NRK Meny
Normal

– Må takle organiseringen i gruven

Den største utfordringen for de innestengte gruvearbeiderne i Chile i de kommende ukene blir organiseringen og lederskapet i gruppen, tror norsk krisepsykiater.

Alberto Segovia med et bilde av broren, Dario Segovia

Alberto Segovia med et bilde av broren, Dario Segovia (48), en av de 33 innsperrede arbeiderne i San Jose-gruven i Copiapo, Chile. Arbeidet med å få ut gruvearbeiderne kan ta flere måneder.

Foto: Roberto Candia / Ap

Hele Chile jublet da nyheten kom søndag om 33 innesperrede gruvearbeidere i fortsatt er i live, 17 dager etter at gruven de jobbet i raste sammen.

Arbeidet med å få dem ut kan ta flere måneder, men krisepsykiater Trond Heir mener de har gode forutsetninger for å takle situasjonen:

LES OGSÅ: Chilenske gruvearbeidere må vente i månedsvis

– Vi må først huske på at disse menneskene har kompetanse på det å leve under jorden, sier Heir til NRK.

Han jobber ved Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress.

LES OGSÅ: Har ikke fått beskjed at de må vente til jul

– Påregnelig hendelse

– I deres fantasi er nok dette en påregnelig hendelse. Det vil si at de har forestillinger om at noe sånt kunne skje, og har en form for tanke om hvordan de kan klare seg under slike situasjoner. Dette er ikke helt fremmed, påpeker Heir.

– Når vi nå hører at disse til og med synger, er det et uttrykk for at de tilsynelatende takler dette bra.

(Saken fortsetter under videoen)

Video Innesperrede gruvearbeidere I Chile sang nasjonalsangen

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Innesperrede gruvearbeidere i Chile synger nasjonalsangen

– De har hverandre

Nede i gruva har de ikke familie og venner, men arbeidskamerater.

– Det som er viktig, er at de har hverandre. Slik sett unngår de en følelse av total isolasjon. Det kan være en verre situasjon å gjøre slik mange nordmenn har gjort med å overvintre på Svalbard, i tiden da man ikke hadde noen form for kontakt med de hjemme, tror Heir.

LES OGSÅ: Her får de beskjed om at familien deres fortsatt er i live

– Disse menneskene vil etter hvert sannsynligvis få enda bedre muligheter til å ha kommunikasjon, og til å følge verden utenfor og hvordan det går med sine kjære. Dessuten vil de sannsynligvis også kunne prate direkte med dem, påpeker han.

(Saken fortsetter under bildet)

Slektninger av to av gruvearbeiderne

Elias Sepulveda (t.h.) omfavner slektningen Katherine ved siden av en støttemarkering for slektningene Esteban og Pablo Rojas, to av de 33 innesperrede gruvearbeiderne i San Jose-gruven i Copiapo, Chile.

Foto: Roberto Candia / Ap

Må klare å organisere

Hjelpemannskaper har begynt å sende mat og drikke ned til gruvearbeiderne.

– Den største utfordringen de vil få fremover, gitt at alle basale behov dekkes, blir nok organiseringen. Det å klare å organisere seg som gruppe, få et lederskap som alle kan godta, og klare å få til rutiner som gjør at de kan leve sammen såpass tett i så lang tid, sier krisepsykiateren.

LES OGSÅ: Millionær gir penger til gruvearbeidere i Chile

700 meter under bakken er det ingen steder å flykte, hvis konfliker skulle oppstå.

– Det er ikke noen mulighet til å unnslippe konflikter. De må tas der og da, og da er det viktig å forebygge. Foruten lederskap er gode rutiner viktig - altså at man har en felles oppfatning av når man skal sove og spise, at man både har aktiviteter sammen og tid for seg selv, forklarer Heir.

Forsyninger klar for sending ned til gruvarbeiderne

Forsyninger ligger klare for sending ned til gruvearbeiderne.

Foto: IVAN ALVARADO / Reuters
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt