– Den første dagen vi kunne alle puste normalt igjen var da den siste av oss var reddet opp av gruven og de sa at redningsoperasjonen hadde vært vellykket, forteller Urzua ifølge nyhetsbyrået Reuters.
«Vi er i god behold»
Det er gått ett år siden den dramatiske gruveulykken utenfor byen Copiapo nord i Chile.
Ingen visste hvordan det sto til med arbeiderne denne kvelden. 69 døgn etter kollapsen ble de alle reddet ut i live. Nå, ett år etter ulykken skjedde, sliter fortsatt de fleste med ulike problemer.
Les:
På en lapp sto det skrevet: «Vi er i god behold alle 33 i tilfluktsrommet». Lappen var festet til et bor som ble drillet ned i tunnelen 700 meter under bakken, 17 dager etter kollapsen.
Det ble starten på en mirakuløs redningsaksjon midt ute i Atacama-ørkenen, som ble fulgt av millioner av mennesker verden rundt.
Over to måneder i fangenskap
Etter at lappen med livstegnet ble heist ut av gruva startet arbeidet med å bore et hull stort nok til å løfte mennene opp de 700 meterne tilbake til dagslyset.
Men det skulle ta over to måneder å få på plass det nødvendige utstyret for å få reddet dem ut. Dagene og ukene under jorda ble fulgt med spenning.
Vann, mat, medisiner og senere kommunikasjonsutstyr og aktiviteter til gruvearbeiderne ble levert gjennom en smal sjakt mens de ventet på redningen.
Psykiske problemer under bakken
Etter at de første livstegnene ble gitt 17 dager etter ulykken, ble det sendt forsyninger ned til arbeiderne via en smal sjakt.
Flere av de 33 skal tidlig ha blitt plaget av søvnløshet, angst og irritasjon. De 33 voksne mennene hadde omlag 50 kvadratmeter på deling i disse ukene.
Både leger, ubåtmannskaper og NASA ble tilkalt for å bistå med sin kompetanse rundt isolasjonen de sto overfor.
Les mer:
Bygget teltleir for å vente på sine kjære
Verden ble i disse ukene vitne til store hendelser i gruvearbeidernes liv. Midt oppe i den umenneskelige situasjonen fridde en av arbeiderne til sin kjæreste, og en annen ble far mens han enda satt fanget under jorda.
Les:
Les også:
På overflaten bygget arbeidernes familier opp en teltleir for å følge med på fremgangen i arbeidet og være i nærheten for å kunne holde kontakt med sine kjære.
Gjennombrudd
Flere boreteknikker og ulikt utstyr ble utprøvd for å forsøke å nå ned til arbeiderne, men uten hell.
Gjennombruddet kom først 17. september i fjor, omlag seks uker etter at ulykken inntraff.
Hullet redningsarbeiderne hadde boret var 630 meter dypt og 30 centimeter i diameter. Nå startet arbeidet med å utvide hullet til dobbel størrelse, for å frakte de innesperrede gruvearbeiderne opp av bakken.
Les:
Jubelscener i Atacama-ørkenen
9. oktober var den 66 centimeter store redningssjakten fremme hos de innesperrede gruvearbeiderne. Fire dager senere kommer førstemann opp til overflaten.
Florencio Avalos kom til overflaten like etter klokken 05 norsk tid. Tobarnsfaren skal ha vært en sentral organisator nede i gruva, og var også en av de første arbeiderne som ga fra seg livstegn på videobilder fra under bakken.
Les:
Trygt oppe ble han hilst velkommen av sin familie, Chiles president Sebastián Piñera og hans bolivianske kollega Evo Morales.
Frakten opp i sjakten med hver og en av arbeiderne tok i overkant av 15 minutter, og etter et knapt døgn var den siste gruvearbeideren, Luis Urzua, kommet til overflaten.
Trygt oppe brøt det ut jubelscener både i Atacama-ørkenen, og i resten av verden.
Les:
Les også:
Etter redningen
I tiden etter redningsaksjonen har de fleste av gruvearbeiderne fått psykiske problemer. Ifølge TV-kanalen CBS lider alle unntatt én av dem med ulike problemer.
Mario Sepulveda går på sterke medisiner. Alex Zega blir skremt av høye lyder og tør ikke gå inn i trange rom, mens Victor Zamora sier han ikke klarer å ha et normalt forhold til familien sin.
Journalisten Jonathan Franklin, som dekket hendelsene etter gruveulykken for The Washington Post og The Guardian, har skrevet bok som tar for seg detaljene av hva de 33 skal ha opplevd.
Les mer:
Arbeidsuføre
Mennene har i ettertid rettet søksmål både mot gruveeierne og chilenske myndigheter for mangel på sikkerhetstiltak.
Det har gått rykter om at flere av gruvearbeiderne skal ha tjent seg rike på intervjuer med media, men det skal ha blitt avvist av mennene som forteller at de fikk betaling i form av reiser, hotellopphold og lignende.
Ifølge avisen El Mercurio er 15 av gruvearbeiderne nå arbeidsløse, sju gir motivasjonsforelesninger, tre selger frukt og grønnsaker på gaten, to eier små matvareforretninger, mens fire har gjenopptatt arbeidet under jorden på leting etter kobber og gull.
Flere er imidlertid arbeidsuføre grunnet deres psykiske utfordringer, og mottar i dag en liten del av deres tidligere lønn i form av medisinske utbetalinger fra staten.