Skal være fremskritt i våpenhvilesamtalene: – Meldingene er positive

Det er TV-stasjonen Al-Qahera som meldte nyheten mandag formiddag. Stasjonen har forbindelser til Egypts etterretningstjeneste. Den siterer en kilde, som sier det jobbes mot en avtale før den muslimske fastemåneden Ramadan.

Opplysningene er ikke bekreftet av andre kilder,

Mye er fremdeles uklart når det gjelder hvor langt forhandlerne i Kairo er kommet. Representanter fra Egypt og Qatar er til stede. Qatar representerer Hamas, siden Israel ikke vil møte Gazas ledere direkte.

Israels delegasjon vil ikke komme nå.

Mye skal på plass før partene er enige om en våpenhvile:

• Israel krever at gisler frigis.
• Hamas krever at palestinske fanger løslates i bytte for gislene.
• Hamas krever at palestinere må få dra til hjemmene sine nord på Gazastripen.
• Kampene må stanses.
• Grensene må åpnes for nødhjelp og matvarer.

En høytstående Hamas-tjenestemann tror at en avtale for å løslate gisler kan komme i stand først i begynnelsen av Ramadan, altså noen dager etter 10. mars, ifølge den israelske avisen Haaretz.

Egyptiske og qatarske tjenestemenn i Kairo er usikre på om samtalene kan gjennomføres, blant annet fordi Hamas-lederen i Gaza Yahya Sinwar ikke er å få tak i.

Han har tidligere gitt Hamas' representanter beskjed om å ikke være for snar med å undertegne en avtale, ifølge den israelske avisen.

Positivt, men ...

– Meldingene om fremgang er positive, sier forsker ved PRIO, Jørgen Jensehaugen til NRK:

– Samtidig ser vi at Israel stiller krav om at Hamas legger frem en liste over hvilke gisler som lever og hvilke som ikke lever, fortsetter han.

Israel boikottet våpenhvilesamtalene i Kairo i går. Det etter at Hamas avviste kravet om å legge frem en fullstendig liste over gislene.

Hamas hevder at de israelske gislene er spredd hos flere familier, og at det derfor er vanskelige å ha oversikt over dem.

– Hamas burde ha kunnet skaffe seg en oversikt over hvor gislene er nå flere måneder etter 7. oktober, men vi kan heller ikke være sikre på om de vet dette, mener Jensehaugen.

USA øker presset

USAs visepresident Kamala Harris kom med tydelige krav til Israel i natt og ba om en umiddelbar våpenhvile.

– Folk i Gaza sulter. Forholdene er umenneskelige, og vår felles medmenneskelighet tvinger oss til å handle, sa Harris.

– Den israelske regjeringen må gjøre mer for å øke bistandsstrømmen betraktelig. Det finnes ingen unnskyldninger, la hun til.

Harris' uttalelser er blant de krasseste hittil fra en høytstående leder i den amerikanske regjeringen som har oppfordret Israel til å bedre forholdene i Gaza.

– Hamas hevder at de ønsker våpenhvile. Det ligger en avtale på bordet. Og som vi har sagt, Hamas må gå med på den avtalen. La oss få en våpenhvile. La oss forene gislene med familiene sine, og la oss sørge for umiddelbar hjelp til befolkningen i Gaza, avslutter Harris.

Møte i Det hvite hus

I kveld skal den israelske ministeren Benny Gantz møte visepresident Kamala Harris i Det hvite hus.

Gantz ble tatt inn statsminister Benjamin Netanyahus krigskabinett etter at Hamas angrep Israel 7. oktober.

At det er Gantz som kommer og ikke Netanyahu er interessant, sier Midtøsten-forskeren:

– Det kan tyde på at det er en eller annen splittelse i den israelske regjeringen. Det er heller ingen hemmelighet at Netanyahu ikke er så godt likt i Det hvite hus.

Selv om USA øker det retoriske presset med skarpere ordbruk nå, påpeker Jensehaugen at Biden-administrasjonen fortsetter å forsyne Israel med våpen, samt fortsetter å legge ned veto i Sikkerhetsrådet.

– Det store spørsmålet er hvordan USA går fra dette retoriske presset til et politisk press. På et eller annet tidspunkt må verdenssamfunnet komme til at dette ikke går lenger og at nå har Israel gått for langt i Gaza.

Krisen blir stadig verre

Etter fem måneder med krig betegnes den humanitære situasjonen på Gazastripen som katastrofal.

Israel, som etterforskes av FN-domstolen for brudd på FNs folkemordkonvensjon, begrenser mengden nødhjelp som slipper inn i området.

Ifølge palestinske helsemyndigheter har barn begynt å sulte i hjel.

Ifølge FN står hver fjerde innbygger i Det palestinske området ved randen av hungersnød.

Til nå er 30.534 palestinere registrert drept og 71.980 er såret i israelske angrep siden 7. oktober, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er over 70 prosent av ofrene barn og kvinner.

Tallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men FN har konkludert med at de palestinske myndighetenes tall på drepte har vært troverdige i tidligere konflikter.

Israel hevder på sin side å ha drept 13.000 Hamas-soldater siden 7. oktober.

Hør URIX, utenriksredaksjonens podkast om fiendene som ble venner.