– Jeg bør bli den siste Dalai Lama

– Den fjortende Dalai Lama er veldig populær nå. La oss avslutte med en populær Dalai Lama, sier mannen om seg selv i et intervju med den tyske avisa Die Welt.

Dalai Lama, eller Tenzin Gyatso som han egentlig heter, har tidligere argumentert for at Dalai Lama-institusjonen har utgått på dato. Den har tjent sin hensikt.

Frykten nå er at nestemann som plukkes ut kan være en svak åndelig leder, og dermed bringe skam over hele Dalai Lama-institusjonen.

• Les: Dalai Lama møtt med jubel i Norge
• Les også: – Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama

Dalai Lama: – Ikke avhengig av ett individ

Den nåværende Dalai Lama har vært en svært aktiv politisk og religiøs leder i kampen for tibetanernes rettigheter og mot kinesernes okkupasjon. Han har også vært en forkjemper for ikke-vold som doktrine.

I 1989 fikk han Nobels fredspris for sitt arbeid for verdensfred og buddhistisk humanisme, med vekt på individets rett til et verdig liv.

Dalai Lama sa fra seg sine politiske plikter i 2011. Samtidig styrket han rollen til statsministeren i den tibetanske eksil-samfunnet. Han er likevel fortsatt den mektigste og samlende skikkelsen i motstandskampen for tibetanere både i hjemlandet og i eksil.

– Tibetisk buddhisme er ikke avhengig av ett individ. Vi har en veldig godt strukturet organisasjon med svært erfarne munker og akademikere, utdypet Dalai Lama til den tyske avisa.

Kritiserer Kina

På spørsmål fra Die Welt om hvor mye lenger han selv kommer til å holde på, svarte han:

– Legene sier jeg kan bli 100 år, men i mine drømmer så dør jeg ikke før jeg er 113 år gammel, svate 79-åringen.

Ifølge Dalai Lama-tradisjonen kan den nåværende Dalai Lamas sjel velge å komme tilbake etter sin død og gjenfødes (reinkarnasjon) i en annen kropp på jorda.

– Jeg håper og ber om at jeg kan komme tilbake til denne verden så lenge sansende vesener fortsetter å lide. Ikke i samme kropp, men gjenfødt med den samme ånden og sjelen, utdypet Dalai Lama.

Den fjortende spirituelle læremesteren tror fortsatt at han en dag vil kunne vende tilbake til hjemlandet Tibet, som han måtte flykte fra som 24-åring.

– Ja, det er jeg sikker på. Kina kan ikke lenger isolere seg selv, men må gi etter for en globale utviklingen mot et demokratisk samfunn, svarte Dalai Lama.

– Et stort politisk spill

– Jeg tror mange tibetanere blir triste av å høre at han ikke ønsker at det skal komme noen ny Dalai Lama, sier styrelederen i den norske Tibetkomité, Tsomo Svenningsen til NRK.

Hun tror Dalai Lama har en politisk hensikt med budskapet om å avvikle den religiøse tradisjonen.

– Han har alltid sagt at hvis samfunnet trenger ham, så vil han komme tilbake, reinkarnert i en ny Dalai Lama, men også at dersom samfunnet klarer seg uten ham, så gjør han det ikke.

– Jeg tror han er redd for at kinesiske myndigheter skal kunne påvirke hvem som blir pekt ut som den neste Dalai Lama, og bruke institusjonen til å undergrave den tibetanske kampen. Det er et stort politisk spill. Dalai Lama prøver å si til verden at kineserne ikke skal få den innflytelsen, mener Svenningsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frykter ikke-vold-doktrinen kan gå tapt

– Blir tibetanernes kamp svekket dersom det ikke blir noen ny Dalai Lama?

– Selvsagt blir den det hvis han blir borte. Dalai Lama samler hele det tibetanske folk under ett, både de i Tibet og de som er i eksil. Han er en fortsatt en veldig viktig skikkelse i det tibetanske samfunnet, sier styrelederen i den norske Tibetkomité.

Hun understreker at kampen for et fritt Tibet likevel kommer til å fortsette fordi Dalai Lama bevisst har styrket det politiske lederskapet i tibetanernes ekil-regjering.

Svenningsen frykter imidlertid at Dalai Lamas ikke-vold-linje står i fare etter hans død.

– Mange har valgt å brenne seg selv i motstandskampen. Etter Dalai Lamas død kan dette eskalere og volden bli verre. Jeg er redd volden kan bli rettet utover når den eneste som samler dem dør, sier Svenningsen.