Hopp til innhold

Ukrainsk landsby: Håper på ny Nansen-hjelp

Polarfarer og nobelprisvinner Fridtjof Nansen er dradd inn i krigen i Ukraina, etter at Norge bruker hans navn på milliardstøtten til det krigsherjede landet.

Fridtjof Nansen i Kharkiv

NANSEN OG UKRAINA: Fridtjof Nansen fotografert i Ukraina i desember 1922.

Foto: ALLURING KHARKIV

Det få personer vet, er at hans navn er knyttet til en landsby midt ute på den ukrainske landsbygden.

– Hørte du smellet?

Oleksandr Zozupja snur seg mot sør, i retning av Dnipr-floden.

– Det er nok bare en 30 kilometer fra oss, sier mannen med den enorme barten og det mildt sagt slitne arbeidsantrekket.

Oleksandr

Oleksandr Zozupja peker på skiltet som forteller at denne lagerbygningen ble reist med midler fra Nansen-misjonen i 1923.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Egentlig har han tatt oss med for å vise et skilt på veggen av en falleferdig lagerhall i den ukrainske landsbyen han bor i.

Det er så vidt at vi kan tyde at det står at bygningen ble reist med støtte fra Fridtjof Nansen i 1923.

Nansenskiltet

Dette skiltet forteller at denne bygningen ble reist med støtte fra Nansen-misjonen i 1923.

Foto: Morten Jentoft/NRK

I dag er Oleksandr Zozupja er en slags daglig leder på det som en gang var et stolt statsbruk, et sovkhoz oppkalt etter nettopp den norske polarfareren og nobelprisvinneren.

NRK har nemlig funnet fram til Mikhailivka, en liten landsby omtrent så langt som det er mulig å komme ute på den ukrainske landsbygden, i Dnipropetrovsk fylke sørøst i landet.

Nansen-utstilling

Det er en egen utstilling i Mikhailivka om oppbyggingen av mønsterbruket på 1920-tallet.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Det var her Fridtjof Nansen, som året før hadde fått Nobels fredspris for sitt arbeid for armenerne, brukte en stor del av prispengene til å bygge opp det som han håpet skulle bli et mønsterbruk.

Målet var at det skulle få Ukraina og resten av det som den gangen var Sovjet-Russland ut av en sultkatastrofe som i løpet av noen år hadde krevd millioner av menneskeliv.

Nansen-hjelpen

Hjelpen fra utlandet, blant annet den som ble organisert gjennom Nansen-misjonen, reddet trolig livet til millioner på begynnelsen av 1920-tallet.

Foto: ALLURING KHARKIV

Solsikkene holder liv i oss

Nå er det ingen ting igjen av det som var en gang var produksjon av kyllinger.

Overalt står rustne traktorer og arbeidsredskap henslengt.

Og lyden av fjerne drønn fra krigen som nå går inn i sitt tredje år, gjør ikke akkurat stemningen særlig lystig den grå dagen NRK er på besøk.

Men litt liv er det.

– Dette er vår rikdom, det er det som holder liv i oss, sier Viktoria Steblyj og peker opp på en stor slange som sprøyter ut solsikkefrø på en trailer.

Viktoria Steblyj

Viktoria Steblyj er en slags rådmann/kvinne i Mikhailivka.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Hun er starost, en slags rådmann for de rundt 1000 innbyggerne i Mikhailivka, og er selv oppvokst her.

Det er Viktoria som har tatt oss med for å vise oss restene av Nansen-statsbruket, som nå er gjort om til et slags privat aksjeselskap.

– Mesteparten av solsikkene går til eksport, forteller hun.

Lasting av solsikker

En lastebil lastes med solsikkefrø på det gamle Nansen-sovkhozet i Mikhailivka.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Dramatisk historie

Driftsleder Oleksandr Zozupja er en mann med godt humør, selv om det ikke akkurat er en lystig historie han kan fortelle om området han bor i.

– Den gangen da Nansen kom til oss med traktorer og penger hadde vi vært gjennom noen dramatiske år, forteller han.

Traktor i Mikhailivka

Pengene fra Fridtjof Nansen ble blant annet brukt til å kjøpe inn traktorer. Dette bildet er tatt utenfor Mikhailivka i 1926.

Foto: Nasjonalbiblioteket

– Hele landet hadde falt fra hverandre under 1. verdenskrig. Så kom revolusjonen i 1917, så kom borgerkrigen og så ble det kollektivisering.

Morten Jentoft i Mikhailivka

NRKs Morten Jentoft sammen med Viktoria Steblyj og Oleksandr Zozupja i landsbyen Mikhailivka.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

– Og da tyskerne kom i 1941, brukte de akkurat denne bygningen til å huse sovjetiske krigsfanger sier Zozupja, der vi står under Nansen-skiltet.

Derfor ser han på det som skjer nå i 2024 bare som en slags repetisjon av hva de har opplevd gjennom historien, der Ukraina ofte har vært åsted for krig og forferdelige sultkatastrofer.

Plantegning - Nansenbruket

Mønsterbruket i Mikhailivka ble bygd opp på grunnlag grundige plantegninger, skrevet på tysk.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Krig rett utenfor stuedøren

Viktoria Steblyj viser meg bilder av raketter som har falt ned i området.

Det russiske storangrepet på Ukraina var et like stort sjokk for henne og innbyggerne i Mikhailivka som for resten av landet.

Sommeren 2022 ble de russiske styrkene stoppet like sør for byen, før de ble tvunget tilbake over på andre siden av Dnepr-floden.

Rakett i Mikhailivka

Denne raketten falt ned like utenfor Mikhailivka under kampene sommeren 2022.

Foto: Privat

– Vi måtte stenge skolen i et år. Og selvfølgelig var jeg redd. Jeg er selv mor til to barn, sier Viktoria.

Men nå har livet i Mikhailivka til en viss grad i alle fall normalisert seg.

Viktoria kan stolt forteller at 100 barn nå går i landsbyens skole og barnehage.

Nansen viktig også i dag

På veggen utenfor kommuneadministrasjonen i Mikhailivka er det en stor minneplakat som forteller om Fridtjof Nansen og hans rolle for å hjelpe ukrainerne i en vanskelig tid.

– Det er klart at Nansen er viktig for oss i dag, i den situasjonen vi nå er i, sier hun.

Viktoria Steblyj

Det er en stor plakat foran administrasjonsbygningen i Mikhailivka, der Viktoria Steblyj har sitt kontor.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Hun vet at Norge har kalt støtteprogrammet på 75 milliarder kroner opp etter mannen, som grunnla det som skulle være en ny start for innbyggerne her i landsbyen for mer enn 100 år siden.

Nansentavle på kommunehuset

Det er en stor minnetavle på administrasjonshuset i Mikhailivka tilegnet Fridtjof Nansen.

Foto: Morten Jentoft/NRK

Håpet er at kanskje noen av de pengene kan bli brukt til å reparere veien til Mikhailivka. Den er så dårlig at det knapt er mulig for lastebiler og besøkende å komme fram.

Veien til Mikhailivka

Veien de siste 10 kilometerne fram til Mikhailivka er i dag knapt kjørbare.

Foto: Lokman Ghorbani/NRK

Håper det ikke blir flere døde soldater

Krigen er til stede her, hele tiden.

På kirkegården er det foreløpig bare to av landsbyens sønner som er begravet som en følge av den russiske aggresjonen.

Artjem Panikarevitsj

Artjem Panikarevitsj er en av de to soldatene fra Mikhailivka som er bekreftet død i krigen mot Russland.

Foto: Morten Jentoft/NRK

En av dem er Artjem Panikarevitsj, som døde bare 26 år gammel 13. september 2022.

To soldater er savnet, og 40 innbyggere befinner seg i det militære.

Viktoria Steblyj på kirkegården

Viktoria Steblyj håper det ikke blir flere begravelser av døde soldater på kirkegården i Mikhailivka.

Foto: Morten Jentoft/NRK

– Jeg er født her og jeg kjenner de fleste. Vi vet når noen blir tatt bort fra oss i krigen.

– Takk Gud, vi har heldigvis ikke så mange døde, bare to. Og jeg håper det ikke blir flere. Det er for galt at krigen skal ta bort fra oss så mange gode mennesker.

Sier starost Viktoria Steblyj, mens hun vinker farvel til NRK i utkanten av Mikhailivka – Nansen-landsbyen i Ukraina.

SISTE NYTT

Siste nytt

Eksklusivt intervju med Israels nye talsperson: – Vi er den mest humane hæren nokosinne

Israel hevdar UNRWA-tilsette er knytte til terror, at 18 Hamas-bataljonar er knuste og sår tvil ved talet på drepne palestinarar. Men bevisa er få.