– Snowden passer ikke inn i Cubas planer om å bedre forholdet til USA

Skal man tro presidentens datter, så er ikke Cuba lenger en trygg havn for en amerikaner på flukt, som Edward Snowden. Landet ønsker å forbedre forbindelsene til USA.

– Cuba trenger ikke nok et problem. Han er ikke velkommen hit, sier Mariela Castro til NRK, og understreker at det er hennes personlige mening.

«Cuban Five»

Myndighetene på Cuba har ikke sagt noe offentlig om den ettersøkte amerikanske tysteren Edward Snowden, men presidentens datter ser ikke på ham som et mulig forhandlingskort.

Cuba har allerede en amerikansk fange, Alan Gross, som de ønsker å bytte mot fem kubanske etterretningsagenter som ble arrestert i USA i 1998 for å infiltrere eksilmiljøet. Fire av dem som kalles «Cuban Five» sitter fortsatt arrestert, og det var nylig protester utenfor Det hvite hus for å kreve dem løslatt.

– Cuba ønsker ikke å bli involvert i nok en storpolitisk konflikt. Vi har nok problemer med USA og det vil ikke hjelpe på situasjonen. Cuba har vært rammet av amerikanske sanksjoner i over 50 år, sier Castro.

Assange og Snowden er helter

NRK møter Mariela Castro på kontoret hennes i Havanna. Døra til møterommet ved siden av står åpen for å få inn litt mer luft. Det er 35 grader ute, men airconditionanlegget, i et av Havanas mer velstående nabolag, virker ikke i dag.

50 år gamle Mariela Castro, niesen til Fidel Castro, leder det nasjonale senteret for seksualundervisning, Cenesex, og ble i februar valgt inn i nasjonalforsamlingen. En forsamling som møtes to ganger i året og hadde et valg med 612 kandidater til 612 plasser.

Hun mener Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange og NSA-agenten Edward Snowden er helter.

– De har gjort sin plikt og snakket høyt om urett. De er ikke betalt av en regjering for å sverte, eller angripe, en annen, sier Castro, som likevel ikke ser nytten av å ha noen av dem på Cuba.

Revolusjonen i 1959, ideologien og den kalde krigen, gjorde så godt som slutt på forbindelsene mellom USA og Cuba. Nå er det tegn til oppmyking.

Det er for tiden diskusjoner om å gjenopprette de direkte postforbindelsene, og det diskuteres om det skal bli enklere å sende penger og reise mellom USA og Cuba. I tillegg har flere kongresspolitikere og høytstående delegasjoner vært på besøk i Cuba den siste tida. Ting har endret seg under Obamas regjeringstid.

– Obama mindre aggressiv

Roberto Veiga er redaktør i Espacio Leical, et av de få tidsskriftene på Cuba med samfunnsdebatt, som ikke redigeres av staten, men den katolske kirken.

– Cubanerne ønsker mer samarbeid med USA. Forholdet er ikke så anstrengt lenger. Det vil være vanskelig å få til framskritt og en varig samstemthet uten hjelp fra USA. Obama har vært mindre aggressiv, men utviklingen må skje i vårt tempo for ikke å bli overkjørt av amerikansk kultur og tankegods, sier Veiga.

Her i Havana viser gatebildet nå små, private næringer. Frukt- og grønnsakselgere skyver varene foran seg på sykler eller små traller. Det er en oppblomstring av paladarer, private restauranter gjerne med terrasser. Og de gamle 50-talls amerikanske bilene er reparert og ruller igjen som et kollektivalternativ til de dyre statskontrollerte drosjene, eller overfylte bussene.

(Saken fortsetter etter bildet)

– Ballen ligger hos USA

President Raúl Castro løsner på grepet og er i gang med å fjerne en million statsansatte i et forsøk på å få en skakkjørt statsøkonomi på rett kjøl. Han har også dempet den antiamerikanske retorikken som broren Fidel og Venezuelas Hugo Chávez stod for.

– Jeg kan ikke si når forbindelsene til USA blir bedre, men det må skje. Raúl Castro ønsker det og ballen ligger nå hos USA, mener Roberto Veiga.

82 år gamle Castro sitter ved makten i minst fire år til, mens Obama har tre og et halvt år igjen.

– Vi vet ikke om Castros etterfølger er like sterk til å kontrollere, eller overtale, de antiamerikanske stemmene, og heller ikke om en ny amerikansk president vil ha bedre forbindelser, så tida er knapp, sier Veiga.

Cuba fortsatt på terrorliste

Cuba er fortsatt på USAs liste over land som støtter terrorisme. Landet huser medlemmer fra den baskiske separatistbevegelsen ETA og den amerikanske borgerrettsorganisasjonen Black Panthers. Amerikanske myndigheter anslår at 70 ettersøkte amerikanere oppholder seg på Cuba.

I 2006 ga regimet signaler om at de ikke lenger er interessert i å beskytte nye amerikanere på flukt. Det løftet ville de ha brutt selv om ettersøkte Edward Snowden bare skulle være en passasjer i transitt på vei til Venezuela eller Ecuador.

– Etter flere tiår med politisk konfrontasjon ønsker Cuba en normalisering med USA. Myndighetene her faller ikke for fristelsen til å irritere USA unødig med Snowden-saken, mener Espacio Laicals redaktør Roberto Veiga.