Derfor er det bråk i Jerusalem

Hvorfor er det bråk i Jerusalem?

Bakgrunnen for bråket er 70 palestinske familier som risikerer å bli kastet ut av hjemmene sine.

En israelsk domstol har nemlig bestemte at fire palestinske familier i Øst-Jerusalem skal kastes ut. Eiendommene deres kan bli overtatt av israelske bosettere, som hevder at deres familier eide dem før opprettelsen av Israel i 1948.

Her konfronteres en av bosetterne av en palestinsk kvinne:

Ifølge israelsk lov kan jøder som kan bevise eierskap til boliger før 1948, få dem tilbake. Den samme retten gjelder ikke de over 700.000 palestinere som ble drevet på flukt i det de kaller «al-Nakba», eller «katastrofen», etter at Israel ble opprettet.

– Alle verdens jøder kan reise til Israel og bosette seg der, men en palestiner kan nektes å reise hjem etter for eksempel et studieopphold i utlandet.

Det sier Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal, assisterende direktør i Noref, Norsk senter for internasjonal konfliktløsning.

– Opptøyene i Jerusalem må sees i sammenheng med en systematisk marginalisering av palestinere i Øst-Jerusalem. Hvis du er palestinere født i Øst-Jerusalem, så bor du i staten Israel. Men du har ikke statsborgerskap. Du kan ikke stemme ved valg. Israel kan ta fra deg oppholdstillatelsen din når som helst. Du er rett og slett en annenrangsborger, sier Heian-Engdal.

De palestinske familiene, som har bodd i husene i Øst-Jerusalem i over 60 år, har på sin side lagt fram dokumentasjon på at de kjøpte eiendommene av Jordan. Jordan styrte Øst-Jerusalem fra 1948 til 1967. I tillegg har de fått støtte av FN til byggingen av hjemmene.

Men disse dokumentene har aldri blitt godkjent av Israel som har okkupert Øst-Jerusalem ulovlig siden 1967.

Mandag 10. mai skulle israelsk høyesterett avgjøre saken om utkastelsene, men har utsatt sin kjennelse på grunn av urolighetene i gatene.

Kan dette komme ut av kontroll?

– Absolutt, sier Heian-Engdal. Hun mener at opptøyene i gatene må sees på i et bredere perspektiv.

– Det vi ser er unge mennesker som har lite å tape. De har ikke sett en positiv utvikling i livene sine. Selv om Israel ser på Jerusalem som sin hovedstad, blir de palestinske områdene øst i byen bevisst nedprioritert. Skoler, sykehus, parker og de kommunale tjenestene er mye dårligere enn i Vest-Jerusalem, der israelske jøder bor. Dette skaper stor frustrasjon, som gjør at unge palestinere lettere blir radikalisert.

Bilder i sosiale medier viser israelsk politi slå palestinere med knyttnevene. De har også brukt stålkuler med gummibelegg. Palestinere har blitt skutt i hodet og overkropp med slike kuler. Det er brukt tåregass og sjokkgranater inne i AlAqsa-moskeen, som ansees for å være det tredje helligste stedet for muslimer.

I dag skulle tusenvis av ytterligående israelske nasjonalister marsjere gjennom øst-Jerusalem og palestinske områder for å feire Israels okkupasjon av bydelen i 1967. Men israelsk politi fikk stanset den planlagte marsjen i siste liten, i frykt for at den kunne eskalere situasjonen ytterligere.

Hvordan reagerer det internasjonale samfunnet?

FN har fordømt utkastelsene, som de mener er i strid med folkeretten.

– Den okkuperende makt kan ikke konfiskere privat eiendom i et okkupert område, sa talsmann for FNs menneskerettskommissær, Rupert Colville.

FN ber Israel avblåse alle tvangsutkastelser umiddelbart og mener at bosettingspolitikken til Israel kan være en krigsforbrytelse.

– Overføringen av en okkupants sivilbefolkning til okkuperte områder er forbudt i folkeretten og kan være en krigsforbrytelse, sier FN-talsmannen.

Kvartetten bak forhandlingene om fred mellom Israel og Palestina, USA, Russland, EU og FN, har uttrykt «dyp bekymring» over de voldelige sammenstøtene.

– Vi ser med stor bekymring på den mulige utkastelsen av palestinske familier fra hjem de har bodd i i flere generasjoner. Vi uttrykker vår motstand mot ensidige handlinger, som kun vil eskalere situasjonen i et allerede spent område, skriver de i en felles uttalelse.

Hva sier Israel til kritikken?

Statsminister Benjamin Netanyahu mener bestemt at Israel er i sin fulle rett til å fortsette byggingen i Øst-Jerusalem.

– Vi avviser på det sterkeste presset for ikke å bygge i Jerusalem. Dessverre har dette presset økt den siste tiden, sa Netanyahu i en tv-sendt tale.

De aller fleste land i verden anerkjenner ikke Jerusalem som Israels hovedstad. De mener statusen til den viktige byen må avgjøres i forhandlinger mellom israelere og palestinere.

Men USAs tidligere president Donald Trump brøt med denne enigheten og flyttet USAs ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.

– Jeg må også si følgende til alle de gode vennene våre: Jerusalem er Israels hovedstad, og akkurat som alle andre nasjoner bygger i deres hovedsteder, så har vi rett til å bygge i Jerusalem.

Netanyahu avviser kritikken om voldsbruken og sier at Israel er ansvarlig for å sikre ro og orden.

– Vi vil ikke akseptere noen form for ekstremistisk vold mot staten Israel – verken i Jerusalem eller andre steder, sier statsministeren.