allierte som ble usikre på hvor de hadde USA. Mye av dette kommer nå til å endre seg.

Forholdet til Europa

Diplomater og forsvarsfolk har ofte understreket at samarbeidet med USA aldri har vært tettere. Men den politiske usikkerheten har vært stor, særlig i europeiske stormakter som Frankrike og Tyskland. Frankrikes president Emmanuel Macron forsøkte å skape et godt forhold til USA gjennom Trump uten at det bar særlige frukter.

Tyskland og Angela Merkel har hatt et stadig kaldere forhold til USA under Trumps lederskap. For de små landene var det særlig det at det ble trukket i tvil om Nato-land skal hjelpe hverandre i krig, som var det mest alvorlige.

Joe Biden har vokst opp i den kalde krigens skygge og mange i Europa venter nå på en ny og mer forsonlig politikk.

Internasjonalt samarbeid

Trump brydde seg lite om internasjonale institusjoner og samarbeid. Han slagord var «America First». Det gjorde for eksempel at han trakk USA ut av Parisavtalen om klima, at han planlegger å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon. Begge disse tingene kan vi vente at Biden gjør om på.

Klima blir en hovedsatsing. Det kommer til å skje både i USA og internasjonalt. De vil kunne skape et helt annen driv i internasjonal klimapolitikk. Et av grepene han muligens vil gjøre, er å utpeke en kjent politikere til å koordinere USAs innsats.

USAs allierte håper at USA også vil gå bredere inn i internasjonale organisasjoner og institusjoner. Det er ikke slik at Trumps kritikk av disse har vært uten grunnlag. Men når USA trekker seg tilbake, så står ikke verden stille. I stedet har land som Kina og Russland fått større spillerom og har kunnet øke sin makt og innflytelse

Midtens rike

Biden arver en handelskrig med Kina. Trump har i slutten av sin periode gått inn på en hard linje mot Asias voksende stormakt. De fleste forventer at Biden kommer til å fortsette denne politikken. Det er støtte i begge partier for å føre en mer konfronterende politikk.

Kina utfordrer USAs hegemoni i Stillehavet og dette blir en av Bidens store utfordringer. Han bør kjenne dette godt fordi denne vendingen mot Asia begynte allerede under president Barack Obama da han var visepresident.

Men det er ventet at Biden kommer til å vektlegge menneskerettigheter annerledes, for eksempel kan vi forvente at det blir større fokus på Kinas behandling av den muslimske uighur-minoriteten. Situasjonen i Hongkong kan også bli tema.

Trumps allierte

Det er i Midtøsten noen av Trumps viktigste støttespillere internasjonalt kommer fra. Trump har vært populær i Israel, Saudi-Arabia og golfland som De forente arabiske emirater. Mye av det handlet om et felles fiendskap mot Iran.

Trump trakk USA ut av avtalen som skulle hindre at Iran utviklet atomvåpen. Den avtalen var en av Barack Obamas største diplomatiske gjennombrudd. Da var Biden visepresident og han vil antakelig forsøke å gå inn i den avtalen. Men mye har endret seg siden denne avtalen, og det kan bli krevende forhandlinger.

Den israelsk-palestinske konflikten kommer neppe til å bli prioritert av Biden i første omgang, selv om han kommer til å bli presset av venstresiden i partiet sitt til å prioritere dette.

Hva med Russland?

Kanskje det største spørsmålet er hvordan forholdet blir til Russland og Ukraina. Russland spilte en kontroversiell rolle da Trump ble president og det har preget presidentperioden hans. Samtidig har USA også innførte tøffe sanksjoner mot Russland under Trump. Biden har brukt sterke ord og kalt Russland en «motstander».

Biden var også svært aktiv i Ukraina-krisen i sin tid som visepresident. Den endte med at Russland invaderte Ukraina og annekterte Krim-halvøya. Bidens politikk overfor begge disse landene kommer til å følges med argusøyne.

En hel verden venter nå på hva USA vil gjøre. Men USA kommer til å være mest opptatt av USA i tiden framover. Selv om Biden fikk rekordhøy oppslutning i presidentvalget, er splittelsen i USA dyp.

Trump viser ingen tegn til å innrømme at han har tapt valget, mye av landets energi vil vende seg innover heller enn utover den første tiden etter at Biden har blitt USAs 46. president.