Castro-brødrene: – Vi fikk bare være på kjøkkenet

CNN lekket søndag de første delene fra intervjuet, der de to brødrene tar sterk avstand fra Ariel Castro. De beklager det broren har gjort, og sier de aldri skjønte hva som foregikk i Cleveland-huset.

Nå kommer flere detaljer fra brødrene som ble hengt ut sammen med mannen som er mistenkt for å ha kidnappet, torturert og voldtatt tre kvinner i over ti år.

Politiets bilder av Ariel (52), Pedro (54) og Onil (50) Castro etter arrestasjonene sirkulerte verden rundt forrige mandag. Først onsdag sa politiet at de ikke kunne knytte Onil og Pedro til grusomhetene.

Til CNN forteller de om hvordan pågripelsen skjedde, om tiden i politiets varetekt og om de svært spesielle reglene de måtte følge når de var på besøk hos broren.

– Jeg var ikke hjemme hos ham mange ganger, men når jeg var det, fikk jeg ikke gå lenger enn inn til kjøkkenet, sier Pedro (54).

– Vi gikk inn på kjøkkenet fordi han hadde alkohol der. Vi gikk inn på kjøkkenet og han ga meg en shot, forteller Pedro.

• Les også: Cleveland-ofre takker for støtten

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Broren kunne lage mat til ham noen ganger, men de spiste alltid på trappa, forteller han.

Gardiner skilte kjøkkenet fra resten av huset. Ariel skal ha forklart det med at det sparte på varmen. På spørsmål om han reagerte på dette, svarer Pedro at broren «ofte gjorde rare ting».

– Ariel, for meg, han var en pussig skrue. Jeg mener, jeg stusset aldri på at han sa vi måtte holde varmen inne fordi han frøs veldig lett. Han går alltid med mange jakker og sånn, så jeg tenkte, han ønsker vel å holde på varmen.

• Les alt om den grufulle kidnappingssaken i Cleveland

Radioen eller TV-en overdøvet andre lyder

Pedro forteller at radioen alltid sto på, og at det hindret dem i å høre lyder fra andre steder i boligen.

– Hvis ikke radioen var på, var TV-en det. Noe måtte til enhver tid stå på inne på kjøkkenet, så jeg kunne ikke høre noe annet enn radioen eller TV-en, sier Pedro.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Onil (50) sier han aldri så noe mistenkelig i brorens hage, og at han ikke har vært inne i huset på flere år.

– Den siste gangen jeg var i huset, var inne på kjøkkenet.

Han sier Ariel var litt adskilt fra resten av familien.

– Han holdt seg alltid alene med musikken sin. Noen ganger så jeg ham ikke på en måned. Mamma pleide å si: «Se til broren din. Han lever alene i det huset. Han er en «loner». Du vet ikke om han er ok, eller hva som skjer.» Så tekstet jeg ham og han tekstet tilbake: «Hva holder du på meg?» «Jeg har det bra.»

Så barn sammen med Ariel

Barnet som etterforskerne mener Amanda Barry fikk med Ariel Castro skal ha fått være ute enkelte ganger, mens moren var låst inne.

– Jeg så Ariel med en liten jente på McDonalds', og spurte ham hvem det var. Han sa: «Dette er min kjærestes barn», forteller Pedro.

Noen uker senere så han de to sammen igjen. Denne gangen på Burger King.

– Da spurte jeg: «Hvor er moren?» «Å, hun måtte gjøre noe. Så jeg lot henne bare gå», gjenforteller Pedro.

– Jeg ante ikke at den lille jenta var hans eller Amandas. Det har gått opp for meg nå, ettersom dagene har gått, sier Pedro.

Pågrepet mandag

Onil hadde spist middag hos moren og kjørte sammen med Ariel, da Ariel plutselig kjørte inn på en parkeringsplass foran McDonald's, og de ble stoppet av politiet.

– Jeg spurte: «Hva gjorde du? Kjørte du på rødt eller noe?» Han svarte: «Nei, nei. Jeg vet ikke.»

Politimannen sa de ble stoppet for noen alvorlige anklager.

– Kanskje han ønsket å bli tatt. Kanskje tiden var ute. Kanskje han hadde vært innendørs for lenge, spekulerer Onil.

– Men hvis han gjorde det på den måten, burde han ikke dratt til mamma og tatt meg med i bilen, hvis han visste hva som ville skje, sukker Onil.

Pedro lå hjemme og sov da han ble vekket av politiet.

Først etter 36 timer fikk de vite hvorfor de hadde blitt pågrepet.

I fengselet fikk Onil en sist hilsen fra broren.

– Da han gikk forbi meg, sa han: «Onil, du vil aldri se meg igjen. Jeg elsker deg, bror.» Og han rakk fram knoken i en hilsen, forteller Onil.

– Monster som bør råtne i fengselet

Brødrene som i tre dager ble hengt ut sammen med den kidnappingssiktede, gjør det de kan for å ta avstand fra Ariel.

– Jeg håper han råtner i fengsel. Jeg vil ikke at han skal ta livet av seg. Jeg vil at han skal lide i fengselet helt til det siste. Jeg bryr meg ikke engang om de gir ham mat, sier Onil.

– Jeg føler det på samme måte, sier Pedro.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Onil og Pedro er bitre etter å ha blitt fremstilt sammen med broren i forbindelse med de grufulle forbrytelsene.

– Det har ikke gått opp for meg hva som har skjedd, og hvorfor. Og livet mitt nå, jeg føler at jeg er fri, jeg er ute nå, men jeg er ikke fri. Jeg er fortsatt innelåst et sted, sier Onil.

– Jeg er et vandrende lik

Han sier han har mareritt hver natt.

– Dette har knust hjertet mitt. Dette har drept meg. Jeg er et vandrende lik akkurat nå, sier Onil.

– Jeg kan ikke gå noe sted fordi folk vil tro jeg også er et monster. Jeg tenker bare om igjen og om igjen på at folk tror jeg gjorde dette, sier Pedro.

De oppholder seg på et hemmelig sted. De har fått dødstrusler på internett.

– Jeg ønsker ikke å bli jaget og drept som en hund for noe jeg ikke har gjort, sier Pedro.

– Folk bør ikke la det gå ut over familien. Trusler om å brenne husene, drepe Pedro, det er ikke riktig. Dere har allerede fått monsteret deres. Vær så snill å gi oss frihet, ber Onil Castro.