Afghanere må skjule blå finger etter valg

For å hindre valgjuks dyppes pekefingeren til afghanske velgere i blått blekk. Men den fargede fingertuppen blir også en sikkerhetsrisiko. For Taliban går etter velgere med blå fingertupper.

En velger har fått merket fingeren sin med blått blekk i presidentvalget i Afghanistan
Foto: Omar Sobhani / Reuters

– Valget har begynt over hele landet. Vi er glade for at folk allerede har stilt seg opp i lange køer utenfor valglokalene, sa talsmann Zabi Sadaat i den uavhengige valgkommisjonen da valglokalene åpnet lørdag morgen.

Dette selv om velgere i Afghanistan vet at det å stemme i presidentvalget utgjør en personlig sikkerhetsrisiko.

Fikk fingeren kuttet av

– Jeg vet at jeg ut ifra kjærlighet til mitt land bør stemme. Men når jeg ser på kandidatene, synes jeg ikke de er verdt risikoen, sier velgeren Ahmed.

Ahmad viser reporteren fra nyhetsbyrået Associated Press en pekefinger som mangler deler av fingertuppen. Den ble kuttet av etter presidentvalget i 2014.

Ahmad, som av sikkerhetshensyn unngår å bruke etternavn eller bli avbildet, gjorde som mange andre afghanere, brukte stemmeretten for å velge landets leder.

For å hindre at folk stemmer mer enn én gang, dyppes pekefingeren i blått blekk. Det gjør det er enkelt å se hvem som har stemt og ikke, både for valgfunksjonærene og for Taliban.

Taliban er mot at afghanerne stemmer i presidentvalget. Den religiøse opprørsbevegelsen mener valget er en sammensvergelse for «å implementere okkupantenes mål».

Ahmad kjørte på en øde strekning i den vestlige Herat-provinsen da Taliban-opprørere stanset bilen hans.

De så etter folk som hadde stemt.

Ahmad ble tvunget ut av bilen, fikk bind foran øynene og ble bortført, sittende bak på en motorsykkel.

Selv trodde han først at han var blitt tatt fordi han jobbet som arbeider på et byggeprosjekt for regjeringen. Han hadde sett video av personer som fikk hugget av hodet fordi de arbeidet for den vestligstøttede regjeringen.

– Jeg trodde oppriktig jeg skulle bli halshugget, forteller Ahmad.

Etter hvert ble flere personer med blå pekefingre brakt til huset, som lå i en landsby hvor Taliban hadde kontrollen.

Morgenen etter bortføringen ble Ahmad og 11 andre stilt opp foran et «dommerpanel» på fire personer. Der fikk de vite at de kom til å bli straffet for å ha stemt i presidentvalget.

– Jeg var så lettet over at jeg ikke ville miste hodet og dø umiddelbart, så jeg sa «bare gå i gang».

President Ashraf Ghani scannes for ansiktsgjenkjenning under presidentvalget i Afghanistan

Valgfunksjonærer bruker håndholdte scannere for ansiktsgjenkjenning, for å hindre valgfusk. Selv president Ashraf Ghani slapp ikke unna.

Foto: Rahmat Gul / AP

Valglokaler allerede angrepet

Også i år har Taliban advart borgerne mot å stemme.

Til sammen er 72.000 medlemmer i de afghanske sikkerhetsstyrkene utplassert for å beskytte valglokalene. Det er opprettet to «sikkerhetsringer» rundt hvert valglokale. I tillegg er mellom 30.000 og 40.000 soldater i beredskap.

Velgere står i kø for å stemme ved et valglokale i Jalalabad, Afghanistan

Sikkerhetstiltakene var synlige ved et valglokale i Jalalabad lørdag morgen.

Foto: Parwiz / Reuters

Allerede kort tid etter at valglokalene åpnet, gikk den første bomben av.

Det skjedde på en skole i Sorkh Rod-distriktet i den østlige provinsen Nangarhar, som grenser til Pakistan. Kort tid etterpå ble en valgobservatør drept i et rakettangrep i Kunduz-provinsen. Mens i Kandahar er det rapportert om eksplosjon i en moské, som brukes til valglokale.

– Taliban har alltid truet valgkommisjonen, men med de planene vi har lagt er vi sikre på at folk kan komme og velge sin framtidige leder, sa innenriksminister Massoud Andarabi til nyhetsbyrået AP.

President Ashraf Ghani valgte å rette en takk afghanere som trosset trusler og valgte å møte opp.

En valgfunksjonær sjekker identifikasjonspapirer ved et velgerlokale i Kabul

En valgfunksjonær ved et valglokale i Kabul sjekker at identitetspapirene stemmer overens med velgeren.

Foto: Omar Sobhani / Reuters

Mange stengte valglokaler

På tegnebrettet er det over 7300 valglokaler i Afghanistan, men en tredjedel ble aldri åpnet. Ifølge myndighetene skyldes det geografi, transportproblemer og sikkerhetsutfordringer.

En representant for valgkommisjonen opplyste lørdag formiddag at de slet med å få kontakt med 901 av de 4942 valglokalene, som skulle være åpne.

Det er foreløpig uklart om det er Taliban som har tvunget valglokalene til å stenge eller om det faktisk har pågått stemmegivning der.

En kvinne i Kabul avlegger stemme i presidentvalget

En kvinne i Kabul avlegger sin stemme i presidentvalget. Det er store forskjeller i landet om kvinner får deltatt i valget eller ikke.

Foto: Mohammad Ismail / Reuters

Kvinner får ikke stemt

Ett av de største problemene ved valgavviklingen, er mangelen på kvinnelige valgfunksjonærer.

I mange av valglokalene er det egne avdelinger for kvinner og menn. Hvis det på mindre steder ikke finnes en kvinnelig valgfunksjonær, får kvinnelige velgere der heller ikke stemt.

I større byer som Kabul kan kvinner og menn stemme i samme lokale.

– Enkelte steder i landet er det faktisk flere kvinner enn menn som har avlagt stemme, mens i andre deler er det nesten ingen kvinner som stemmer, forteller Terje Watterdal i Afghanistankomiteen på telefon til NRK fra Kabul.

En afghansk kvinne viser at hun har stemt i presidentvalget.

Den unge kvinnen i Kabul viser frem sin høyre pekefinger som bevis på at hun har stemt.

Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Han forteller at valgdeltakelsen er svært varierende.

– Et valglokale i gaten der jeg bor i Kabul, var nesten tomt. Kun noen få personer hadde møtt opp, og det fire timer etter at lokalene hadde åpnet. For fem år siden var det lange køer her. I andre deler av landet rapporteres det om at folk har stått i kø for å stemme, sier landdirektøren.

Watterdal sier interessen for presidentvalget er langt lavere enn den var i 2014.

– Folk er jevnt over demoraliserte og føler ikke at det vil gjøre noen forskjell, om de stemmer eller ikke, sier Watterdal.

Etter at valglokalene stengte er det meldt om en rekke feil og mangler ved gjennomføringen: ufullstendige valglister, systemer som ikke virket og i enkelte tilfeller fiendtlige valgfunksjonærer.

En representant for det uavhengige klageorganet, som overvåker valget, rapporterte at det er meldt om problemer over hele landet. Åpningstiden ble underveis forlenget med to timer, for at alle skulle få stemme.

Statsminister og presidentkandidat Abdullah Abdullah etter at han har stemt i presidentvalget

Nåværende statsminister Abdullah Abdullah stiller som kandidat i presidentvalget. Abdullah, som også har vært landets utenriksministere, tapte presidentkampen i 2009 og 2014.

Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Sjefen mot nestsjefen

Det er til sammen 18 kandidater i valget. En av dem er sittende president Ashraf Ghani, en annen er statsminister Abdullah Abdullah.

De to var hovedkonkurrenter også ved forrige valg. Da endte det med – etter mye strid om valgresultatet – en maktdelingsavtale, hvor Ashraf Ghani ble president og Abdullah Abdullah statsminister.

Tonen i valgkampen har vært tøff. Abdullah har kalt Ghani for både en løgner og bedrager. De som følger afghansk politikk tror likevel Ghani vil trekke det lengste strået også i år.

– Det som kan være en fare, er at den varierende interessen hos velgerne kan være med på å forskyve den politiske maktbalansen mellom de ulike delene av landet og de ulike etniske gruppene, sier Terje Watterdal i Afghanistankomiteen.

Hvis ingen av kandidatene får mer enn halvparten av stemmene, blir det en andre valgomgang i løpet av høsten.

SISTE NYTT

Siste nytt