– Ingenting tilsier at pasienten Hellas blir bedre

Den greske nasjonalforsamlingen vedtok onsdag spareplanen som fører til kutt tilsvarende over 200 milliarder norske kroner i offentlige utgifter over fem år.

Svært mange i Hellas vil nå få lavere lønn, høyere skatt og høyere pensjonsalder. I tillegg skal statlige eiendommer selges.

80 prosent av landets befolkning er imot statsminister Giorgios Papendreous' spareplan. Titusenvis av rasende grekere demonstrerte mot den i Aten onsdag.

Mener Hellas må ut av euroen

Uten tiltakene ville ikke EU ha gitt Hellas nye lån som skal hindre at landet går konkurs.

Flere mener at Hellas snarest mulig må komme seg ut av eurosamarbeidet. En av dem er økonomiprofessor Erik S. Reinert ved Tallinn University of Technology.

Han peker på historiske eksempler som viser at stadiet med å fornekte en devaluering av et lands valuta, altså en nedskriving av verdien, ikke kan vare.

– Vi hadde den samme typen problematikk senest i Argentina for vel ti år siden. Argentinerne hadde bundet seg én til én til dollaren, og nektet å devaluere. Da de endelig ble tvunget til å devaluere, sank lønningene til slutt med 40 prosent, forteller Reinert.

(Saken fortsetter under bildet)

– Ingenting tyder på at det blir bedre

– Det er litt som diskusjonen vi har i Norge om garanti for behandling mot kreft etter at man har fått diagnosen. Det er ingenting som tilsier at pasienten Hellas blir sterkere og dermed kan ta støyten, hvis vi bare holder på litt til, sier økonomiprofessoren.

– Jeg tror de fleste er enige om at dette ikke går på sikt. Europa har faktisk ingen plan B, og det er veldig alvorlig. mener han.

Den greske økonomien blir stadig svakere dag for dag, sier professoren.

Han mener Hellas må bytte ut euroen med noe annet. Problemet er, ifølge Reinert, at eurosamarbeidet binder sammen økonomier som går fundamentalt i utakt. Samtidig later man som om de går i takt.

– Den eneste måten å løse opp dette på er at de tapende økonomiene må få en svakere valuta. Om det blir tilbake til escudos og drakmer, eller om det blir euro kategori B, det vet jeg ikke. Men denne tvangstrøyen må før eller siden løses opp, og jo lenger man venter, desto verre blir det.

Reinert er samtidig klar på at Hellas' gjeld må slettes, og at bankene må ta den støyten det innebærer.

– Ingen enkel løsning

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea mener man ikke bare kan la Hellas gå konkurs, eller få lov til å misligholde lån.

– Det er ikke en enkel løsning på dette, sier Juel.

Han tror EU nå forsøker å støtte opp under andre utsatte land, som Spania, Portugal og Irland. Når ting er litt mer plass i de andre landene, kan man eventuelt behandle Hellas som et særtilfelle. For eksempel ved å skrive ned landets gjeld eller ved å iverksette andre strukturelle tiltak.

Han er uansett klar på at Hellas aldri burde ha sluppet inn i eurosamarbeidet.

– De jukset seg også inn, da de leverte tall som viste at de brøt reglene for eurosamarbeidet på et tidspunkt de sa at de ikke gjorde det, påpeker Juel.

– Splittelse er vanskelig

Utenriksminister Jonas Gahr støre er ikke overrasket over grekernes sterke reaksjoner mot sparetiltakene.

– Den jevne greker får her en radikal inngripen i sitt eget liv. Selv om Hellas har levd på lånte penger og med for store underskudd, så slår dette nå inn på en dramatisk måte, sier utenriksministeren til NRK.

(Saken fortsetter under bildet)

Hellas ville ha vært konkurs uten støttepakken, ifølge Støre. Men det at spareplanen er vedtatt i parlamentet betyr ikke at den er gjenomført.

– Hellas har en svært krevende tid foran seg. Skal man klare det, er det viktig at nasjonen står samlet, mener utenriksministeren.

– Men her går man inn i det med stor splittelse, og det er svært, svært vanskelig for dem, fastslår Støre.

Tror på sivil ulydighet

– Det blir nok vanskelig for regjeringen å gjennomføre spareplanen på en effektiv måte. Jeg tror det blir mye sivil ulydighet i Hellas i tiden fremover, sier NRKs Dag Bredvei, som er i Aten.

Spareplanen medfører en krise for de fabrikkarbeiderne, lærerne, sykepleierne og andre som han har snakket med.

– De kommer til å gå ned fire til fem månedslønner i året. Mange tjener kanske 8000-9000 kroner i måneden, og vil tape 40.000 kroner i året nå som krisepakken er vedtatt, forteller Bredvei.

– Folk som demonstrerer her tenker på sine familier, hvordan de skal forsørge dem. De sier at EU presser dem ut i fattigdom og er sinte på statsminister Papendreou, som de mener er en nikkedukke for EU.