Hopp til innhold

Ber Europa passe på seg selv

Israels kontroversielle utenriksminister Avigdor Lieberman ber Europa passe sine egne saker og løse sine egne konflikter før de forteller hvordan andre land skal styres.

Miguel Angel Moratinos, Avigdor Lieberman, Bernard Kouchner

De europeiske utenriksministrene Miguel Angel Moratinos og Bernard Kouchner fikk svar på tiltale av Israels Avigdor Lieberman. Stemningen under den diplomatiske arbeidsmiddagen skal ha vært udiplomatisk, på grensen til ubehagelig.

Foto: Sebastian Scheiner / Ap

Samtidig har den israelske regjeringen vedtatt at den støtter kravet om en folkeavstemning før en eventuell tilbaketrekning fra Golanhøydene og Øst-Jerusalem.

«Rydd opp hjemme»

Den russiskfødte og svært nasjonalistiske Lieberman - som ble kalt en dårlig spøk da han var på tale som statsråd - har vært i møte med sine franske og spanske kolleger i forbindelse med de pågående og USA-styrte fredssamtalene om Midtøsten.

Til Bernard Kouchner og Miguel Angel Moratinos sa den frittalende utenriksministeren at Europa bør løse sine egne problemer, før de engasjerer seg i andres.

- Før dere kommer hit og forteller oss hvordan vi skal løse våre konflikter, forventer jeg at dere i det minste har løst alle konfliktene dere har i Europa. Etter det vil jeg kanskje kunne høre på hva dere har å foreslå av løsninger, sa en offensiv Lieberman til den europeiske duoen i går kveld.

Kouchner svarte diplomatisk, men ikke uten snert:

- Ja, vi har problemer i Europa. Men vi har også vist at det går an å løse dem.

- Europa består av 27 land som i århundrer var i krig med hverandre og som nå samarbeider nært, fastslo den franske utenriksministeren.

Og den diplomatiske ordvekslingen stanset ikke der.

– I 1938 valgte de europeiske landene å forsone seg med Hitler, i stedet for å stå sammen med en lojal alliert, Tsjekkoslovakia, som ble ofret uten at man fikk noe igjen, hevdet Lieberman som leder det nasjonalistiske partiet Yisrael Beiteinu (Israel er vår framtid).

– Vi akter ikke å bli Tsjekkoslovakia anno 2010, og vi vil forsvare Israels grunnleggende interesser, la han til.

«FN kan opprette Palestina»

Den franske utenriksministeren på sin side truet med at FN kan komme til å erklære en palestinsk stat opprettet, hvis denne runden med fredssamtaler ikke lykkes.

– Verdenssamfunnet kan ikke slå seg til ro med en langvarig stillstand. Vi kan derfor i prinsippet ikke utelukke en løsning i Sikkerhetsrådet. Jo før det kan skje til bedre er det, sa Kouchner til den palestinske avisen Al-Ayyam før møtet med Lieberman.

FN vedtok i 1947 en delingsplan for det britiske mandatområdet Palestina, som inkluderte en jødisk og en arabisk stat.

Den arabiske staten ble aldri opprettet, men det er landgrensene fra denne planen og våpenhvileavtalen etter den israelsk-arabiske krigen i 1948 som alle senere avtaler tar utgangspunkt i.

Stridens kjerne er områdene som Israel erobret under seksdagerskrigen i 1967, blant annet Golanhøydene som landet tok fra Syria og ikke minst Øst-Jerusalem som Jordan hadde fått ansvaret for av det internasjonale samfunnet. Okkupasjonen anses som ulovlig av det internasjonale samfunnet.

Den israelske regjeringen bestemte seg i dag for å stille seg bak kravet som er reist om en folkeavstemning, før en tilbaketrekning fra Golanhøydene og Øst-Jerusalem er aktuelt.

Med kontroll over Øst-Jerusalem sikrer det jødene tilgang til Klagemuren og andre hellige steder. Jerusalem sees på som udelelig fra jødisk hold.

Møter her og der

Det pågår nå en hektisk møteaktivitet i Midtøsten for å berge det siste fredsforsøket som pågår i regi av USA.

Det franske/spanske tospannet Kouchner/Moratinos er i dag i møte med palestinernes president Mahmoud Abbas og statsminister Salem Faayd pluss kong Abdullah II av Jordan, som er fast tredjepart på fredssamtalene.

Bernard Kouchner og Salem Fayyad

Stemningen mellom Bernard Kouchner og palestinerens statsminister Salem Fayyad skal ha vært betydelig lettere enn med Avigdor Lieberman. Her gjenåpnes en gammel hovedvei i byen Jeriko.

Foto: AHMAD GHARABLI / Afp

På møteplanen i går stod også møte med statsminister Benjanim Netanyahu, president Shimon Peres og forsvarsminister Ehud Barak.

Bernard Kouchner uttrykte etter møtet med Netanyahu et visst håp om forlengelse av byggestansen i de israelske bosettingene, slik at fredssamtalene kommer i gang igjen.

Netanyahu stod fast på at han akter å komme til enighet med palestinerne om en fredsplan.

Mens hans utenriksminister noen timer senere bramfritt erklærte under møtet med de europeiske besøkende:

- Den som snakker sånn, er naiv!

Hestehandling

Innad i den konservative/ytre høyre-regjeringen pågår det nå hestehandling på høyt nivå.

Netanyahu gikk i helgen med på et lovtillegg om en lojalitetsed. Alle nye statsborgere må heretter å sverge ed til Israel som en jødisk og demokratisk stat.

Forslaget kom fra Liebermans parti Yisrael Beiteinu.

Tidligere har Lieberman truet med at alle landets arabiske innbyggere må sverge en lojalitetsed til Israel som en jødisk stat, ellers så blir de fratatt sitt israelske statsborgerskap - selv om de er født og oppvokst i landet.

Så langt nektet imidlertid Netanyahu å gå. Den nye lovparagrafen skal gjelde kun nye og ikke nåværende statsborgere.

Statsminister Netanyahu gav etter for Liebermans politiske ideologi i håp om at utenriksministeren og hans parti i bytte vil støtte forlengelse av byggestansen i bosettingene med 60 dager - slik USA krever.

Mange hevder loven går lovlig langt uansett. 20 prosent av Israels statsborgere er ikke-jøder, og landets arabiske minoritet mener oven er rasistisk og provoserende.

Benjamin Netanyahu

Benjamin Netanyahu på vei til regjeringsmøtet i går.

Foto: GALI TIBBON / Afp

Av regjeringens 30 ministre stemte 22 for loven mens 9 stemte imot. Blant de ni var blant annet Arbeiderpartiets ministre og tre fra Netanyahus parti Likud.

- Vi mener lovens ideologi skader Israels omdømme og demokratiske ånd. Loven er totalt unødvendig og skader landets interesser, uttalte sosialminister Isaak Herzog fra Arbeiderpartiet etter vedtaket.

Han mener dette føyer seg inn i rekken av tiltak som begrenser rettighetene til israelske borgere og mener landet vil betale en dyr pris på sikt.

Også hans kollega, Dan Meridor som er minister med ansvar for den israelske etterretningen, beklager det nye lovtillegget som riktignok må godkjennes av nasjonalforsamlingen Knesset før det trer i verk.

- Med etableringen av staten Israel vant vi det store historiske slaget. Da trenger vi ikke terpe og terpe på vår eksistensberettigelse. Alle vet at vi er en stat for jøder. Men vi skal behandle minoriteter slik vi selv ønsker å bli behandlet.

- Nå sender vi stadig et budskap til våre arabiske borgere om at «dere er ikke ønsket her, dette er ikke deres land, dere tilhører ikke Israel. Ja, noen vil deportere dem til Palestina. Likevel forlanger vi lojalitet av dem.» sier en oppgitt minister.

Snart ikke noe igjen

Den arabiske liga gav i helgen president Mahmoud Abbas råd om å vente med å avbryte fredssamtalene med Israel - slik han har truet med hvis byggeforbudet i de israelske bosettingene på Vestbredden ikke forlenges.

Til ligaen sa Abbas oppgitt at Israel i virkeligheten har annullert Oslo-avtalen og andre avtaler landet har inngått med PLO, den palestinske paraplyorganisasjonen. Oslo-avtalen banet vei for etablering av en egen palestinsk selvstyremyndighet som skal styre deler av Vestbredden og Gazastripen.

Abbas mener det snart ikke er noe land igjen å administrere og bygge ut for palestinerne, ettersom Israel gjennom bosettingspolitikken spiser av territoriet som etter avtalene er palestinsk.

Han vurderer derfor å be USA om å anerkjenne en palestinsk stat innenfor grensene av 1967 samtidig med at Sikkerhetsrådet på sin side blir bedt om å om å vedta en resolusjon der medlemmene anerkjenne 1967-grensene.

Abbas skal også være inne på tanken om å trekke seg som president og overlate hele ansvaret for det palestinske området til Israel igjen, slik det var før Oslo-avtalen.

SISTE NYTT

Siste nytt