Barbados dropper dronning Elizabeth: – Kan få en smitteeffekt

På selveste uavhengighetsdagen 30. november, 55 år etter at Barbados kvittet seg med det britiske kolonistyret, kvitter øya seg nå også med det britiske monarkiet.

Det skjer nesten 400 år etter at det første engelske skipet kom til Barbados i 1625, og la krav på øya på vegne av Kong James I.

Den lokale historikeren Sir Hilary Beckles sier det handler om en ende på både kolonitid og utnyttelse.

– Folket på denne øya har kjempet, ikke bare for frihet og rettferdighet, men for å slippe unna den tyranniske autoriteten til imperiet og kolonialismen, sier Beckles til Reuters.

Buckingham Palace sier i en uttalelse at dette er en avgjørelse for befolkningen på Barbados.

Hva det britiske kongehuset enn måtte mene om at Barbados blir republikk så har man valgt å sende kronarvingen Prins Charles for å overvære seremonien.

Mulig smitteeffekt

Når Barbados nå blir en republikk vil dronning Elizabeth fortsatt være statsoverhode for 15 land.

I tillegg til Storbritannia er det snakk om tidligere britiske kolonier som nå er selvstendige stater, men som altså fortsatt har dronningen som overhode. Blant dem er Australia, New Zealand, Canada, Jamaica og Bahamas.

Disse landene kalles samvelderikene, og Barbados trer nå ut fra denne gruppen.

Barbados er et lite land med en befolkning på under 300.000. Men også større land har vurdert å bli republikker.

Storbritannia-ekspert Erik Mustad er spent på om noen lar seg inspirere.

– Jeg tenker på Australia, Canada og New Zealand, først og fremst, sier Mustad

– Kan det få en smitteeffekt?

– Ja, det kan få en smitteeffekt. Det er flere land som har diskutert den ordningen med at dronningen er statsoverhode ennå. Det henger jo igjen fra gammel imperietid og gjennom samveldet, sier Mustad og fortsetter.

Britiske republikanere heier

Den britiske organisasjonen Republic vil tirsdag feire at Barbados blir republikk.

– Barbados gjør ikke bare seg selv en tjeneste, men viser også vei for femten andre samvelderiker, sier administrerende direktør i Republic Graham Smith.

Republic jobber for å avvikle monarkiet i Storbritannia, og har drevet kampanjer mot prins Charles som de mener aldri bør bli konge.

Graham Smith sier det slik:

– Dronningen er monarkiet for folk flest. Etter at hun dør er institusjonens fremtid svært utsatt. Charles kan arve tronen, men han kommer ikke til å arve respekten dronningen nyter.

Det har den siste tiden vært stor bekymring for helsen til den 95 år gamle monarken, som har avlyst flere offentlige opptredener etter råd fra leger. Men i forrige uke tok hun igjen imot til audiens.

I motsetning til Smith i Republic har ikke Mustad noen tro på at monarkiet vi bli vesentlig svekket i Storbritannia, når prins Charles overtar tronen.

Han tror derimot at situasjonen vil være svært annerledes i de tidligere koloniene.

– Selv om Samveldet sikkert kommer til å bestå, så er det sikkert mange land som tenker at når dronning Elizabeth dør så må vi også diskutere ny styreform, sier Mustad.

Statsministeren beholder makten

Barbados nye president Sandra Mason, ble valgt 12 oktober.

Mason var fra før guvernør. Hun ble utnevnt av dronning Elizabeth, etter råd fra Barbados statsminister, og var dronningens representant på øya.

Både som guvernør og som påtroppende president har Mason begrenset makt.

Det virkelige makten ligger hos statsminister Mia Amor Mottley.

Enkelte i befolkningen lurer derfor på om bytte av statsoverhode vil ha noe å si.

34 år gamle Dianne King i hovedstaden Bridgetown uttrykker det slik til Reuters:

– Jeg vet ikke hvordan det kommer til å påvirke med som en vanlig beboer på Barbados, sier hun.

For folk flest på Barbados er det nok hovedsakelig pandemi og økonomi som kommer til å dominere den nærmeste fremtiden.

Den karibiske øya er likhet med resten av verden rammet av mangel på varer og høyere priser.

– Jeg tror alle er mer bekymret for pengene sine nå, og hva de har råd til i morgen. Særlig med prisene som stiger, sier 43 år gamle Laurie Callender til Reuters.