Åtte demonstranter: Derfor går vi til gatene

De tilhører generasjonen som har vokst opp med skoleskytinger og stadig større forskjeller i det amerikanske samfunnet. De er også den mest multietniske generasjonen i USAs historie.

Mange av dem har demonstrert før. For strengere våpenlover og klimatiltak. Men saken som engasjerer dem aller mest, er at svarte og hvite liv skal ha samme verdi i USA.

Plassen der NRK møtte demonstrantene, er nå offisielt omdøpt til Black Lives Matter Plaza.

• Dette har utløst demonstrasjonsbølgen i USA

Flere av dem var til stede mandag kveld da plassen og den tilhørende parken ble ryddet av militærpolitiet og lokale politistyrker. Gummikuler og tåregass ble avfyrt mot den store folkemengden.

Årsaken var at president Trump skulle holde en markering foran St. Johns episkopale kirke, som ligger på den andre siden av parken.

Evan Torma (22)

– Jeg var her på mandag da de angrep oss. Jeg sto ved gjerdet. Det var 40 minutter til portforbudet skulle starte klokka 19, og angrepet kom helt overraskende.

– Det startet med pepperspray, og så kom gummikulene. Jeg ble truffet i beinet og i magen. Det var veldig vondt, men det er ingenting sammenlignet med det mange svarte amerikanere gjennomlever.

Evan drømmer om å jobbe i Kongressen når han er ferdig med studiene ved American University i Washington. Han har demonstrert utenfor Det hvite hus fem dager i strekk.

– Jeg har ventet på at dette skulle skje. Jeg har vært frustrert fordi mange i min generasjon har sittet hjemme og bare postet engasjementet sitt i sosiale medier uten å gjøre noe med det. Jeg har mange venner som er afroamerikanere og andre som er muslimer. Da jeg så at folk samlet seg her til tross for koronaviruset, dro jeg rett ned hit.

– Hvordan kjennes det nå?

– Jeg kjenner meg anspent. Og jeg kommer til å være det helt fram til valget i november i alle fall. Det har kommet til et punkt hvor jeg ikke får sove. Jeg trodde aldri jeg skulle bli skutt på av myndighetene i mitt eget land.

– Hvem er det som plyndrer butikker og tenner på?

– Jeg kjenner ingen som har knust eller brent noe. De som er her nede er seriøse demonstranter. Men alle apotekene i nabolaget der jeg bor, er blitt plyndret. Jeg tror det er kriminelle bander som er på jakt etter stoff i form av reseptbelagte medisiner som har gjort det.

– Hva tenker du om framtida til din generasjon?

– Vi kommer til å få det tøffere enn foreldrene våre, men vi har akseptert det. Vi skal gjøre så godt vi kan. Vår generasjon må gjennom den største økonomiske restrukturering verden har sett. Og vi må takle klimaendringene.

Mary Tess (29)

– Jeg har på meg to munnbind utenpå hverandre. Jeg vet at det kan være risikofylt å komme hit på grunn av koronapandemien, men jeg måtte bare komme, selv om moren min er i risikogruppa og jeg må være forsiktig rundt henne. For politiet i USA er også et virus.

Foreldrene til Mary kom til USA fra Eritrea. Selv er hun amerikaner.

– Jeg har demonstrert mange ganger mot politibrutalitet, men noe er annerledes denne gangen. Det er mange flere hvite i folkemengden. Det er forfriskende å se, for jeg har alltid sagt at mine hvite venner må snakke for oss.

– Min bekymring er hva som skjer etter dette. Jeg håper alle som er her holder energien oppe og engasjerer seg frivillig for å endre rettssystemet og politiet vårt.

– Jeg vil gjerne inn på legestudiet og skulle egentlig lese til opptaksprøver nå. Men de siste to ukene har vi stått overfor en trussel jeg ikke kunne sitte hjemme og se på. Jeg er redd for viruset og for framtida, men mamma og søsteren min jobber i helsesektoren og er utsatt hver dag, så da kan vel jeg gjøre dette.

Adewale Amzat (23)

– Denne uka har vært den mest traumatiske for meg noensinne. Dette året har vært helt vilt. Først koronaen og nå dette! Jeg er forsiktig og gjør som jeg får beskjed om. Men jeg ville komme hit og vise støtte. Vise støtte som en borger av dette landet.

– Rasisme er en sykdom i USA, en slags psykisk lidelse. Folk bør ikke dømmes etter hvilke pigmenter de har i huden.

– Føler du deg truet av politiet?

– Ja, jeg føler at jeg må passe meg. Det er mye kriminalitet blant svarte her, men politiet er en større trussel. Jeg føler at jeg alltid må ha et par kamerater med meg når jeg er ute. Tenker ofte at jeg burde bære våpen, men det gjør jeg ikke altså

– Hvordan er det å stå her utenfor Det hvite hus?

– Vi burde alle stå sammen. Presidenten vår «suger». Vi å trenger Obama tilbake. Jeg vil ha Obama tilbake.

Abigail Herrada (16) og Ava Hunter (15)

– Å være 16 år i dag er annerledes enn da foreldrene mine var det. Verden har liksom blitt mye skumlere og mer usikker. Jeg bekymrer meg for framtida; for klimaendringene og for å bli skutt på skolen.

Abigail er kommet til Det hvite hus fra nabokommunen Arlington sammen med venninnen Ava (15).

– Det er viktig å vise solidaritet. Vi som er hvite vil aldri skjønne kampen helt, men vi må stå sammen.

– Har dere demonstrert før?

– Ja, vi var med på demonstrasjoner for strengere våpenlover i 2018.

– Men førte det egentlig til noe?

– Folk ble oppmerksomme. Etter skytingen på den videregående skolen i Parkland i Florida ble mange politikere klar over at vi følger med. Vi la press på politikere. Vi skjønte at vi har makt.

Ava (15) mener utdanningssystemet i USA er veldig urettferdig.

– Vi må demonstrere mot ulikhet i utdanningssystemet. Jeg bor på et sted med kjempegode offentlige skoler, men det er urettferdig at de er så dårlige andre steder der mange afroamerikanere bor, sier Ava.

– Myndighetene bør ta penger fra politiet og bruke dem til å utvikle lokalsamfunn, sier Abigail.

Joe DeSilva (25)

– Du må faktisk møte opp om du skal få til en forandring. Jeg har vært her hver dag siden tirsdag, og jeg synes allerede vi ser resultater.

– Alle de fire politimennene i Minneapolis er arrestert og siktet, mennene som drepte Ahmaud Arbery i Georgia vil bli stilt for retten og saken til Breonna Taylor i Kentucky vil blir åpnet igjen. Uten disse demonstrasjonene ville ikke alt dette ha skjedd.

Den 26 år gamle kvinnen Breonna Taylor ble skutt av politiet i Kentucky under en husransakelse i mars, mens 25 år gamle Ahmaud Arbery ble jaget og drept mens han var på løpetur i hjembyen i Georgia.

– Politiet sprayet oss med pepperspray på tirsdag fordi vi ristet i gjerdet. Det er greit. Politiet prøver bare å skremme oss. De aller fleste som er her, er fredelige. Det har vært rapporter om plyndring og brenning, men de er overdrevne. De aller fleste av oss demonstrerer fredelig.

Lena Songwa (25) og Eric Ziegelman (28)

– Det føles mindre trygt å bevege seg i gatene nå. Når jeg går til butikken ser jeg soldater fra Nasjonalgarden. Når du er svart, føler det annerledes. Jeg synes det har vært ganske intenst. Jeg har ikke opplevd noe med politiet, men broren min har hatt flere ubehagelige sammenstøt med dem, sier Lena, som har foreldre fra Kamerun.

Både Lena og Eric var utenfor Det hvite hus under tumultene mandag.

– Jeg var på vestsida av plassen. Portforbudet skulle begynne klokken 1900, og vi hadde planlagt å dra da. Plutselig kom politiet fra begge sider av plassen. Planen var å omringe oss og spre oss.

– Da peppersprayen kom, begynte jeg å løpe. Jeg mistet vennene mine i mengden. Det er den første gangen jeg har opplevd tåregass. Jeg dro klokken 18.59. Ett minutt før portforbudet trådte i kraft, og de begynte å arrestere folk, sier Eric

– Hva tenkte du da du så bildene av president Trump utenfor kirka her?

– Jeg følte sinne. Det er klovnenaktig. Det er absurd og ufølsomt. Han er ikke en religiøs person.

– Hva med koronaviruset og faren for smittespredning med alle som er samlet her?

– Det er stressende med viruset også. Folk i min familie er smittet. Jeg føler en slags dobbel utrygghet, må passe på ikke å bli smittet og heller ikke bli angrepet av politiet. Men jeg føler meg privilegert som har en trygg jobb. Jeg har venner som er bartendere eller jobber på hotell. Det er verre for dem nå, sier Lena.

– Hva tenker dere om framtida?

– Jeg er håpefull. Jeg tror ting vil bli bedre. Folk lærer vennene sine og barna sine om det som skjer i politiet og om holdninger til svarte og brune folk, mener Lena.

– Det er så mye menneskelighet her. Folk deler ut vann og snacks. De setter seg ned på bakken for å be eller reiser seg for å holde appeller. Det gir meg tro på framtida, sier Eric.

Demonstrantene NRK har snakket med er tilfeldig valgt ut i mengden.