Styret i Nobelstiftelsen har i år besluttet å øke prispengene per nobelpriskategori fra 8 til 9 millioner svenske kroner.
Fra mandag av kommer kunngjøringene om hvem som tildeles årets seks priser i Alfred Nobels navn.
I tillegg til å få sin innsats og sine resultater gjort kjent og anerkjent, får prismottakerne en medalje, et diplom og prispenger.
I 2011 senket Nobelstiftelsen prispengene fra 10 til 8 millioner svenske kroner, men på et møte 14. september i år besluttet de å øke potten per pris til 9 millioner kroner, som tilsvarer om lag 8,8 millioner norske kroner.
Bakgrunnen for økningen er at den økonomiske situasjonen for stiftelsen er stabilisert. Målet er at størrelsen på prisen skal følge samme trend som inntekter i samfunnet for øvrig.
- Les:
Viktig i vår tid
Nobelstiftelsen er en privat stiftelse etablert i 1900 og ansvarlig for at oppfinneren og forretningsmannen Alfred Nobels formue fordeles og forvaltes slik han ønsket.
– Nobelprisen står for vitenskap, humanisme og internasjonalt samarbeid. I en tid der kunnskap og fakta betviles, er disse verdiene viktigere enn noen gang, sier styreleder i stiftelsen Carl-Henrik Heldin.
- Les:
Vekt i gull
Alle de fem prisene Alfred Nobel står bak kommer med en håndlaget medalje i 175 gram rent 18 karat gull, mens økonomiprisen i hans minne veier 185 gram. Også medaljene har steget i verdi, med dagens gullpris er de i seg selv verdt 44.000-47.000 kroner.
De var faktisk verdt enda mer tidligere, da standarden var 200 gram 23 karat gull.
Alle prisvinnere får navnet sitt gravert inn i medaljen, noe som har ført til noen problemer.
De tyske jødene og nobelprisvinnerne i fysikk Max von Laue (1914) and James Franck (1925) skjulte seg hos den danske prisvinneren Niels Bohr (1922) i København fra 1933.
De hadde med seg medaljene sine så ikke nazistene skulle få tak i dem, men da tyskerne okkuperte Danmark i 1940, var Bohr-instituttets ansatte engstelige for at medaljene skulle bli funnet. De smeltet dem om, og etter krigen sørget Nobelinstituttet i Sverige for å få medaljene laget om igjen.
Mer krøll ble det da russiske Leonid Kantorovitsj og amerikanske Tjalling Koopmans delte økonomiprisen og fikk hver sin inngraverte medalje i 1975.
Ved en feil ble medaljene forbyttet i Stockholm, og på grunn av den kalde krigen skulle det ta fire år og stor diplomatisk innsats å få medaljene byttet om igjen og sendt til de rettmessige eierne.