Hopp til innhold

Fordømmer høgsterett si avgjerd

– Dette betyr i praksis at det ikkje er nokon grenser for kva ein president kan gjere, sa Joe Biden i natt.

USAs president Joe Biden retter hard kritikk mot høyesteretts kjennelse av tidligere president Donald Trump 
I en tale fra Det hvite hus natt til tirsdasg 2. juli 2024.

HARD KRITIKK: USAs president Joe Biden rettar hard kritikk mot høgsteretts orskurd av tidlegare president Donald Trump i ein tale frå Det kvite hus natt til tysdag 2. juli 2024.

Foto: Jacquelyn Martin / AP/NTB

Presidenten åtvara om at måndagens avgjerd i høgsteretten endrar eit grunnprinsipp i USA: Likheit for lova.

– Det er ingen kongar i USA. Ingen står over lova, sjølv ikkje presidenten, sa han frå Det kvite hus.

Biden kritiserte USAs høgsterett som måndag la fram at tidlegare president Donald Trump ikkje kan verte straffeforfølgt for offisielle handlingar han utførte i presidentperioden sin.

Men det er ingen immunitet for handlingar Trump har gjort som privatperson.

Les også Høgsteretten i USA: Trump kan ikkje straffast for «offisielle» handlingar knytt til valet i 2020

FILE PHOTO: U.S. President Donald Trump holds a rally to contest the certification of the 2020 U.S. presidential election results by the U.S. Congress in Washington

Biden åtvara om at høgsteretten med dette set ein «farleg presedens». Han trur at den tidlegare presidenten vil utnytte immuniteten om han vert vald igjen.

– No står kvar ein president, inkludert Donald Trump, fritt til å ignorere lova, sa han.

Sjølv hylla Trump avgjerda som ein «stor siger for demokratiet» måndag kveld.

– Den mørkaste dagen

– For fire år sidan sende forgjengaren min ein valdeleg mobb til hovudstaden vår for å stoppe ei fredeleg maktoverlevering, sa Biden i natt.

Han refererte til storminga av Kongressen i 2021, som Trump har vorte skulda for å ha oppfordra til. Høgsterett slo fast at talen til Trump og aktivitetane hans på sosiale medium den dagen var offisielle handlingar.

Biden kalla denne dagen for den mørkaste dagen i USAs historie.

Storming av Kongressen 2021

Donald Trump er skulda for å ha oppfordra til storminga av Kongressen der fem menneske mista livet. Det er ei av fire rettssaker mot Trump i år.

Foto: STRINGER / Reuters

Trump er føderalt tiltalt på fire punkt for forsøk på å endre og hindre godkjenning av valresultatet i 2020, då fleirtalet i USA stemde på Biden over Trump. Avgjerda frå høgsterett gir han delvis immunitet på tiltalepunkta.

Denne rettssaka vart utsett på ubestemt tid då Trump bad høgsteretten avgjere om han er immun mot føderal strafferettsforfølging i kraft av å ha vore president.

Etter at avgjerda kom i går, må dommaren i rettssaka no avgjere kva handlingar Trump gjorde som president og kva for nokre han gjorde i privat regi. Det kan ta fleire månadar å få avklart.

Konsekvensen er truleg at ingen rettssaker mot Trump vil starte før presidentvalet 5. november.

– Mannen som sende mobben til Kongressen 6. januar står ovanfor ein potensiell straff for det som skjedde den dagen. Det amerikanske folket fortener å få dette avgjort i domstolane før det komande valet, sa Biden.

President Joe Biden kritiserte Høyesteretts kjennelse om en presidents immunitet.

President Joe Biden kritiserte høgsteretts orskurd om presidentimmunitet.

Foto: Jacquelyn Martin / AP/NTB

Vil endre hysjpengedommen

Trump er hovudperson i ei rekke andre rettssaker i år. Høgsterettsavgjerda kan få konsekvensar for desse.

Få timar etter at han kom i går kveld, sende advokatane hans eit brev til dommaren som leia hysjpengesaka der Trump i mai vart kjend skuldig på alle punkt, skriv AP.

I brevet ber dei dommaren sette dommen til side og utsette straffeutmålinga, som etter planen skal kome neste veke, medan han vurderer om måndagens avgjerd kan påverke saka.

Politisk skilje i høgsterett

Eit partipolitisk skilje mellom høgsterettsdommarane som stemde for og imot avgjerda har fått fleire til å reagere.

Dei seks som stemde for avgjerda er utnemnde av republikanske presidentar, medan dei som stemde imot er utnemnde av demokratiske.

Supreme Court Trump Immunity Dissent

Sonia Sotomayor var ein av høgsterettsdommarane som stemde imot vedtaket om delvis immunitet til Donald Trump.

Foto: Mark Schiefelbein / AP

Høgsterettsdommar Sonia Sotomayor er ei av dei som stemte mot vedtaket. I dissensfråsegnet sitt, som vanlegvis vert avrunda med «eg er respekfullt ueinig» eller «med all respekt, eg er ueinig», signerte Sotomayor med «med frykt for demokratiet vårt, er eg ueinig».

– Skaden er gjord. Forholdet mellom presidenten og folket har endra seg ugjenkalleleg, seier ho ifølge CNN.

Trump-tilhengere, politifolk og politikere forteller historien om det skjellsettende angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021.

Trump-tilhengarar, politifolk og politikarar fortel historia om det skjellsettande angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar 2021.

SISTE NYTT

Siste meldinger