Biden vil endre høyeste­retten: – Ingen president er over loven

USAs høyesterett har de siste årene vært rammet av kontroverser. Ikke minst vedtok dommerne nylig å gi USAs president immunitet for forbrytelser begått i regi av presidentembetet.

Det har fått Biden til å reagere.

– Denne nasjonen ble grunnlagt på et enkelt, men grunnleggende prinsipp: Ingen står over loven. Ikke USAs president, ikke en høyesteretts­dommer. Ingen, skriver Biden i en kronikk i avisen The Washington Post.

Nå vil presidenten endre høyesteretten. Reformene skal etter planen presenteres når han taler i Austin i Texas senere på mandag.

Makslengde og etiske regler

USAs høyesterett besluttet 1. juli at tidligere president Donald Trump, som står overfor en rekke rettssaker, ikke kan tiltales for handlinger han gjorde som president, kun som privatperson.

Endringen betyr at det nærmest er «ingen begrensninger på hva en president kan gjøre», skriver Biden:

– De eneste grensene er de som presidenten innfører for seg selv, understreker han.

Presidenten trekker også frem at domstolen for to år siden fjernet den føderale retten til selvbestemt abort. Allerede da varslet Biden behov for endring.

– Det som nå skjer, er ikke normalt og undergraver publikums tillit til høyesteretts avgjørelser, inkludert det som betydning for den personlige friheten. Vi står nå ved et veiskille, skriver presidenten.

Blant endringene som Biden vil innføre, er følgende, ifølge Reuters og AFP:

• En tjenesteperiode for høyesterettsdommerne på maks 18 år.
• Utnevnelse av nye dommere annethvert år.
• Innføring av etiske retningslinjer som dommerne må følge.
• Grunnlovs­endringer som sørger for at presidenten ikke er immun mot straffeforfølgelse på føderalt nivå.
• Regler om at dommerne må erklære gaver de får, avstå fra politiske aktiviteter og melde seg inhabile hvis ektefellen har interesser i saken.

Men endringene kan bli vanskelig å få innført.

Krever støtte fra Kongressen

USAs høyesterett består av ni dommere. De utnevnes av presidenten og må godkjennes av Senatet. Dommerne sitter på livstid, eller til de velger å gå av selv.

Seks av dagens dommere er utpekt av republikanske presidenter. Tre er utpekt av Donald Trump.

– Dette vil redusere muligheten for at en enkelt president urettmessig vil kunne påvirke generasjoner fremover, skriver Biden om endringene.

Men for at Biden skal få viljen sin må han ha et flertall i Kongressen bak seg. Og for noen av forslagene må han ha to tredjedels flertall. Slik den amerikanske nasjonalforsamlingen er satt sammen nå, er det dermed lite sannsynlig at lovendringer vil bli vedtatt.

Høyesterett har blokkert flere deler av Bidens politikk. Blant annet i saker som handler om immigrasjon, studielån, vaksinekrav og klimapolitikk.

Men retten og enkelte av dommerne har også vært innblandet i en rekke skandaler.

Skandaler i kø

I motsetning til andre medlemmer av USAs føderale rettsvesen, er ikke dommerne i høyesteretts bundet til noen etiske retningslinjer.

I dag må dommerne opplyse om inntekter utenfor jobben og enkelte gaver. Men mat og «personlig gjestfrihet» er unntatt denne regelen.

Høyesterettsdommer Clarence Thomas er blant dem som har kommet i hardt vær etter at det ble kjent at han i mange tiår har tatt imot luksusferier som gaver.

Tidligere i sommer ble høyesterettsdommer Samuel Alito og hans kone Martha-Ann dratt inn i en skandale da en aktivist publiserte et hemmelig lydopptak.

På opptaket hører man Samuel Alito si at han tror det blir vanskelig for folk med ulike verdisyn å leve fredelig sammen. Han sier seg også enig med at man må kjempe for å ta USA tilbake til gudfryktighet. Saken ble blant annet omtalt av The Washington Post.

Hans kone, Martha-Ann, sier på sin side at hun vil flagge med et katolsk flagg som følge av at folk i nabolaget flagger med regnbueflagget. Hun har tidligere flagget med flagg som viser støtte til teorien om at Donald Trump egentlig vant valget i 2020.

Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens podkast: