Burma holder pusten

- Kan hæren drepe en munk? Det er spørsmålet alle stiller i Burma nå. 100 000 demonstrerer.

Munker ber i Shwedagone pagoden
Foto: AUNG HLA TUN / REUTERS

Demonstrantene blir stadig flere og buddhistmunkene fortsetter sine protestmarsjer mot regimet.

Protestene  er omfattende og demonstrantene marsjerer flere steder i landet.

 I Rangoon, Burmas tidligere hovedstad, er håpet større enn frykten, og demonstrasjonene mot regimet kommer ikke til å dø hen av seg selv.

Butikker stengte, og trafikken stoppet da buddhistmunkene marsjerte fra den hellige Schwedagon-pagoden, forbi partikontorene til fredsprisvinner Aung San Suu Kyis demokratiparti.

Mennesker sluttet seg til under høylytte klappsalver og bønner om fred og frihet.

Holder pusten

Demokratiforkjempere og Burmakjennere over hele verden holder pusten, men foreløpig har ikke dagens regime svart slik det gjorde for 19 år siden. Det ble hæren satt inn.

Det fortelles fra Rangoon at folk bøyer seg i ærbødighet for munkene langs ruten. Mange bærer et tøystykke fra en munkekutte på klærne, og mange gråter åpenlyst.

Alt avhenger nå av hva generalene gjør. De har ikke før opplevd en så åpenlys trass, eller at deres autoritet blir utfordret på en så kraftfull måte.

Ukontrollerbart raseri

Burmakjenner mener at hæren foreløpig avholder seg fra å skyte fordi drap på munker kan utløse et ukontrollerbart raseri i det sterkt religiøse landet.

Norges ambassadør i nabolandet Thailand, Merete Fjeld Brattested, forteller at folk er redde i  Burma.

- Demonstrantene er svært modige, og vi holder pusten litegrann. Selvføgelig oppfordrer vi regimet til å la være å gripe inn mot fredelige demonstrasjoner med vold, sier hun.

Men hun er også klar over at regimet satte inn hæren ved demonstrasjonene for 19 år siden, og 3000 mennesker ble drept. Det er derfor  en spent stemning i Burma.

- Skjebnetimer

Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne Bondevik

Foto: Jon Petrusson / NRK

Kjell Magne Bondevik synes at situasjonen i Burma er meget spennende akkurat nå.

- Det er to hovedalternativer. Det ene er at regimet slår tilbake, det andre er at juntaen skjønner at de nå har sjansen til å komme demokratibevegelsen i møte, sier Kjell Magne Bondevik.

Han er en av de norske politikerne som har engasjert seg mest i situasjonen i Burma. Han krysser fingrene for at ikke juntaen velger å svare med vold.

- Før eller siden må dette ekstremt undertrykkende regimet falle, mener Bondevik.

(NRK)

SISTE NYTT

Siste nytt