Da muren falt i 1989, lød kommentarene på at Europas samling var kontinentets sjanse til å utfordre USA og Kina økonomisk.
Samtidig lå erkjennelsen der om at store forskjeller i rikdom historisk alltid var en kime til krig og uro. Og nivåforskjellen mellom øst og vest i levestandard var stor i 1989.
Proteksjonisme
Det fantes heller ingen økonomisk teori som kunne hjelpe på en retur fra statssosialisme til markedsøkonomi. Det eneste som syntes klart, var at inntektsutjevning måtte skje gjennom migrasjon; at fattige men godt utdannete østeuropeere fikk arbeid der kjøpekraften var: i vest.
Etter at EU ble utvidet i 2004 med 76 millioner mennesker, har motkreftene kommet i økonomisk tenkning i form av ideer om å begrense den østlige arbeidskraftens adgang i vest. Samtidig har "økonomisk patriotisme", før kalt proteksjonisme, på nytt blitt introdusert.
Det skjedde i fjor, både da italiensk kapital ville kjøpe Gaz de France og Gazprom ville kjøpe det britiske gassdistribusjonsselskapet Centrica.
Som et resultat av det siste nei, lukket president Vladimir Putin døren for vestlig eierskap på Stockmanfeltet.
EUs håp om at Russland skal vedta energicharteret til Unionen, fremstår som naivt i lys av EU-statenes egne reservasjoner mot å slippe Gazprom til på egne naturressurser.
Fattigdom
Slik er nyttårsbildet i det Europa som møter de to fattigste EU-statene Romania og Bulgaria.
I Bulgaria sliter landet med stor fattigdom. I den sørlige delen av landet ligger slumbyene mellom de vakre og skyhøye fjellene, særlig i sørvest mot Makedonia. Her frister særlig sigøynere, men også tyrkere, et trist liv som minoriteter.
Positivt er det at bulgarerne ikke vil lukke EU-døren etter seg for tyrkerne.
Bulgarias vinmarker ved Plovdiv blir en utfordring å møte både for greske, ungarske, og for ikke å snakke om italienske og franske, vinbønder.
Donaus livgivende vann til denne Balkanstaten, understreker at elven er blitt en øst/vest-akse fra Bayern til Balkan, en akse som utfordrer EUs gamle nord/sør-akse.
For langs denne østlige vektor for vekst, utviklet både det østerriksk-ungarske og det tyske keiserdømmet seg historisk.
Bulgaria er som Slovakia også lite, og derfor overkommelig.
Spøkelsesbyer
Da utfordrer Romania, som Polen gjorde tidligere, EU ved sitt mye høyere folketall og større strukturelle problemer.
For Polens vedkommende var det to millioner småbrukere som fortsatt ikke kan hjelpes med EUs rause støtteordninger for jordbruk - det blir for dyrt - og omstruktureringen lar vente på seg i Polen.
Kaczynski-brødrene som henholdsvis president og statsminister i Polen vitner om hvor sær den politiske utviklingen kan bli i øst, selv innenfor EU.
Og disse landene har en bisarr moderne historie i ryggen. I Romania ligger for eksempel spøkelsesbyene tett innover i Transylvania.
Dette er levningene fra den feilslåtte industrireisingen på 1970-tallet. Da skulle diktatoren Nicolae Ceaucescu sikre selvberging fra russerne.
Byene er folketomme nå, og industrianleggene står der og ruster. For til sist flyktet folk fra disse industribyene og hjem til bestemødrenes bakgårder på landet, hvor det tross alt var mulig å unngå sulten ved å holde to griser og fem gjess.
Enorme regninger
Gjenreisings-regningen etter et kommunistisk vanstyre er fortsatt enorm. Bare i DDR utgjorde kostnaden åtte norske oljefond da tyskerne skulle løfte sine østlige provinser til vestlig levestandard.
Selv Ungarn har svært mye ugjort: Under rustningskappløpet tvang Sovjetunionen ungarerne til å utvikle sin nest største by rundt stålverkene i Miskolcz. Stålindustrien var totalt overdimmensjonert i forhold til Ungarns nasjonale behov.
Tilsvarende måtte slovakene bygge i Kosice helt øst i landet. I Ertzgebirge ved Usti nad Labem ligger tsjekkernes analoge kostnads-mareritt.
Til NRK sa Sovjetunionens utenriksminister Eduard Sjevardnandze i 1989, at fra begynnelsen av 1960-tallet og ut 1980-tallet brukte Sovjetunionen alene 1500 milliarder amerikanske dollar mer enn hva som hadde vært nødvendig for å holde tritt med USA i rustningskappløpet.
Tilsvarende måtte de andre Warszawapaktlandene punge ut etter evne. Slik er rammen for gjenreisningsbehovet.
Språkbarriere
Til forskjell fra de nye EU-statene i Sentral-Europa, som har høyt utdanningsnivå, sliter særlig Bulgaria med en tung, agrar profil.
Av det følger tilsvarende høy språkbarriere for bulgarerne, som er russernes nærmeste språklige slektninger ved siden av hviterusserne.
Rumenerne har her en fordel, fordi rumensk og italiensk er så like språk. Både polakker, tsjekkere og ungarere har kortere vei til opphenting av tyskkunnskapene rent historisk.
Slik er bakteppet for nyhetssendingenes slutning om at Romania og Bulgaria er de to fattigste statene i det enda mer utvidete EU.
