Blodige angrep i Somalia, men det er håp i sikte

Idet det internasjonale samfunnet trodde Somalia og hovedstaden Mogadishu var på vei mot stabilitet og ro, etter 20 håpløse år, smalt det igjen. Men det er uansett håp i sikte nå, mener norsk Somalia-forsker.

Kvinner passerer bombested i Mogadishu

Tre kvinner passerer forbi stedet hvor en bombe eksploderte på søndag.

Foto: OMAR FARUK / Reuters

I går angrep selvmordsbombere en rettssal i hovedstaden Mogadishu. Først eksploderte en bil utenfor bygningen, deretter stormet væpnede menn inn og startet å skyte rundt seg. Også en kolonne med representanter fra Den afrikanske union ble utsatt for bombeangrep, idet kolonnen var på vei mot flyplassen.

I dag økte dødstallet til 30 i de to hendelsene. 20 er rapportert skadd. Alle de 9 mennene som deltok i angrepet på rettsbygningen ble drept i skuddvekslinger med somaliske sikkerhetsstyrker.

Søndagen ble dermed den blodigste dagen på flere måneder.

Spenning på flere fronter

Den somaliske islamistgruppen Al-Shabaab har påtatt seg ansvaret for angrepene.

– Situasjonen er komplisert, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen fra Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han er en av Norges fremste Somalia-forskere.

– Hovedstaden har blitt tryggere, men Al Shabab er fortsatt i stand til å operere i hovedstaden. Enkelte bydeler er kun under det jeg vil kalle sporadisk kontroll av overgangsmyndigheten.

– Så Mogadishu er fortsatt en farlig by, og det er ikke bare Al Shabab som er problemet. Det finnes flere klaner som har gått inn for å lage selvstyrte områder, noe regjeringen er veldig imot. Det har også skapt en spent situasjon, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kvinne og tre barn løper bort fra bombested i Mogadishu

Selv om Mogadishu er blitt tryggere enn før, så er hverdagslivet fortsatt preget av usikkerhet og tilfeldige bomber.

Foto: Mohamed Abdiwahab / Afp

Bruker terror som kommunikasjon

Somalias president Hassan Sheikh Mohamud sier til internasjonale nyhetsbyråer at angrepet på rettslokalet er et uttrykk for at islamistgruppen er i ferd med å miste innflytelse, to år etter at den ble drevet ut av hovedstaden av styrker fra Den afrikanske union og Somalias regjeringshær.

Stig Jarle Hansen mener presidenten kan ha rett i det.

– Al Shabab har tidligere brukt terrorangrep når de ønsker å vekke oppsikt eller når de taper på andre fronter. De bruker terror som alternativ handling, for å vise at de fortsatt er der. Så det er definitivt et poeng, sier Hansen.

– Men det er også slik at overgangsregjeringen og den somaliske hæren ikke klarer seg på egen hånd. Det så man da etiopiske styrker trakk seg tilbake fra en av byene og Al Shabab inntok den nesten med en gang.

– Så overgangsmyndighetene står på skjøre ben, de har fortsatt ikke et ordensvesen eller et militærapparat som står støtt hvis de andre afrikanske landene trekker seg ut, sier den norske forskeren.

Håp i sikte?

Universitetslæreren Hassah Sheik Mohamud ble valgt til ny president i fjor, i det første valget etter at krigsherrer styrtet militærdiktatoren Mohamed Siad Berre i 1991.

Et utpekt parlament var tatt i ed en måned tidligere. Den norsk-somaliske professoren Mohamad Osman Jawari, som var statsråd i den siste regjeringen før kuppet i 1991, ble valgt til parlamentsleder. Landet har også fått en ny grunnlov.

Begivenhetene markerte slutten på 8 år med interne politiske kamper og 20 år med krig og kaos.

Landet har i årevis vært regnet for ett av verdens mest korrupte og farligste, så farlig at mange FN-land har betakket seg for å hjelpe etter at utenlandske soldater i 1991 nærmest ble kjeppjaget av opprørere og amerikanske soldater ble slept til døde gjennom gatene i Mogadishu, til skrekk og advarsel.

Men etter at islamistgruppen Al Shabab fikk fotfeste og kontrollerte større og større deler av landet, inkludert hovedstaden, grep Etiopia, Den afrikanske union og etter hvert Kenya inn med soldater og har drevet islamistene tilbake.

Og for første gang på mange år øyner somaliere hjemme og i eksil samt det internasjonale samfunnet håp for det konfliktherjede og bokstavelige talt istykkerskutte landet.

– Somalia er nærmere en stabil løsning enn det har vært på mange år. Men vi får se om det internasjonale samfunnet og de selv klarer å håndtere dette.

– Det er viktig å se på Somalia som et område med mange forskjellige interesser, hvor alle må tas med inn i prosessen, for å klare å skape en trygg og god statsløsning, forklarer Hansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Angrep mot rettsbygning i Somalia

En somalisk politimann går forbi bilen som eksploderte utenfor rettsbygningen, før de væpnede opprørerne gikk løs på personer inne i bygningen.

Foto: Farah Abdi Warsameh / Ap

Klanene dominerer fortsatt

Somalia er fremdeles organisert etter klaner, som fortsatt ønsker styre og innflytelse, selv om mange av dem er representert i det nye parlamentet, nøye utpekt av landets eldste.

Klanvesenet har lange røtter i Somalia. Det var slik det gamle samfunnet ble styrt, områder var delt mellom storklaner og underklaner.

Det fantes uskrevne men respekterte regler for hvordan ting skulle løses både innenfor klanen og mellom klanene. Dette gjaldt alt fra forretningsinngåelser og familieforhold, deling av land og ressurser til megling i konflikter.

Kolonitiden og den senere enhetsstaten undergravde den tradisjonelle styringsformen. Koloniadministrasjonen og sentraladministrasjonen overtok funksjonene som klanstyret hadde ivaretatt og klanene ble til rene interesseforeninger, hvor oppgaven var å få sikret en størst mulig andel av ressursene til sin klan.

Det ble utstedt forbud mot klanvesenet både i 1961 og 1969, uten at det endret stort.

Klanene sikrer en maktbalanse, slik at ikke en gruppering dominerer stort og kan overkjøre andre. De er også uttrykk for den tradisjonelle motviljen mot et sentralstyre og forpliktelsen til å ta vare på sine «egne». Men systemet virker på godt og vondt har det vist seg gjennom de siste 20 årene

– Myndighetene i Mogadishu står overfor et hardt valg overfor de regionale selvstyrte enhetene, som i stor grad er klanbaserte. Men de er nødt til å komme til en enighet. For kreftene i Somalia trenger å stå sammen.

– Fordi som vi så i går, Al Shabab er fortsatt ikke slått ut, selv om de har tapt veldig mye de tre siste årene, sier Stig Jarle Hansen.

SISTE NYTT

Siste nytt