Atomkraft-krangel splitter Europa

– Kjernekraft er både klimavennlig og miljøvennlig. Og det ser ut til at stadig flere begynner å innse det nå.

Det sier Sunniva Rose, som er kjernefysiker og en profilert tilhenger av atomkraft i Norge.

– FNs klimapanel peker jo nå på at vi trenger kjernekraft for å løse klimakrisen. Et atomkraftverk produserer stabil kraft, i motsetning til sol- og vind som jo avhenger av værforholdene, sier Rose til NRK.

– Men risikoen for ulykker er vel et sterkt argument mot atomkraft?

– Ingenting er risikofritt, heller ikke kjernekraft. Men tallenes tale er klar: Det er ingen energiform som tar færre liv enn kjernekraft – målt i antall dødsfall per terawatt-time produsert energi, hun.

– Hva med produksjonen av atomavfall?

– All energiproduksjon medfører avfall. Men kjernekraft er den energiformen som produserer desidert minst avfall, sier atomkraft-tilhengeren Sunniva Rose.

Støtte blant unge

Nærmere halvparten av nordmenn under 40 år støtter nå bruk av kjernekraft i Norge. Det viser en undersøkelse fra Norstat. 47 prosent av denne gruppen sier at de er «veldig enig» eller «enig» i bruk av kjernekraft.

Den viktigste begrunnelsen er at dette er nødvendig for å nå klimamålene.

Kjernekraft slipper ikke ut klimagassen Co₂. Dessuten medfører byggingen av atomkraftverk langt mindre inngrep i naturen enn vind- og solkraft.

Men på grunn av de enorme skadene ved en kjernekraftulykke er denne energiformen i stor grad blitt forkastet de siste tiårene.

– Det er lite realistisk med kjernekraft i Norge, mener Bjørn Samset, seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning.

I et intervju med NRK tidligere i år påpeker han at det å bygge kjernekraftverk dyrt og svært vanskelig.

– Vi måtte ha gjenoppbygget kompetansen på området, noe som hadde tatt mye tid og kostet masse penger. Hvilken kraftform vi velger er i stor grad et økonomisk spørsmål, og der har kjernekraften tapt de siste tiårene, sier Cicero-forskeren.

• Les også: Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft

Atomstrid i EU

Etter Tsjernobyl-ulykken i Sovjetunionen i 1986 besluttet en rekke land å avvikle sine kjernekraftverk.

Og etter Fukushima-ulykken i Japan for ti år siden besluttet Tyskland det såkalte «Energiewende» – et omfattende program for avvikling av landets kjernekraftindustri.

Og nettopp tyske myndigheter reagerer nå kraftig på at eksperter i EU-kommisjonen ønsker å definere atomkraft som en «grønn» energiform.

For å få investorer til å gå inn i klimavennlige virksomheter har EU laget en liste over «grønne» næringer. Man håper at dette vil bidra til at unionen når sine ambisiøse klimamål.

Men i klimasammenheng er også atomkraft en «grønn» energiform. Og sterke krefter i EU-kommisjonen ønsker derfor å sette denne energiformen på lista.

Dette støttes av Frankrike, som får 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraftverk. Andre EU-land, som Polen, Slovakia og Ungarn, ønsker også at atomkraft skal stå på lista over «grønne» og bærekraftige virksomheter.

Men Tyskland, Spania, Østerrike, Danmark og Luxembourg er sterkt uenige. De mener at EUs troverdighet skades dersom en så omstridt energiform som kjernekraft anbefales overfor investorene.

• Les også: Ikke velg bort kjernekraft på grunn av avfallet
• Les også: MDGs vedtak om støtte til atomkraft skaper reaksjoner

Få svensker er imot

I Sverige viser målinger en sterk økning i støtten til atomkraft. Bare 14 prosent ønsker nå å avvikle kjernekraftverkene, viser en undersøkelse fra selskapet Novus.

46 prosent av de spurte er positive til å bygge nye kraftverk, hvis det er behov for dette. Og 31 prosent støtter kjernekraft, men vil ikke at det skal bygges nye.

For bare fire år siden var det bare 28 prosent av svenskene som var positive til å bygge nye kjernekraftverk.

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 var det stor enighet om å avvikle den svenske kjernekraftindustrien, men fristene er stadig blitt utsatt.

Sverige har i dag sju kjernereaktorer som sørger for 40 prosent av landets samlede energiforsyning.