– Å gi etter for press fra Kina fører bare til krav om nye innrømmelser

BEIJING (NRK): Norge har lite å tjene på et vennskap med Kina, mener professor i Hong Kong.

Skyline Beijing

- Norge trenger ikke Kina som venn, mener professor i statsvitenskap.

Foto: JASON LEE / Reuters

I et epost-intervju med NRK sier professor i statsvitenskap Jean-Pierre Cabestan at det selvsagt vil bidra til å bedre forbindelsene til Kina at den norske regjeringen ikke vil møte Dalai Lama når han kommer til Norge 7. mai for å feire 25-årsjubileet for sin fredspris.

– Spørsmålet er om dette er den eneste prisen Norge må betale for at kineserne skal slutte med sin utfrysingspolitikk, sier han.

– Høy pris for «vennskap»

Professor Jean-Pierre Cabestan

Professor Jean-Pierre Cabestan ved Hong Kong Baptist University.

Jean-Pierre Cabestan er professor i statsvitenskap og leder for Department of Government and International Studies ved Hong Kong Baptist University. Det er et av de ledende universitetene i byen og Cabestan er en av de viktigste autoritetene på Kinas myndigheter og styresett.

Hong Kong var opprinnelig en britisk koloni, men ble en del av Kina i 1997. Byen har likevel fått beholde friheter som resten av Kina ikke har, som ytringsfrihet og trykkefrihet. Universitetene er også mye friere enn i resten av Kina.

– Trenger Norge virkelig å være en av Folkerepublikken Kinas venner?
Professor Jean-Pierre Cabestan stiller det retoriske spørsmålet, og gir selv svaret:

– Jeg tviler sterkt på det. Norge som samfunn og økonomi har jo vært i full vigør, til tross for en nedgang i salget av laks til Kina.

– Innrømmelser gir nye krav

I likhet med andre intellektuelle NRK har snakket med, tror ikke Cabestan at Kinas regjering vil slutte å presse andre, mindre land hvis de først begynner å gi etter.

– Å gi etter for press fra Kina føre ikke til noe annet enn krav om nye innrømmelser, sier professoren.

De fleste akademikere og journalister i Kina takker høflig nei når NRK spør om intervjuer, av frykt for at myndighetene kan slå ned på dem.

All virksomhet på universitetene er nøye kontrollert av Kinas kommunistiske parti, i likhet med presse og kringkasting som er statlig og under streng sensur.

Noen er likevel villige til å snakke med oss underhånden og med løfte om ikke bli sitert med navn.

Flere tror at Kinas regjering ønsker å opprettholde det dårlige forholdet til Norge, for på den måten «å drepe kyllingen for å skremme apen» - som det heter i et gammelt kinesisk ordtak.

Betydningen er: Man knuser en liten og ubetydelig aktør for å sende et signal til andre om at de må passe seg.

Kinesernes taktikk ser ut til å virke. Flere statsledere nekter nå å ta imot Dalai Lama eller gjøre noe annet som kan oppfattes som provoserende av Kinas regjering.

Når til og med den knuste kyllingen har begynt å unnskylde seg, kan nok myndighetene i Beijing se sin framgangsmåte som vellykket.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt