Gjensyn med brødselgeren med gassmaske i Aten

Da jeg var der i natt var det som en krigssone. Syntagma-plassen var dominert av steinkastende ungdommer med gassmasker og opprørspoliti med hjelmer, skjold og tåregassgranater. Paradeplassen var full av brennende søppelcontainere, brostein som var kastet mot politiet og knust glass fra butikkvinduer.

Imponert

Nå er jeg imponert. Trafikken går som normalt forbi Parlamentet der kampene pågikk i natt, og plassen har fått en massiv ansiktsløftning allerede. Utenfor luksushotellene som vender ut mot Syntagma, er arbeidere i full gang med å male fasaden som var tilgriset av grafitti, og de reparerer marmortrappene. På nedsiden av plassen har glassmestere det travelt med å sette inn nye ruter hos Mc Donalds og flere butikker.

Det var en person jeg var spent på å se igjen etter bråket de siste dagene. Hver eneste dag har jeg lagt merke til en eldre mann. Han må være født med kremmerinstinkt og stoisk ro.

Mens andre roper og hyler og enkelte kaster steiner, tjener han penger. Han selger greske 'bagels kringler' -kalt koulouri- fra en stor trillevogn.

I går stod han med gassmasken på seg og solgte bakervarer. Da jeg var på plassen og rapporterte i programmet Her og Nå på P1 i går, havnet jeg i en ubehagelig situasjon. Før jeg visste ordet av det begynte ungdommer å kaste steiner mot opprørspolitiet.

• Les: Raseri etter gresk ja til spareplan
• Les:
• Les: Nå kommer grekerne til Norge

Søkte ly hos baker'n

Jeg befant meg mellom de to gruppene. Mens jeg snakket i radio fant jeg en viss trygghet i å alliere meg med den eldre mannen med bakervarene.

Han gløttet opp fra den heldekkende gassmaska og fortsatte å selge kringlene sine mens steinene haglet. Ingen ville finne på å kaste steiner direkte mot ham eller sende en tåregassgranat rett inn i haugen med gjærbakst tenkte jeg, så hos den sindige selgeren fant jeg en viss grad av trygghet.

I dag var han tilbake på plassen, uten gassmasken på seg. Han snakker ikke engelsk, men jeg forstod at han hadde lagt fra seg gassmasken hjemme. Det er et godt tegn for denne dagen og for landets framtid tenkte jeg. Er det et tegn på at det blir rolig her nå?

Men det er tilllyst demonstrasjoner seinere i dag, så kanskje kommer han til å angre på at gassmaska ligger hjemme.

Sint ektepar

Andre personer jeg har tenkt på det siste døgnet, er et ektepar som ved midnattstider forlot denne plassen preget av demonstrasjoner og opptøyer. De kom rett mot meg. De så slitne ut der de gikk med gassmaskene hengene i beredskap rundt halsen.

De så ut til å være i tidlig 50-åra, og fortalte at de var på vei hjem for å sove noen timer. I to døgn hadde de skreket og ropt seg hese foran Parlamentet.
De uttrykte sinne og raseri overfor myndighetene.

Begge hadde universitetsutdanning, men hadde mistet jobbene sine. De var klare på at de skulle demonstrere i dag, i morgen og hver dag i overskuelig framtid. Sinnet gikk ut på at penjsjonsalderen var hevet, og at de med deres alder ikke ville få jobb. Arbeidsledigheten her er på hele 16 prosent.

Overkvalifisert

Mange her i Hellas er overkvalifisert til jobbene de utfører. Stuepiken i 50-årsaldrene her på hotellet er utdannet sekretær, men får ikke jobb som det. Derfor rer hun senger til 700 euro i måneden, ca. 5500 kroner.

Raseriet mot politikerne som vedtok ny innstrammingspakke i går, retter seg først og fremst mot at de lavtlønte som denne stuepiken nå må betale skatt, og at inntektene for alle statsansatte kommer til å gå ned.

I følge en av fagforeningslederene kommer en vanlig arbeider til å miste 4 månedslønner i løpet av et år.

Krisepakken kommer til å svi på pungen for grekere flest. Mange er urolige for framtida. Det er en tanke som dominerer; hvordan skal vi klare å forsørge familiene våre?

Folk jeg snakker med her i Atens gater er rasende, de mener statsminister George Papandreou og EUs beinharde krav fører dem rett ut i fattigdom.

- Fattighuset er neste stasjon, sa en familiefar jeg snakket med i går.
Mange her går en usikker framtid i møte.