Julenissen har flyttet til Kina!

Korrespondentbrevet er denne uken postlagt i Beijing.

Hør brevet i lyd.

Import av vestlige tanker om demokrati og menneskerettigheter er fy-fy, sa kinesiske myndigheter gjentatte ganger i sine sinte reaksjoner på tildelingen av Nobels Fredspris til demokratiforkjemperen Liu Xiaobo .

• Fredsprisvinner Liu Xiaobo har refset Kinas myndigheter i 20 år

Men kinesere flest elsker alt som kommer fra Vesten, ikke minst julefeiringen - med all sin pynt og stas.

Kommunistisk nisse?

Visste du at julenissen er kommunist? Et lite hint er jo den røde drakten han hele tiden går rundt med.

Men nå kan partisekretær Ji Bin i byen Mo He lengst nord i Kina fortelle at – joda, i år har nissen flyttet inn i eget hus her på dette vesle stedet, takket være bestrebelsene til den lokale avdelingen av Kinas kommunistparti.

Tjue dager tok det de effektive kineserne å bygge opp en egen julelandsby, med bolig til nissen, julepostkontor – bare pass dere Drøbak – en stor snøborg og egen Christmas Club med bar bygget i is og snø. Her blir det ikke vanskelig å få kjølt ned akevitten!

Julebyen Mo He kalles gjerne Kinas Nordpol, fordi den ligger så langt nord man kan komme i Kina, i den nordøstlige provinsen Heilongjiang, helt på grensen mot Russlands kalde stepper.

Men det kan bli kaldt nok også i Mo He, som kan skryte av Kinas lavest målte temperatur på minus 52,3 grader. Vakkert lys har de også. Aurora borealis - eller Nordlys, som vi kaller det - trekker til seg mer enn en halv million besøkende hvert år.

Nå vil kommunistpartiet ha enda flere tilreisende, og bruker julenissen og julebudskapet for å få det til.

Importert julefeiring

Det er jo naturlig at landet med flest innbyggere i verden også får være julenissens hjemsted, mener nok folk flest – og de bor jo som kjent i Kina.

Vent litt, tenker du kanskje. Hvorfor skal kineserne ha julenissen? De feirer jo ikke engang jul i det ateistiske kommunistlandet Kina!

Men der tar du feil. I stadig større doser har julefeiringen blitt importert av kineserne selv, men i hovedsak uten noe som helst kristent innhold. Også vårt nyttår blir feiret, med én ekstra fridag mandag 3. januar.

Kineserne bruker nå i praksis den vestlige kalender, selv om den tradisjonelle nyttårsfeiringen følger månens bevegelser og i år blir feiret natten mellom 2. og 3. februar.

Her i hovedstaden Beijing er det mer jul utendørs enn jeg har sett noe annet sted på kloden. Kineserne overgår til og med amerikanerne – og det skal jo mye til.

Overalt skinner enorme juletrær – av plast selvsagt – med elektriske lystråder som blinker i all verdens farger. Særlig blått og sølv er foretrukket. Utenfor vinduet mitt har elektronikkgiganten LG satt opp et svært tre som lyser metallblått – før det skifter til sølv – og så tilbake til blått i et pulserende tempo.

Lysende reinsdyr

Som i USA er det forretningslivet som betaler lysgildet. De setter opp svære dekorasjoner med julenisser på sleder, trukket av en armada reinsdyr. Dyrene er ikke som Rudolf, med en lysende nese – her i Kina lyser hele reinsdyret.

Innendørs – i butikksentrene, hotellene, flyplassene, restaurantene – er det også juletablåer med nisser og engler og Merry Christmas. Folk elsker å ta bilder av seg selv foran disse dekorasjonene, og kineserne er vel det mest fotograferende folk i verden – etter japanerne.

Jul i Kina er en forretningsstrategi. Og den virker.

På julaften tar man gjerne med seg kjæresten eller familien på restaurant, og mange har også begynt å gi hverandre gaver juledags morgen – særlig ungdommen.

Også innendørs blir det nå mer og mer jul i de kinesiske stuer, særlig hos rikfolk som både har råd til og plass til, for eksempel et rosa juletre, eller kanskje like gjerne et i gull, sånn for å vise hvor velstående man har blitt.

Rosa plastjuletrær

Plastjuletrær i alle regnbuens farger finnes på markedet i Lady Street - Nü Ren Jie – som ellers i året er fylt med klær, sko og vesker – alt en dame kan ønske seg. Det kan som kjent være ganske mye, men i Kina er det ikke vanskelig å dekke gavebehovet.

Heller ikke til dem som higer etter franske motevesker med en prislapp på titalls tusener av kroner i Europa. Kinas markeder tilbyr de samme veskene – ja, ja, nesten de samme, da – for under et par hundre kroner om man gidder å prute litt.

I Kina kopierer man det aller meste fra Vesten, både skikker og produkter: julefeiring og nyttårsfeiring, dvd-er, klær, klokker og ikke minst damevesker. Store deler av den raskt voksende økonomien er basert på etterlikninger og falske produkter. Heller ikke styresettet er særlig ekte i Midtens rike.

De kaller det kommunisme, etter en ideologi som også er importert fra Vesten. Men ikke mye i dagens Kina minner om Karl Marx’ lære om likhet og klassekamp.

Ikke alt er lov å kopiere

Oversetter man partinavnet direkte fra kinesiske skrifttegn heter det «Kinas parti for å dele all eiendom». Men i stedet for å gjennomføre det klasseløse samfunn, har Kinas kommunistparti skapt kanskje verdens mest klassedelte samfunn, med enorme forskjeller mellom fattige og rike.

Det har man gjort ved å kopiere den råeste kapitalisme fra vest, men uten noen av de begrensninger som tross alt ligger i den vestlige rettsstatens maktdeling og beskyttelse av det enkelte individ.

Alt kan kopieres fra Vesten uten særlig politisk motstand i Kina – bortsett fra én ting:

Demokrati.

Når kommunistpartiets ledere blir så sinte på Nobelprisen til den fengslede demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, er det fordi de frykter at hans tanker kan ufordre maktmonopolet til den vesle eliten av om lag 300 menn som troner på toppen av partipyramiden.

De følger strengt Lenins diktatoriske og sentralistiske linje og forklarer selv hva slags demokrati de vil ha: «Et demokratisk styresett innebærer at Kinas Kommunistparti styrer på vegne av folket».

«Fredsprisvinneren er som en skinnende julestjerne»

Via sin talskvinne erklærte kommunistlederne totalitært nok at alle Kinas 1,3 milliarder innbyggere er enige med dem i synet på «den kriminelle Liu Xiaobo», som de kalte ham.

Pussig nok refererer likevel de statskontrollerte avisene undersøkelser som viser at minst ¾ av befolkningen aldri har hørt om prisvinneren, noe som høres mer troverdig ut når man vet hvor hardt alle nyheter om fredspristildelingen og Nobel–seremonien ble sensurert både i radio, tv, aviser og på nettet.

• Les også: Kina blokkerer fortsatt NRK.no

Denne uvitenheten gjelder uansett ikke for innbyggerne i Hong Kong, som har beholdt pressefrihet og et visst lokalt demokrati etter at den tidligere britiske kolonien ble levert tilbake til Kina i 1997.

Elevene på Hong Kongs videregående skoler har rangert tildelingen av fredsprisen til Liu Xiaobo som årets viktigste begivenhet. Og Hong Kongs katolske biskop John Tong brukte årets julegudstjeneste til å sammenlikne fredsprisvinner Liu med den skinnende julestjernen som førte de tre vise menn fram til Jesusbarnet i krybben.

Søker åndelige opplevelser

Slike julehistorier liker ikke sjefene på det kommunistiske fastlandet, derfor har da også Vatikanet kommet i stadig sterkere unåde i Kina. Der er det opprettet en egen, statsstyrt katolsk «fake-kirke», hvor biskopene blir utnevnt av det ateistiske kommunistregimet. Katolikker som holder seg til Vatikanet er dermed nødt til å gå «under jorden» i hemmelige kirkelokaler hvor de holder seg med biskoper utnevnt av Paven.

Om katolikkene er i unåde hos partiet, er de populære blant folket. Nye medlemmer strømmer til, og kirkene var stappfulle under julaftens midnattsmesser.

Som i Norge er det også mange ikke-troende blant kirkegjengerne, for kineserne higer etter åndelige opplevelser. Mange søker etter et alternativ til den partiautoriserte jakten på penger og materielle goder.

Derfor er det også fullt av folk samlet til bønn i det buddhistiske lama-tempelet i Beijing – hvor brenning av røkelse nå ved årsskiftet kan gi bud om en god start på det nye året.

Er julenissen kinesisk?

Nyttårshelgens kulde og sol feires også på isen her i Beijing, hvor man kan få leid både skøyter og andre innretninger for å pigge seg fram på hovedstadens nesten bunnfrosne sjøer. De som ønsker enda mer kulde kan enten dra til isskulpturfestivalen i Harbin - eller til julelandsbyen i Mo He. For kineserne har lovet at julenissen skal holde hus hos dem helt til 17. februar.

Og jammen er ikke det en lånt julenisse, innført Vesten. Han kommer fra Finland, fra Rovaniemi – byen som så brutalt stjal julenissen og alt hans vesen fra nordmennene.

Kineserne har også «lånt» designet for julelandsbyen. Selv om de hevder å ha laget det selv, innrømmer de at de nok har innlemmet en del finske elementer som de fant på Internett.

Så pass dere finner, det tar nok ikke så lang tid før Kina offisielt hevder at julenissen er kinesisk, og at finnene bare kan dra seg hjem til Rovaniemi og legge seg i snøhulen sin.