Politiet har arrestert unge helt ned i 12–13 års alderen. Et titalls mennesker er siktet for opptøyer.
Bildene fra Belfast minner om volden og gateprotestene for over 20 år siden. Fredsavtalen inngått i påsken 1998 er igjen satt under press.
Det som trolig har utløst protestene og sinne denne gang, er brexit og en begravelse.
Det har ulmet lenge. Ikke engang årsaken til bråket de siste dagene, kan de enes om.
Katolikker og protestanter lever fortsatt separat i Belfast. Barna deres går på forskjellige skoler og generasjoner vokser opp uten at de ser hverandre.
Enkelte nabolag skilles fysisk med bølgeblikkgjerder eller fire meter høye murer. Irske nasjonalister og britiske unionister holdes fra hverandre.
Bråket skjer langs disse murene, som kalles «fredsmurer».
Opptøyer i nesten en uke
Det er opptøyer i Belfast og flere kvartaler i Derry og grevskapet Antrim.
Uroen startet langfredag. Det er satt fyr på biler. En buss er kapret og satt fyr på. Brannbomber og steiner er kastet mot politiet og gamle fiender.
Politiet har omtalt gateprotestene som den verste uroen i Belfast på flere år.
Nord-Irlands leder, førsteminister Arlene Foster fra unionistparti DUP, fordømmer volden. På sosiale medier skriver hun at ingen bensinbombe har gjort annet enn å ødelegge og skape frykt.
Hvorfor er det ny uro i Nord-Irland?
- Protestantene i Nord-Irland, unionistene, mener de er blitt sviktet av Storbritannia.
Nord-Irland er i en særstilling etter britenes utmeldelse av EU. De som bor i Nord-Irland, er fortsatt en del av tollunionen og EUs indre marked.
Noe av raseriet i gatene skyldes tollkontrollen på varer, som startet i januar.
De som er lojale mot Storbritannia, frykter for Nord-Irlands status etter brexit. De ser på seg selv som briter og vil ikke være en del av Eire, navnet irene bruker om både staten og øya.
Også strenge, langvarige koronatiltak har fyrt opp folk.
- Det har provosert protestanter at flere tusen katolikker brøt reglene og fulgte en kjent irsk nasjonalist til graven i fjor sommer.
I gravfølget var fremtredende politikere i det politiske partiet Sinn Féin, som tidligere støttet IRAs væpnede kamp.
Forrige uke valgte anklagerne å henlegge saken mot politikerne, som ble beskyldt for å bryte smittevernreglene.
Det nordirske parlamentet, Stormont, har valgt å gi Sinn Fein-politikerne en offentlig skrape, skriver The Guardian.
Nå kaster folk på begge sider steiner og brannbomber mot hverandre igjen.
Hvem deltar i uroen?
Det har vært mindre grupper på mellom 20 og 40 mennesker som har stått bak brannbombene og steinkastingen.
I kveld har rundt 100 ungdommer gått fram til en politisperring. Et titalls kastet steiner og forsvant da opprørspolitiet kom med vannkanoner.
Flere unge, helt ned i 12-årsalderen, har blitt stanset av politiet. Når unge er i gatene, øker frykten for at andre grupper trekker i trådene og planlegger opptøyene.
Dagens unge var ikke født da langfredagsavtalen kom på plass, en avtale som skulle få slutt på flere tiår med uroligheter og politisk konflikt.
Politikere i Nord-Irland, Irland og Storbritannia er i krisemøter for å forsøke å dempe spenningen.
Bekymring og fordømmelser
Uroen fortsetter til tross for uttalelsen fra den nordirske selvstyreregjeringen.
– Ødeleggelse, vold og voldstrusler er totalt uakseptabelt og uforsvarlig, uavhengig av hva slags bekymringer som finnes i samfunnene, heter det fra regjeringen, som består av unionister, nasjonalister og sentrumspartier.
Det haster med å slukke gnisten fordi om en måneds tid er det en ny markering som kan skape uro mellom folkegruppene i Nord-Irland.
3. mai skal britene markere at det er 100 år siden Nord-Irland ble opprettet.