Å holde verden under 1,5 graders oppvarming er det sentrale målet i Parisavtalen.
Tidligere har forskere advart om at det kan skje et sted på 2030-tallet. Nå advarer flere forskere om at det er kan skje allerede neste år.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) skriver at det er 50 prosent risiko for at vi vil oppleve ett år på over 1,5 grader i løpet av perioden 2022–2026.
Det er opp fra en risiko på 10 prosent i perioden 2017–2021.
Folk på flukt fra storflommen i Pakistan i 2022. – Vedvarende tørke i Øst-Afrika, rekordregn i Pakistan og rekord-hetebølger i Kina og Europa påvirket titalls millioner mennesker, bidro til matusikkerhet og massemigrasjon og kostet milliarder av dollar i tap og skade, sier WMO-sjef Taalas.
Foto: FIDA HUSSAIN / AFPSkyldes «El Niño»
Grunnen til at forskerne frykter nye temperaturrekorder er at verden nå trolig beveger seg inn i en periode med værfenomenet El Niño.
De siste tre årene har verden vært inne i en periode med det motsatte, værfenomenet La Niña. Det tok slutt i mars.
La Niña har trukket ned overflatetemperaturen i Stillehavet. Det har ført til kaldere vær i verden enn det ellers ville ha vært. Likevel har de tre siste årene vært blant de åtte varmeste vi noen gang har målt.
El Niño er det motsatte. Det fører til høyere overflatetemperatur i Stillehavet. Det fører igjen til høyere gjennomsnittstemperaturer over hele verden.
Får vi en kraftig El Niño, får oppvarmingen av kloden en «boost» både i år og neste år.
– 2024 blir trolig det varmeste året globalt som noen gang er registrert, sier Josef Ludescher ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam i Tyskland til CNN.
Over 1,5 mange steder
En utstoppet isbjørn på i en kantine i Ny Ålesund på Svalbard. Øygruppen er et av stedene i verden som har opplevd mest oppvarming. Forskere frykter at i fremtiden vil isbjørner bare være å se på museer.
Foto: LISI NIESNER / ReutersDet er store forskjeller på hvor stor oppvarmingen har vært rundt om i verden. 1,5 grader er et gjennomsnitt for hele kloden.
På land har vi allerede passert 1,5 grader, skriver Reuters. Over havet er stigningen mindre.
I Europa er det rundt 2 graders oppvarming og i Arktis rundt 3 grader.
– Stigningen blir sterkere jo lenger nord man kommer, sier klimaforsker ved Potsdam-instituttet Johan Rockström.
Måles over flere år
Rent vitenskapelig vil det ikke regnes som om verden har nådd 1,5 graders oppvarming selv om tallene viser det for 2024.
Grunnen er at forskerne ser på gjennomsnittet for flere av de siste årene når de skal beskrive den globale oppvarmingen.
– Ett enkelt år over 1,5 grader betyr ikke at vi har brutt den ikoniske grensen i Parisavtalen. Men det betyr at vi er kommet nærmere et punkt der man kan være over 1,5 over en lengre periode, sier Leon Hermanson fra den britiske værvarslingen.
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt).
WMO: Rekordhøy havstigning i 2022
Smelting av isbreer og havstigning nådde nye rekordnivåer i 2022. Det skriver Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) presenterer sin rapport om klimaets tilstand i 2022.
– Sjøisen i Antarktis var på det laveste nivået som er målt. I Europa var sprengte smeltingen av isbreene bokstavelig talt skalaen, sier WMO-sjef Petteri Taalas.
Havstigningen i perioden 2013–2022 var på 4,62 millimeter i året, eller nesten en halv centimeter. Det er dobbelt så mye som for perioden 1993–2002.
Like dramatisk er det for isbreene. WMO skriver at 6,3 prosent av isen i isbreene i Sveits forsvant i 2022. Det er det høyeste som noen gang er målt.
– Smeltingen og havstigningen vil fortsette i tusenvis av år, sier Taalas.
Organisasjonen skriver at hetebølgene i Europa førte til 15.000 dødsfall i 2022.
Rhone-breen nær Gletsch i 2015 og 2022. Deler av breen er dekket med tepper for å hindre at den smelter.
AFP– Har alvoret begynt å synke inn?
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur sier at advarslene nå kommer på løpende bånd.
– Den ene rapporten med dystrere funn enn den andre. Man skulle tro at alvoret har begynt å synke inn? sier hun.
Hun sier at utslippene ikke går ned raskt nok, og at omstillingen ikke skjer i det omfanget som er nødvendig for å snu skuta.
– Vi vet hva som må til, vi har løsningene, det vi mangler er politisk vilje. Vi må slutte å peke på hverandre, ta ansvar og begynne å levere på forpliktelsene. Ikke om sju år, ikke neste år, men i dag, sier Andaur.
