De Air France-ansatte har i vår markert sin lønnsmisnøye med jevnlige punktstreiker, noe som har ført til en rekke kansellerte avganger for den franske delen av Air France-KLM-konsernet.
12 streikedager har det vært hittil, den 13. ble holdt i dag.
Siden 2012 har lønningene i flyselskapet vært frosset, som del av prosjektet med å øke lønnsomheten i selskapet, i en bransje hvor de store tradisjonelle selskapene har slitt de siste tiårene.
I år fikk piloter, kabin- og bakkemannskaper nok av lønnsstagnasjonen og vedtok streik. Også i 2014 og 2016 var det streiker i protest mot lønnsstopp og innsparingsplaner for å få ned lønnskostnadene i selskapet.
Satte sin stilling på avtalen
Kravet nå var en lønnsøkning på 5,1 prosent bare i år.
Selskapet la til slutt frem en lønnsplan, hvor de tilbyr en økning av lønningene med 7 prosent over de neste fire årene, 2 prosent i år og 5 prosent fra 2019 til 2021.
I dag gikk avtalen til elektronisk uravstemning og 55,44 prosent av de ansatte, fordelt på et titalls fagforeninger, sa nei til avtalen.
En avtale Jean-Marc Janaillac (65), som har vært toppsjef siden 2016, satte sin stilling på. Han signaliserte på forhånd at hvis avtalen ikke gikk gjennom, så ville han levere sin oppsigelse til Air France-KLM-styret.
– Jeg godtar konsekvensene av denne avstemningen og vil levere min oppsigelse til styret i løpet av få dager. Jeg håper min avgang kan bidra til mer ro, sier Janaillac.
Streikende Air France-ansatte avbildet utenfor selskapets hovedkvarter utenfor Paris 11. april i år.
Foto: Christophe Ena / APAksjekursen faller
Uravstemningen kom samme dag som det fransk-nederlandske flykonsernet la frem resultatet fra første kvartal. Regnskapet viser at hver dag med streik koster selskapet rundt 25 millioner euro hver dag, eller over 240 millioner kroner.
Selskapet har allerede justert ned sin forventning til 2018-resultatet, som vil bli merkbart lavere enn i 2017.
Verdien av Air France-KLM-aksjene falt på børsen etter resultatfremleggelsen.
Janaillac holder fast på at selv om overskuddet i flykonsernet har økt de siste årene, må det europeiske storselskapet holde kostnadene nede for å konkurrere med lavprisselskaper og selskaper fra Asia og Midtøsten med mye penger på fremmarsj.
– Dette er en stor feil som bare våre konkurrenter kan glede seg over, sa Janaillac om de ansattes avvisning av lønnsplanen.
Air France og KLM slo seg sammen i 2004, og det har siden den gangen vært en rekke streiker i både den franske og nederlandske delen.
Også i KLM var det fare for streik, men selskapsledelsen fikk først en avtale med de kabinansansatte om at de får 3,5 prosent i lønnsøkning, deretter ble det en avtale med pilotene.
Planene om å redusere bemanningen på langdistanserutene ble også lagt vekk.
Fransk streikevilje
Det var ikke bare selskapsledelsen som fulgte nøye med på ansattavstemningen i den franske delen av selskapet.
Frankrike har vært rammet av omfattende streiker og demonstrasjoner de siste månedene, rettet mot president Emmanuel Macrons økonomiske politikk og arbeidsreformer.
Ett av de store slagene står om SNCF, det statlige jernbaneselskapet, hvor arbeiderne har vedtatt å streike to av fem dager i uken frem til slutten av juni.
- Les:
