Hopp til innhold
Analyse

Kompromisslysten virker liten mellom Obama og kongresslederne

Tonen mellom president Obama og de to republikanske kongresslederne virker like uforsonlig som før valget. Men bare sammen kan de få utrettet noe.

John Boehner, Mitch McConnell og Barack Obama

John Boehner, Mitch McConnell og Barack Obama – trioen på toppen av amerikansk politikk de neste tre årene.

Foto: Scanpix

Barack Obama, Mitch McConnell og John Boehner har holdt hver sin pressekonferanse om hva de tenker om de to neste årene. Der var beskrivelsene av motparten ikke nådige:

Hvis presidenten fortsetter å leke med fyrstikker vil han bli brent, sa leder i Representantenes hus John Boehner med adresse til Obamas trussel om at han vil handle på egen hånd for å gi ulovlige innvandrere i USA amnesti dersom Kongressen ikke klarer å vedta en immigrasjonsreform raskt.

-Det er som å vifte med et rødt flagg foran en okse, sa Mitch McConnell om samme tema.

I valgkampen inviterte han presidenten både øl og bourbon fra destilleriene i hjemstaten Kentucky etter valget. Men det vil kreve kompromissvilje og en viss personkjemi for de to å klare å få til et samarbeid. Den eneste interessen de tilsynelatende deler er en lidenskap for collegeserien i basketball.

Dårlig personkjemi:

McConnell og Obama har slett ikke noe godt forhold og heller ikke personkjemi, sier de som kjenner begge. McConnell har flere ganger sagt offentlig at han har opplevd å bli ignorert fullstendig av Obama som han oppfatter som en intellektuell snobb.

Demokratene på sin side døpte McConnell «Dr. No» mens han var minoritetsleder i senatet fordi de mente han anså det som sin viktigste, og i grunnen eneste, oppgave å nekte å samarbeide om noe som helst.

Det toppet seg da de føderale myndighetene måtte stenge i 16 dager i fjor høst fordi kongressen ikke hadde bevilget penger til driften. President Obama skal ha blitt rasende da McConnell satt på et møte i Det hvite hus uten å si et ord.

De viktigste stridstemaene:


Det er mange stridstemaer Obama og de to kongresslederne må forholde seg til. Her de viktigste:

Immigrasjon. To oppriktige forsøk på å få til store immigrasjonsreformer har strandet de siste årene.

Under immigrasjonskrisen i sommer, da titusener av barn fra Mellom-Amerika strømmet til USA uten foreldrene sine, lovet president Obama at han ville handle alene for å gi visse grupper av ulovlige innvandrere amnesti.

Under valgkampen utsatte Obama å gjøre dette også fordi strømmen av barn nå har avtatt. Men en reform som bestemmer hva som skal skje med minst 11 millioner mennesker som bor ulovlig i USA, er et av landets mest skrikende behov.

Personlig er John Boehner for en slik reform og sier at Obama heller gift i brønnen om han gjør noe alene rundt dette temaet. Med det mente han at Obama vil forgifte samarbeidsklimaet i forhold til alle andre saker om han bruker dekreter han har myndighet til å utstede i forhold til immigrasjonsreform.

Også Mitch McConnell advarer Obama mot å forsøke å presse en republikansk flertallskongress til å handle. Han mener velgerne har sagt sitt, og at presidenten ikke lenger har mandat til å ture fram som han vil. McConnell og hans republikanske kolleger er imidlertid også under et kraftig press.

Dersom immigrasjonsreform ikke er vedtatt innen to år, kan den som har trenert prosessen få svi. Kampen om den økende velgergruppen med latinamerikansk bakgrunn hardnet til allerede ved dette valget, men i 2016 står langt mer på spill, for da kan en vente at langt flere fra denne velgergruppen vil stemme, enn det som var tilfelle på tirsdag.

Eksperter mener kongressen har seks måneder på seg til å vise at de mener alvor med immigrasjonsreform.

Helsereformen. President Obama er klar på at han vil legge ned veto mot ethvert forslag fra kongressen som forsøker å fjerne finansieringen til helsereformen.

Republikanerne har gått til valg på at de skal gjøre nettopp dette selv om de vet at det er umulig så lenge Demokratene har presidenten.

De kan imidlertid forsøke å fjerne deler av reformen. Blant annet ønsker både McConnell og Boehner å få fjerne en skatt på medisinsk utstyr som brukes til å finansiere deler av reformen.

Å endre definisjonen av hva som er en full arbeidsuke fra 30 til 40 timer, er et annet forslag de kan kreve å få gjennomført. Republikanerne mener arbeidsgivere i dag sier opp fordi de må tilby helseforsikring til fulltidsansatte.

Energi og klima. De to neste årene blir ikke gode for klimaforkjempere i USA og de i andre land som ønsker amerikansk klimalovgivning.

Senator James Inhofe fra Oklahoma, som benekter at klimaendringer eksisterer, blir ny leder av miljøkomiteen i senatet. Da er det ikke ventet at USA vil vedta noen ny og strengere klimalovgivning.

Obamas grønne profil var en hovedsak for mange av motstanderne hans i valgkampen. Obama har gjennomført en rekke tiltak for å øke miljøkravene til bedrifter i USA. I Kentucky og West-Virginia hvor Republikanerne vant senatsvalgene var disse tiltakene en viktig sak for mange velgere. Her har 7000 arbeidsplasser forsvunnet i kullindustrien de siste åtte årene, og republikanerne skylder på Obamas miljøkrav.

. Klimasaken splitter dypt i det amerikanske samfunnet. Mange republikanere ser på «grønne» demokrater i byene som snobbete og kunnskapsløse i forhold til hvordan folk på landet lever.

En av disse demokratene, mangemilliardæren Tom Steyer, brukte 47 millioner dollar på valgkamp i delstater der kandidater med en grønn profil stilte til valg. En av disse var Colorados senator Tom Udall som tapte.

Republikanerne ønsker å satse på mindre grønne saker i energipolitikken. Den viktigste er å få vedtatt byggingen av den store oljerørledingen Keystone XL fra Canada.

Her kan kanskje et kompromiss være mulig. President Obama er mer opptatt av klima enn mange demokrater i kongressen. Rørledningen vil også skape arbeidsplasser som begge partier er opptatte av.

Budsjett og offentlige utgifter. McConnell og Boehner har begge lovet å kutte i offentlige utgifter og få ned USAs gjeld. Lederen for budsjettkomiteen i senatet har allerede jobbet i flere måneder med å finne steder i budsjettet der det kan kuttes.

Det eneste Republikanere ønsker å bruke mer penger på er lavere skatt for bedrifter og mindre kutt i forsvarsbudsjettet enn de Obama har foreslått. Enighet om budsjettet er helt nødvendig for Republikanerne også om de skal ha håp om å kutte deler av helsereformen.

Og i mars må de vedta å heve gjeldstaket for første gang i opposisjon. Det kan også bli en tøff kamp innad blant republikanerne.

Mye å tape


Det kommer ikke så mange nye rabulister inn i Senatet med valget på tirsdag.
De største er der allerede, og Mitch McConnell skal jobbe hardt for å holde kolleger som senator Ted Cruz fra Texas i ørene. Han var arkitekten bak at de føderale myndighetene måtte stenge i fjor høst.

Hvordan McConnell og Boehner klarer å samle sine egne tropper er et av de største usikkerhetsmomentene i forhold til hva kongressen kan få gjort.

Men på Capitol Hill sitter også menn med ambisjoner som har mye å tape på to år til med handlingslammelse: I huset har Paul Ryan, Mitt Romneys visepresidentkandidat som ambisjoner om å forsøke seg på Det hvite hus.
I senatet har Marco Rubio fra Florida og Rand Paul fra Kentucky det samme. Og Ted Cruz da.

Mitch McConnell har tøffe oppgaver foran seg, men han har 30 års erfaring fra senatet. mannen er 100 prosent business og ingen jovial type, sier senatskollega Bob Corker som kjenner ham godt til New York Times.

Men det kan kanskje bli nødvendig for både ham og Barack Obama og ha et par flasker whisky i kontorskuffen.

SISTE NYTT

Siste nytt