«Dødens engel» fikk livstid

Alfredo Astiz ble dømt til livstids fengsel i Buenos Aires i dag, etter å ha blitt funnet skyldig i tortur, mord og å stå bak forsvinninger under militærjuntaens styre i Argentina fra 1976 til 1983.

59 år gamle Astiz var kjent som «Dødens engel» og var et symbol på overgrepene under militærdiktaturet.

Han var den mest kjente av de totalt 16 tidligere marine- og politioffiserene som ble dømt for forbrytelser under juntatiden.

Blant ofrene hans var to franske nonner, Alice Domon and Leonie Duquet, og tre av grunnleggerne av gruppen «Mødrene på 1. mai-plassen», som demonstrerte mot juntaen.

Tortursenter

Alle de 16 som ble dømt arbeidet i Marinens mekaniske skole i Buenos Aires (ESMA), som ble gjort om til det største tortur- og drapssenteret i Argentina under juntaårene i det som kalles den «skitne krigen».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Astiz og 11 andre ble dømt til livstids fengsel, mens fire andre fikk dommer på mellom 18 og 25 år.

Astiz selv så rett frem og viste ingen følelser da dommen mot ham ble lest opp.

Av de rundt 5000 fangene som ble fraktet til ESMA, så kom 90 prosent av dem ikke ut i live, skriver BBC.

Over 70 av de få som kom ut i live har vitnet i den 22 måneder lange rettssaken.

Mange av dem som forsvant ble torturert, for deretter å bli tatt med opp i fly og kastet levende i havet.

Ifølge offisielle tall ble rundt 9000 drept eller ble borte uten spor under den «skitne krigen». Andre kilder mener at tallet på forsvunne og drepte er opp mot 30.000.

Drepte svensk 17-åring

Alfredo Astiz har fått mye oppmerksomhet i Sverige og Norden for øvrig fordi det har vært antatt at det var han som sto bak da den svenske 17-åringen Dagmar Hagelin forsvant i 1977.

Hagelin ble arrestert i januar 1977 da hun skulle møte en venninne i Buenos Aires. Da hun kom til stedet der hun skulle møte venninnen, møttes hun av en gruppe soldater.

Da hun prøvde å løpe sin vei, ble hun skutt av Astiz og ble ført hardt såret til ESMA, der hun døde. Liket av henne er aldri blitt funnet.

Alfredo Astiz skal ifølge SVT ha skrytt av å ha ansvaret for at hun døde, men ble likevel ikke dømt for drapet på henne i dag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fikk amnesti

Som en del av overgangen til et demokrati i Argentina etter juntastyret på 1980-tallet fikk offiserer i hæren, politiet og fengselsvesenet amnesti for forbrytelser de måtte ha begått under militærjuntaen.

Selv om Argentinas høyesterett opphevet amnestiloven i 2003, har Astiz ikke blitt dømt før nå.

Han har stått som et symbol på mangelen på et rettslig oppgjør etter militærdiktaturet, men 28 år etter at juntaen falt fikk han endelig sin dom.

– Endelig får vi oppleve at rettferdigheten skjer fyllest, sa en kvinne utenfor rettssalen i Buenos Aires da dommene mot de 16 ble kjent i natt.