Bakgrunnen for konflikten i Kaukasus forsvinner ikke med våpenhvilen

– Våpenhvilen trer i kraft fra klokka 12.00 i formiddag, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov da han i natt kom med en kort uttalelse.

Da hadde han forhandlet i ti timer med utenriksministrene fra Armenia og Aserbajdsjan. Ingen av dem var til stede da den russiske utenriksministeren kom med uttalelsen.

Ifølge Lavrov skal partene nå få muligheten til å utveksle fanger og døde.

Senere skal Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, lede forhandlinger om en fredelig løsning på konflikten.

Store tap

Dette er første gang siden krigshandlingene brøt ut for to uker siden at de to landene har vært i direkte samtaler med hverandre.

For sivilbefolkningen som bor nær frontlinjen på begge sider, er det svært viktig at det nå kommer en våpenhvile. De har tilbrakt mesteparten av tiden i kjellere og bomberom.

Ifølge noen meldinger har om lag halvparten av innbyggerne i Nagorno-Karabakh enten flyktet til Armenia eller til andre steder i regionen.

Mange hundre mennesker har mistet livet i kampene de siste ukene. Nøyaktige tall finnes ikke, fordi Aserbajdsjan ikke opplyser om militære tap.

Les mer: Armenia og Aserbajdsjan er enige om våpenhvile

En langvarig konflikt

I forbindelse med at Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, brøt det ut krig om Nagorno-Karabakh. Armenske separatister tok kontrollen over regionen.

30.000 mennesker mistet livet i en krig som varte fram til en våpenhvile i 1994. Nærmere en million mennesker ble drevet på flukt, flesteparten av dem var aserbajdsjanere.

Internasjonalt er Nagorno-Karabakh anerkjent som en del av Aserbajdsjan.

Opp gjennom årene har våpenhvilen blitt brutt mange ganger, senest i juli i år var det nye kamper. Men krigshandlingene de siste to ukene er de hardeste siden krigen på 1990-tallet.

Les også: Armenia mobiliserer mot Aserbajdsjan, harde kamper i Nagorno-Karabakh

Tilbake til start?

– Dette er armenernes siste sjanse, sa Aserbajdsjans president Ilham Alijev rett før forhandlingene begynte i Moskva i går. Han understreket at Aserbajdsjan skal ta tilbake kontrollen over Nagorno-Karabakh, og at de armenske separatistene må forlate området.

Armenias statsminister Nikol Pasjinian omtaler ofte Nagorno-Karabakh som en del av Armenia, som en del av fedrelandet. Armenerne mener at de har en historisk rett til denne regionen.

Følelsene og motsetningene i denne konflikten er svært sterke. Og en av grunnene til at OSSE ikke har klart å få framgang i forhandlingene i løpet av flere tiår.

Med den nye våpenhvilen ser det ut til Aserbajdsjan ikke er noe særlig nærmere sitt mål om å ta kontrollen over Nagorno-Karabakh.

Armenerne og de armenskstøttede separatistene har ikke blitt presset ut.

På sett og vis er situasjonen nå omtrent den samme som den var før krigshandlingene brøt ut for to uker siden.

Les mer: Kampene om Nagorno-Karabakh trappes opp, større byer bombes

Frykt for opptrapping

Den siste uka har bomber og raketter også rammet aserbajdsjanske byer utenfor Nagorno-Karabakh. Det har vært frykt for at konflikten skulle utvikle seg til en full krig mellom Aserbajdsjan og Armenia.

Russland har gode forbindelser til begge landene, men har et militært samarbeid med Armenia. Dette er bakgrunnen for at de russiske lederne har satset så hardt på å få stanset kamphandlingene.

Russland ønsker ikke å bli trukket direkte inn i konflikten i Kaukasus.

Aserbajdsjan samarbeider nært med Tyrkia. Hvis konflikten skulle trappes kraftig opp, er det fare for at Russland og Tyrkia kan bli involvert på hver sin side.

Men akkurat nå er det store spørsmålet om den nye våpenhvilen kommer til å holde.

Slike avtaler i Kaukasus har tidligere vist at de kan være skjøre.