Saad Abdullah, som bor i Athba forteller at IS begynte å drepe mennesker en måneds tid etter at de hadde erobret landsbyen han bodde i.
– Hver kveld tok de noen. Vi kunne høre skrikene deres og skuddene før de ble dumpet i synkehullet, sier han.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har reist inn i Mosul-området som nå er gjenerobret av irakiske styrker. Der har de snakket med folk som forteller om grusomme overgrep og drap.
I Khasfa-området nær Mosul ligger trolig så mange som 4000 mennesker begravet.
– En forferdelig stank
Saad Abdullah sier at islamistene også stakk ut øyene på folk før de ble drept.
– Stanken var helt overveldende. Siden det var sommer forsøkte vi å sove ute på taket hvor det var svalt, men det gikk ikke på grunn av lukta. I brønnene våre lå det kroppsdeler og blod, så vi måtte stenge dem.
Han forteller at IS kom kjørende med mellom 30 og 40 lastebiler med døde som ble dumpet i synkehullet utenfor byen. Så brukte de bulldosere for å dekke de drepte med jord.
Ifølge Abdullah ble faren hans arrestert av IS og holdt til fange en måneds tid før de drepte ham.
– Jeg fikk hentet levningene hans på sykehuset. Dødsattesten viser at han ble torturert før han ble skutt i hodet, sier han og viser fram papiret.
– Vi var livredde
En anonym mann som jobbet som gjeter i området forteller til menneskerettighetsorganisasjonen at han daglig så biler komme til synkehullet.
– Det var ofte 4–5 stykker i bilene. IS-folkene skjøt dem og dumpet dem. Vi var livredde, sier han.
– De siste årene har jeg hørt et dusin slike historier fra dette området, sier seniorforsker Belkis Wille fra Human Rights Watch til NRK. Hun forteller at de også har sett på satellittbilder fra massegraven.
– Mange av de drepte var folk utenfra som ble kjørt inn med busser, sier hun.
Hun sier at selv om man finner flere massegraver nå, er denne nok en av de største og den har blitt et symbol på brutaliteten til IS.
Området rundt massegraven er minelagt og det er farlig å nærme seg den. Menneskerettighetsorganisasjonen mener irakiske myndigheter må åpne den så de etterlatte kan få gravlagt sine døde.
– Men de som bor her har gitt opp håpet. De tror det aldri kommer til å skje og tror frykter at de aldri får gitt sine kjære en begravelse, sier Wille.