NRK Meny
Normal

Colombia: Skjør fred etter avvæpning av Farc

Latin-Amerikas eldste geriljagruppe, Farc, har lagt ned våpnene. Men det kan bli ny krig hvis regjeringa ikke følger opp sine forpliktelser i fredsavtalen, mener Colombia-ekspert.

TOPSHOT-COLOMBIA-FARC-DEMOBILIZATION

AVVÆPNINIG: Colombias president, Juan Manuel Santos og Farc-leder Rodrigo Londoño under seremonien der de markerte at Farc nå er avvæpnet. Norges ambassadør, Johan Vibe, er også med på seremonien og er nr tre fra venstre.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Farc-geriljaen i Colombia er nå avvæpnet etter over 50 år med krig.

Det ble i går markert med en symboltung seremoni hvor både president og fredsprisvinner Juan Manuel Santos, Farc-leder Timoschenko og også Norges ambassadør i landet, Johan Vibe, deltok.

– Farvel til våpnene, farvel til krigen, velkommen fred, sa Farc-leder Rodrigo Londoño som har gått under navnet Timoschenko.

COLOMBIA-FARC-DEMOBILIZATION-TIMOCHENKO

NORGE PÅ T-SKJORTA: Farc-leder Timoschenko ankom seremonien for avvæpning av Farc i en T-skjorte med det norske flagget på. Han var nylig i Norge og roste norske myndigheter for innsatsen for en fredsavtale.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Les også: Farc-leder: Veldig glad for at krigen er over

– Nå har Farc fullført sin del av fredsavtalen. Nå må regjeringa ta ansvar og gjøre det de har lovet. Det finnes ingen unnskyldninger mer, sier Diego Marin Rios, som er tidligere leder av støttegruppen for fred i Colombia og masterstipendiat i historie ved Universitetet i Oslo der han skriver om historien til Farc.

Overgangsleirene ikke klare

Myndighetene i Colombia har fått mye kritikk både fra Farc-geriljaen og analytikere, fordi de ikke har klart å gjøre ferdig de 26 såkalte overgangsleirene til Farc-soldatene. Rundt 7000 Farc-soldater har reist fra jungelen og fjellene til disse leirene de siste månedene.

Colombia Rebel Disarmament

FRED: En tidligere Farc-soldat med flagg med fredsbudskap under seremonien for at Farc nå er avvæpnet.

Foto: Fernando Vergara / AP

I leirene har Farc-soldatene levert fra seg våpnene under overvåkning av FN, og det er der de skal oppholde seg til de kan gå tilbake til de sivile livet. Men hverken hus eller sanitæranlegg var klare da Farc-soldatene kom dit.

Utenriksminister Maria Holguin sa at det er vanskeligere å skape fred enn krig, da hun deltok på Utenriksdepartementets fredsmeglerkonferanse i Oslo for et par uker siden:

– Det er veldig vanskelig å gjennomføre fredsavtalen. Det dreier seg ikke bare om å legge ned våpnene, men en total forvandling av samfunnet spesielt på landsbygda, sa Holguin.

COLOMBIA-FARC-DEMOBILIZATION

BOR I TELT: De såkalte overgangsleirene der tidligere Farc-soldater skal oppholde seg til de kan gå tilbake til det sivile liv, er fortsatt ikke klare.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

– Fare for nye geriljagrupper og ny krig

Farc-geriljaens kampsaker siden de ble startet i 1964, har vært blant annet bedre rettigheter for fattige bønder, jordreformer og utvikling av landsbygda der fattigdommen fortsatt er stor mange steder. Flere av kravene har de fått gjennomslag for i fredsavtalen.

– Jeg tror at krigen fort vil blusse opp igjen, hvis vilkårene på landsbygda ikke blir bedre, sier Martha Rubiano Skretteberg som er generalsekretær for Caritas i Norge og opprinnelig fra Colombia.

– Hvis Farc legger ned våpnene og går over til å bli et politisk parti uten at fattigdommen reduseres, er det bare et tidsspørsmål før andre geriljagrupper eller andre væpnede grupper etableres i Farc sine territorier, sier Skretteberg.

Hun mener Farc har fylt tomrommet etter staten for mange fattige på landsbygda. Å slutte seg til Farc og andre illegale grupper har vært en av få muligheter for å få inntekt og mat på bordet for mange.

COLOMBIA-FARC-PEACE-DEMOBILIZATION-CEASEFIRE

AVVÆPNING: En tidligere Farc-soldat med våpen som har fått en FN-merkelapp etter å ha blitt registrert av FN.

Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

Motstand mot fredsavtalen

Fredsprosessen med Farc er svært omstridt i Colombia og et knapt flertall sa nei til avtalen under en folkeavstemning i fjor høst.

Både Skretteberg og Marin Rios mener at det er svært viktig for å skape tillit hos kritikerne at Farc har lagt ned våpnene og at også myndighetene følger opp avtalen. De er også bekymret for at volden i landet fortsetter. Over 40 ledere for menneskerettighetsorganisasjoner og sosiale ledere har blitt drept de siste månedene og også 12 mennesker som har vært Farc-medlemmer eller i familie med dem, har blitt drept.

– Hvis folk ser at fredsprosessen ikke stopper krigen og volden i disse områdene, er det vanskelig å ha tillit til fredsprosessen. Og hvis de fortsetter å drepe tidligere Farc-soldater, vil dette ende dårlig, sier Marin Rios.

Han viser til forrige gang Farc prøvde å starte et politisk parti, Union Patriotica i 1985. Da ble flere tusen medlemmer drept.

Likevel er han optimist denne gangen:

– Ja, vi har mange grunner til optimisme, for Farc har innfridd sin del av avtalen og myndighetene sier også at de vil gjøre det samme, sier Marin Rios.

Les også: FARC-soldater går lei fredsforsøket i Colombia

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt