Det såkalte kalifatet er over. Men trusselen fra det fortsetter

Lørdag morgen kom nyheten mange har ventet på: Det såkalte kalifatet er over – i hvert fall territorielt.

Idet IS ble drevet ut av siste rest av landsbyen Baghouz i det østlige Syria, ble en fem år lang militær kamp for å gjenerobre områdene gruppen tok, erklært ferdig.

Erklæringen kom først på Twitter, der talsmann Mustafa Bali for den amerikansk-støttede, kurdiskdominerte militsen Syriske demokratiske styrker (SDF) skrev: «Vi erklærer total eliminering av det såkalte kalifatet, og 100 % territorielt nederlag for IS. På denne unike dagen minnes vi de tusenvis av martyrene som har gjort seieren mulig.» At seieren sammenfaller med at kurderne feirer Nawroz, starten på et nytt år, gjør den ekstra symbolsk.

Men spørsmålene er ennå mange: Hva betyr denne seieren? Vil det si at IS ikke lenger er en trussel? Og hvor er IS-leder Abu Bakr al Baghdadi?

Hva betyr kunngjøringen?

Det er liten tvil om at dette er en betydelig symbolsk seier for dem som har kjempet mot IS i fem år. I 2014 strakte den såkalte Islamske staten seg over et digert område i Syria og Irak, bebodd av mellom åtte og ti millioner mennesker. Den tiltrakk seg tusenvis av jihadister fra hele verden, deriblant Norge.

På noen få år har hele området blitt gjenerobret. Utfallet var kanskje uunngåelig gitt styrkeforskjellen militært, men krigen har hatt en høy pris, både for soldatene som har kjempet den, og for sivile som har vært fanget i den.

De siste månedene har kampen vært sentrert rundt det siste IS-kontrollerte området i Baghouz i Syria ved den irakske grensen. Motstanden har vært tøff, og den siste kampen tok mye lenger tid enn ventet.

Hvorfor tok kampen om Baghouz så lang tid?

Flere ganger den siste måneden har SDF uttalt at det bare er snakk om noen dager før de vil erklære seier. Gang på gang er det blitt utsatt.

Selv om IS mot slutten bare kontrollerte et område på noen hundre kvadratmeter, ga de tøff motstand, med snikskyttere, miner og bilbomber.

I tillegg kom flere titusen sivile – langt flere enn ventet – ut av området. Mange av dem var IS-koner og barn. Av den grunnen måtte SDF flere ganger ta pause i offensiven. Av de over 60 000 menneskene som kom ut av restene av «kalifatet» siden januar, var rundt 10 prosent jihadister som overga seg.

Betyr dette slutten på IS i regionen?

Nei. Vi ser allerede tegn til at IS vender tilbake, dog i den formen de hadde helt i begynnelsen, der de opererer mer som en geriljagruppe. De står bak kidnappinger, skyteepisoder og selvmordsbombinger i mange områder de har blitt drevet ut av i løpet av de siste par årene.

Dessuten er de ennå mange: Amerikanske myndigheter anslår at det er mellom 15 000 og 20 000 IS-krigere i regionen; en FN-rapport legger antallet på mellom 14 000 og 18 000. En del av disse skal være sovende celler, som kan bli aktivert når tiden er moden.

IS-krigere som klarte å ta seg ut fra siste rest av «kalifatet» før det raknet, har allerede gjenetablert seg i tidligere trygge havner i Irak.

Det amerikanske forsvarsdepartementet advarte nylig om at IS kan gjenvinne territoriell kontroll over noen områder i løpet av bare noen måneder, hvis ikke presset på dem opprettholdes.

Og ifølge en nylig publisert FN-rapport, stod IS for flertallet av angrepene i Irak og Syria i siste halvår av 2018 – dette til tross for at irakske myndigheter allerede hadde erklært seier over dem.

Kampen mot IS er ikke bare en territoriell, militær kamp, det er også en politisk og ideologisk kamp. I de to førstnevnte har man sett stor fremgang, men i de to sistnevnte har fremgangen vært mindre.

IS vokste som følge av politiske kriser og krig i både Syria og Irak, og ingen av delene er foreløpig løst.

Hva med trussel fra IS internasjonalt – er den over?

Den er neppe over.

FN-ekspertene som fremla sin rapport til FNs sikkerhetsråd i forrige måned, sa at IS og grupper som har sverget troskap til dem, «fortsetter å stå bak den største og mest resurssterke internasjonale terroristtrusselen.»

Denne trusselen blir trolig ikke mindre av at IS-krigere kom fra over 40 land: en del av disse er i kurdisk varetekt nå, og de færreste av deres hjemland ønsker dem tilbake. Men mange er fortsatt på frifot.

Og ulike etterretningstjenester har sagt at støttespillere i Vesten kan være i ferd med å planlegge nye angrep.

For igjen: trusselen fra IS er ideologisk, ikke kun militær, og mens man har hatt fremgang med det siste, er fremgangen med det første ikke like klar.

I tillegg forblir en rekke grupper som har sverget troskap til IS – fra blant annet Jemen, Nigeria, Filippinene og Afghanistan – en trussel.

Hvor er IS-leder Abu Bakr al Baghdadi?

Ingen vet, men amerikanske myndigheter tror at han befinner seg i Irak.

Hva med gjenoppbyggingen av områdene IS kontrollerte?

Store deler av områdene som IS-kontrollerte, har store ødeleggelser. Dette gjelder spesielt byer som Raqqa og Mosul, men også på mindre steder og i landsbyer ligger hele nabolag i ruiner.

Gjenoppbyggingen vil ta lang tid og koste mye: mer enn syriske og irakske myndigheter vil klare på egen hånd, og vi ser at gjenoppbyggingen på steder som ble gjenerobret for flere år siden, går svært sakte. Dette kan bli et problem.

Manglende rehabilitering – både fysisk og mentalt – av steder og lokalsamfunn som har gjennomlevd IS-styre og krig, gir potensielt grobunn for mer radikalisering på sikt.

Hva har IS’ sitt militære nederlag å si for krigen i Syria?

Den begrenser én av aktørene i krigen, slik at krigen nå består av tre interne hovedaktører (pluss en rekke regionale og internasjonale):

Syriske myndigheter, kurderne og opprørerne i Idlib-provinsen, hovedsakelig Hayat Tahrir as Sham. Det er trolig at krigen kommer til å gå inn i en ny fase.

Selv om flesteparten av de 2000 amerikanske soldatene i nordøstlige Syria trekkes ut etter IS’ territorielle nederlag, kommer rundt 400 til å bli værende. Likevel kan redusert amerikansk nærvær sette kurderne i en uviss situasjon, både i forhold til Tyrkia og i forhold til sentralmyndighetene i Damaskus.