Opposisjonen tror ikke på Assads løfter

Syrias president Bashar al-Assad gir generelt amnesti til medlemmer av politiske bevegelser i landet. – Opposisjonen mener det er for lite, for sent, sier Syria-kjenner.

Bashar al-Assad

Syrias opposisjon mener at Bashar al-Assads lovnad om amnesti ikke er nok.

Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Etter to måneder med dødelige regjeringskritiske demonstrasjoner, har Syrias president Bashar al-Assad (45) besluttet å gi amnesti til alle medlemmer av politiske bevegelser.

Det melder det statlige nyhetsbyrået SANA, ifølge AFP.

Kai Kverme

Det er vanskelig å tro at al-Assad mener alvor med et løfte om amnesti, sier Syria-ekspert Kai Kverme.

Foto: NRK

Amnestiet gjelder også for medlemmer av den islamistiske opposisjonsbevegelsen Det muslimske brorskap.

– President Assad har bestemt seg for å gi amnesti for alle kriminelle handlinger som er begått før 31. mai 2011, melder SANA, og legger til at amnestiet gjelder alle politiske fanger.

– For lite, for sent

Den syriske opposisjonen har diskutert forslaget om et generelt amnesti på en konferanse i Tyrkia tirsdag kveld, og allerede avvist det.

– Opposisjonen mener at det Assad kommer med er for lite, for sent, sier Syria-kjenner Kai Kverme ved Universitetet i Oslo til NRK.

Det er vanskelig å tro at al-Assad mener alvor med et løfte om amnesti, mener Kverme.

– Samtidig som han kommer med forslaget, bombarderer syriske myndigheter byer i landet, skytingen på demonstrasjonene fortsetter, og antallet anholdte øker påpeker Syria-kjenneren.

Inspirert av Egypt og Tunisia

Demonstrantene i Syria krever politisk frihet og president Assads avgang.

Folkeopprøret mot presidenten er inspirert av omveltningene i Egypt og Tunisia, men i likhet med regimet i Libya, har også Assad møtt sine kritikere i gatene med vold og våpen.

Tidligere denne måneden satte han inn hæren for å knuse folkeopprøret mot ham.

Over tusen mennesker er drept hittil i opprøret, og flere enn 10.000 er arrestert siden midten av mars.

Føler presset

Kverme mener det må langt mer grunnleggende endringer til enn et generelt amnesti for at opposisjonen skal bli fornøyd.

– En grunnleggende ting opposisjonen vil ha endret, er Baath-partiets stilling i landet. Regjeringspartiet er utpekt som folket og statens ledere per i dag, forklarer han.

(Saken fortsetter under bildet)

Demonstranter i Syria

Demonstrantene i Syria krever politiske friheter og president Assads avgang.

Foto: STR / Afp

Han tror likevel al-Assad begynner å føle et visst internasjonalt press.

– Syrias lederskap innser at de kan bli anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, noe som kan gjøre dem til utstøtte, sier Syria-kjenneren.

Tyrkia en nøkkel

For den videre utviklingen vil det ha mye å si hvordan Tyrkia, vertskap for opposisjonens møte, går frem.

– Det Europa og USA sier har hittil hatt mest symbolsk betydning. Men hvis Tyrkia skulle finne på å gjøre noe, vil det ha langt større betydning, forklarer han.

Bashar al-Assad arvet maktet fra sin far Hafez i år 2000.

Al-Assad tilhører alawittene, ei sjiamuslimsk minoritetsgruppe i det sunnidominerte Syria. Ifølge militæranalytikere er hæren i dag stort sett under ledelse av alawittiske offiserer og effektivt kontrollert av Bashars bror Maher al-Assad.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt