– Kunstig intelligens kan overta mange oppgaver i Norge

– Jeg har en hund og liker å kjøre ham til parker for å gå tur, sier Aid Galijatovic.

Produktsjefen i selskapet IPsoft Inc. viser meg hvordan den kunstige intelligensen Amelia kan selge ham en bil.

– Jeg har funnet noen alternativer til deg. Siden du har et kjæledyr, ville jeg valgt en bil med brune skinnseter, sier stemmen inne i datamaskinen foran oss.

Opp på skjermen kommer bilder av en Mercedes, en BMW og en Honda.

Stemmen tilhører Amelia. Det første produktet innen kunstig intelligens som næringslivet kan ta i bruk.

Vi er i Amelia City, en testlab på sørspissen av Manhattan som selskapet IPsoft åpnet nylig. Her kan bedrifter komme og få demonstrert hvordan de kan bruke kunstig intelligens til å effektivisere forretningsdriften.

Digital kollega av silikon innen sju år

Amelia er selskapets digitale medarbeider. Hun kan snakke 100 språk flytende og kan også oversette.

– Hun kan forstå deg og løse problemet ditt. Og hun kan lære. Dersom hun ikke kan hjelpe deg på første forsøk, vil hun trolig klare det neste gang, sier IPsofts toppsjef og grunnlegger, Chetan Dube.

Det er 20 år siden professoren i matematikk sluttet i jobben ved New York University for å starte et selskap som skulle utvikle kunstig intelligens.

Så lang tid har det tatt å få Amelia klar, men Dube lover at dette bare er begynnelsen.

– Innen sju år vil du møte en kollega i gangen og ikke vite om det er et menneske eller en android, sier han.

Dube mener vi må slutte å være redde for maskiner. Han ønsker nå å utvikle kunstige intelligensroboter laget av silikon, som ser ut som mennesker.

– Reiser mange etiske spørsmål

– Norge har alle forutsetninger for å være tidlig ute med å bruke all avansert teknologi, også kunstig intelligens, blant annet fordi vi har et høyt kostnadsnivå i Norge.

Det sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Han tror potensialet er spesielt stort innenfor helsesektoren.

– Det er mange muligheter innenfor eldreomsorg og helse der besparingspotensialet er stort. Det kan både øke kvaliteten og bidra til at vi får bedre tjenester i hjemmet, fortsetter han, og viser til at eldre kan bo hjemme lengre hvis vi tar i bruk denne formen for teknologi.

– Bruksområdene i næringslivet er også store innenfor blant annet vedlikehold, sier Haugli.

Han mener det nå er viktig at kompetansen på dette området heves og at myndighetene diskuterer etikken fremover.

– Kunstig intelligens reiser mange vanskelige etiske spørsmål som vi som samfunn må ta stilling til. Abelia har derfor foreslått at myndighetene etablerer et organ som har dette som oppgave, sier Haugli.

• Les også: Forskere verden over er bekymret for «drapsrobot-prosjekt» i Sør-Korea

Snart i nettbanken

Tilbake på Manhattan i New York spør Amelia oss hvordan det går. Hun har fortsatt en litt robotaktig stemme, men svarer på spørsmål og følger dem opp.

Har du mistet kredittkortet ditt, trenger du ny forsikring, råd om boliglån – alle slike oppgaver kan Amelia allerede hjelpe til med. Hun kan også kjøpe og selge klær på nettet.

– Jeg vil ha en T-skjorte med en sebra på, sier Aid Gaijatovic.

Amelia finner frem til en, og kan også fortelle hvilken temperatur den skal vaskes på.

Norge langt foran

Sveriges tidligere finansminister Anders Borg er rådgiver i IPsoft. Han mener Norge og Sverige vil være noen av de første landene der bruk av kunstig intelligens virkelig kan lykkes og overta mange oppgaver.

– Innbyggerne i Norden er vant til å utføre banktjenester, betale skatt og kontakte offentlige etater på nett. Med kunstig intelligens kan vi gjøre det enda enklere å betale skatt, søke om pensjon, melde fravær på skolen eller sjekke om barna har gjort leksene sine, soer Borg.

– I de nordiske landene har vi allerede kommet langt digitalt, men det finnes store muligheter til å gå mye lenger, mener han

• Les også: Slik fungerer roboten Sophia egentlig
• Les også: Komisk møte mellom Erna Solberg og verdens første robotborger