De siste 12 dagene har det brutt ut opptøyer i flere nordirske byer, blant dem Belfast, Carrickfergus, Ballymena og Newtonfergus. Opptøyene har blitt beskrevet som de verste på 10 år.
Så langt er 88 politimenn skadet.
Lørdag er det 23 år siden den såkalte langfredagsavtalen kom på plass. Avtalen skulle få slutt på flere tiår med uroligheter og politisk motivert vold. Om lag 3500 mennesker mistet livet i perioden, kalt «The Troubles», mellom 1968 og 1997.
Irlands statsminister Micheal Martin advarer nå mot at Nord-Irland er inn i en spiral som kan sende landet tilbake til en «sekterisk konflikt».
– Vi skylder avtalen, men også fremtidige generasjoner, å ikke havne i en spiral som sender oss tilbake til det mørke stedet vi var, med sekteriske mord og politisk uenighet, sier Martin i en uttalelse.
Irlands utenriksminister Simon Coveney sier den siste uken har vært «vanskelig og bekymringsfull».
– Dette jubileumet er en påminnelse om ansvaret vi alle har, i tillegg til en påminnelse om hva politikk, besluttsomhet og dialog kan oppnå, sier Coveney.
Sorg og sammenstøt
Fredag kveld var det nok en gang sammenstøt i nordlige områder av Belfast, der protestanter og katolikker bor tett på hverandre, skriver BBC. 14 politibetjenter ble skadet.
Dette til tross for at protestantiske demonstranter hadde avlyst en del arrangementer som følge av Prins Philips bortgang.
I en pressemelding opplyser politiet at en mannlig politibetjent ble slått bevisstløs og brakt til sykekhus for behandling.Tre tenåringer ble pågrepet, men løslatt i påvente av ytterligere undersøkelser.
Politisjef Darren Fox sier det var snakk om «skammelige scener», som varte til rundt klokken ett på natten.
– Dette var uansvarlig og farlig kriminell atferd, som førte til at flere av våre betjenter ble skadet, sier Fox.
Satte fyr på bil
Politisjefen sier voldsbruken bidrar til å ødelegge lokalsamfunn.
– Jeg oppfordrer alle som har innflytelse om å hjelpe til med å få slutt denne volden, det være seg foreldre, foresatte eller ledere i samfunnet, sier Fox.
En bil skal ha blitt satt fyr på og trillet mot politiet i Tiger's Bay-området, der det bor flest protestanter. I det katolske området New Lodge ble det kastet bensinbomber, flasker og mursteiner mot politiet.
Torsdag kveld måtte politiet bruke vannkanoner mot demonstrantene, for første gang på seks år. Den kvelden ble 19 politimenn skadet.
Det er så langt ikke meldt om nye sammenstøt av betydning lørdag.
Gamle konfliktlinjer
Protestanter som er lojale til den britiske unionen og katolikker står fortsatt på hver sin side i konflikten i Nord-Irland, der gatekampene har herjet siden 29. mars.
Bakgrunnen for de siste sammenstøtene er sammensatt, men stikkord er usikkerhet knyttet til brexit, koronafrustrasjon og en begravelse.
Protestanter er fortsatt sure for at flere tusen katolikker brøt koronareglene og fulgte en kjent irsk nasjonalist til graven i fjor sommer. Forrige uke ble saken mot politkerne henlagt.
Nyhetsbyrået AFP melder at det først og fremst er UK-lojale protestanter som har stått bak mye av bråket den siste tiden. Dette har – naturlig nok – ført til motreaksjoner fra den katolske siden.
- Bakgrunn: