NRK Meny
Normal

Hvor blir det av handlevognene i denne byen?

Det var min belgiske fotograf Bert som spurte. Vi suste bortover gatene i Aten i en taxi. Gjennom vinduene så vi flere steder mennesker trillende på handlevogner med eiendelene slengt oppi.

Finanskrise i Aten

Mange er utstyrt med handlevogner i Aten.

Foto: Petros Giannakouris / Ap/scanpix

Hege Moe Eriksen, Europa
Foto: NRK

Noen ting er sikre tegn. Noen ting forteller mer om et land enn all verdens akademiske analyser. Stjålne handlevogner er et slikt tegn. På et samfunn i oppløsning. Et samfunn i krise. Et samfunn hvor du tyr til å stjele en handlevogn fra et supermarked når du har mistet alt annet.

Det var noen måneder siden jeg hadde vært i Aten. Men både fotograf Bert og jeg skjønte straks at det ikke var blitt noe bedre siden sist.

Rett før vi kom hadde den greske hovedstaden stått i brann. Over 40 bygninger var blitt satt fyr på. Steinene hadde regnet over Syntagma-plassen foran parlamentet.

Brannskadd bankfilial i Aten

En brannskadd bankfilian i Aten.

Foto: Dimitri Messinis / Ap

Journalister rapporterte med tåregassen sviende i øynene om en av de voldeligste nettene i Aten siden Hellas ble kastet ut i krise i 2010. Et helt folk reiste seg mot sparepolitikken med 100.000 mennesker i gatene.

Røyk og glass

Det luktet fortsatt svidd da vi tuslet rundt i byen i dagslys dagen etter. Fra ruinene steg det opp en grå røyksøyle. Det singlet i glass under skoene våre. Et digert krater var sprengt ut midt i en gammel kino, og forvridd armering vrengte seg ut som innvoller i et sår.

Foran brannstedet var nysgjerrige forbipasserende, journalister og fotografer samlet. Folk snudde seg og tittet, himlet med øyene.

Jeg grep fatt i en dame som sto og ristet misfornøyd på hodet.

– Vi står midt i Atens historie i denne gamle bydelen. Og se hvordan vandalene har ødelagt den, sa damen mens ansiktet hennes fordreide seg. Hun begynte å gråte.

Parthenon i Aten

Utenfor Parthenon, tempelet over alle greske templer, fikk greske kommunister hengt opp banneret med teksten: Ned med monopoldiktaturet til Den europeiske union.

Foto: Petros Giannakouris / Ap

Forsørger barn og barnebarn

Maria Papadopoulou var tidligere ingeniør og hadde fått kuttet pensjonen sin med 50 prosent. Det gjorde egentlig ikke så mye. Hun hadde en høy pensjon på over 2000 euro, tilsvarende 20.000 kroner i måneden. Problemet til Maria var at pensjonen også betalte for hennes tre voksne, arbeidsledige barn og deres barnebarn. Hun spyttet sin bitterhet ut over landets politikere og EU.

– Det er deres skyld. De har tatt pengene våre. Jeg har jobbet i 36 år. Jeg har betalt all min skatt.

Det er ikke bare det greske folket som føler seg tråkket på. Sett fra Aten har den siste måneden har vært en ydmykende affære for landets teknokratledede regjering. Den stolte nasjonen føler seg tvunget i kne.

Etter to år med smertefulle kutt og innstramminger krever EU at Hellas kutter mer. Og Hellas svinger sparekniven på ny, over lønninger, pensjoner og helseutgifter.

Må stå skolerett

Evangelos Venizelos

Evangelos Venizelos.

Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

Men hver gang finansminister Evangelos Venizelos kommer til Brussel slik en elev står skolerett på eksamen, blir han sendt hjem med beskjed om å gjøre hjemmeleksa bedre.

– Demokratiet dør på sitt fødested, tvitret forfatteren Naomi Klein denne uken. Og utenfor regjeringskontorene ulmer raseriet over en maktelite som har plyndret statskassen gjennom flere årtier og et EU som dikterer sparepolitikken.

Krisa i Europa har vekket gamle spøkelser til live. I greske aviser tegnes forbundskansler Angela Merkel iført naziuniform med kommentarer om at Hellas på ny er okkupert av Tyskland. Ikke siden vinteren i 1941 og 1942 har suppekjøkkenene vært en del av Aten. Den gangen sultet 100 000 mennesker i hjel. Nå setter suppekjøkkenene atter en gang sitt preg på den greske hovedstaden.

Også nå mener grekerne at tyskerne har utsatt dem for en langsom død. Forleden ble det tyske flagget satt brent på Syntagma-plassen i sentrum av Aten.

Et steinkast unna denne plassen treffer jeg den konservative politikeren Dimitris Stamatis. En gråhåret mann med et mildt uttrykk i ansiktet. Vi drikker kaffe på kontoret hans.

Folkevalgte Stamatis tar seg god tid. Landets gjeldskrise har brått blitt hans eget politiske endelikt. Da han søndag valgte å stemme mot regjeringens sparepakke, svarte partiet han har tilhørt i over 30 år, det konservative Ny Demokrati, med å kaste ham på dør.

Neste statsminister?

Antonis Samaras

Antonis Samaras.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Skuffet og forrådt viser han oss bilder av sin tidligere venn, partileder Antonis Samaras, mannen som spås å bli landets neste statsminister.

Stamatis er ikke i tvil om hvem som har skylden for den greske tragedien. Det er Tyskland som straffer Hellas, sier Stamatis. Han er overbevist om at det tyske maktapparatet bærer i seg akutte antigreske holdninger, og han understreker:

– Dette er ikke bare noe jeg sier eller en måte å snakke på. De er virkelig imot grekere, sier Stamatis.

Tyskland gis mye av skylden for at Hellas synker dypere ned i fattigdom. Og grafene peker alle som én i feil retning. I fjor steg arbeidsledigheten med 7,4 prosent i løpet av ett og samme år. Det er ny verdensrekord.

En tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensa og økonomien er antatt å krympe med sju prosent i 2012.

Ved universitetet i Aten mener økonomiprofessor Lakis Dedousopoulos at kuttene rett og slett ikke lar seg gjennomføre uten å skape stor sosial nød. Professoren har selv fått kuttet lønnen sin med en tredel til snaue 5000 kroner i måneden. Han frykter at krisa bare vil forverre seg, og at Hellas dyttes til stupet.

Mange grekere er allerede falt utfor. Ved et av de få mottakene for hjemløse i Aten er det stor pågang. Sykepleier Effie varmer seg på en stråleovn. Hun er kledd i blå ullgenser og fingerhansker. Veggene på kontoret er malt i lilla og gult.

Effie forteller om 25 prosents økning av mennesker som ender opp på gata og som kommer hit. Den greske velferdsstaten har spilt fallitt. Mottaket finansieres med private donasjoner og klær og mat fra folk som bryr seg.

– Det er det eneste lyspunktet, sier Effie. Solidariteten som vokser i folket. Vi hjelper hverandre, og folk gir det de kan, sier hun.

Mens det før var rusmisbrukere eller folk med psykiske problemer som kom hit, er det nå vanlige grekere som plutselig står uten hus og hjem.

Over hele Aten er krisa synlig. Folk som henger på gatehjørner uten jobb å gå til, mennesker som sover ute, eller som tusler rundt i byen trillende på en stjålet handlevogn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt