– Barna har valget mellom å bli soldater eller terrorister

– Barna mine har valget mellom å bli regjeringssoldater eller terrorister i al-Shabaab hvis vi tvinges tilbake til Somalia. Jeg tror det blir al-Shabaab, sier Fardosa Hassan.

Hun er mor til 11 av de 270 000 flyktningene som kenyanske myndigheter vil ha ut av leiren, ut av landet, raskest mulig.

Regjeringen mener at barna til dem som flyktet til Dadaab fra Somalia og al-Shabaabs ugjerninger utgjør en sikkerhetsrisiko.

De ser på somalisk ungdom i flyktningleiren som potensielle al-Shabaab-rekrutter og mener at terroristene får opplæring i leiren.

Fardosa Hassan blir provosert av kenyanske myndigheter.

– Vi rømte fra en krig der sønnene våre ble drept av al-Shabaab foran øynene våre. Vi er her fordi al-Shabaab ikke er her.

Det er verken påvist at terroristene trener eller finner nye rekrutter i Dadaab.

Flere mener beslutningen fra mai i fjor ble tatt for å vise handlekraft overfor velgerne. I år er det valg i Kenya.

Frivillig tvang

Kenya må følge internasjonale regler for hvordan leiren skal avvikles. Reglene sier at ingen må tvinges tilbake. Det tror ikke Fardosa Hassan på.

– Jeg drar ikke frivillig. Jeg blir til myndighetene henter meg med tvang.

Organisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch, Leger uten grenser og Flyktninghjelpen mener at det er nettopp det som skjer. Folk presses til å dra hjem til høyst usikre forhold.

En bestemor kommer inn med datteren og fire barnebarn på kontoret til FNs Høykommissariat for flyktninger (UNHCR).

De registreres som en familie som ønsker å dra hjem til Somalia, frivillig. Da får de både penger, transport og oppfølging dit de sendes.

– Vi vil gjerne hjem til Somalia, vårt hjemland, sier bestemoren.

Datteren, Fathima Muhammed er mindre sikker. Hun har aldri vært i Somalia.

– Vi registrerer oss her fordi leiren skal stenges. Vi må ut uansett. Hvis vi ikke melder oss frivillig, blir vi til slutt jaget herfra uten gratis transport eller pengestøtte, sier hun.

Hun har fire barn. Alle er født i Dadaab.

– Vi vil helst ikke dra. Her får barna utdannelse og her er det trygt, sier hun.

FN kritiseres for å ikke å gi flyktningene relevant informasjon om forholdene dit flyktningene sendes. I så fall bryter UNHCR selv internasjonale regler,

– Jeg har ikke fått vite noe av FN, sier Fathima Muhammed.

Den informasjonen hun har fått, om dit de skal, kommer fra statlig somalisk radio. Der har de sagt at forholdene er ganske bra. Hun stoler på at kilden er god nok.

Verdens største flyktningleir

Dadaab blir omtalt som verdens største flyktningleir. For noen år siden bodde det 500.000 her. Nå er tallet nesten halvert. Fremdeles bor det flere her enn det gjør i Norges nest største by. De aller fleste er fra Somalia.

De første flyktningene kom i 1991. Mange barn som er født her, har selv fått barn i leiren.

Myndighetene stengte Dadaab for journalister da de i mai sa at alle måtte ut innen 30. november. Fristen ble forlenget med et halvt år etter internasjonalt press, men fremdeles er pressefolk uønsket.

NRK fikk innpass fordi Norges ambassadør til Kenya, Victor Rønneberg, skulle besøke norskstøttede prosjekter i leiren.

– Det er i Norges interesse å støtte arbeidet med en verdig retur og hjelpe flyktningene når de kommer til Somalia, sier ambassadøren.

Han ser faren i at flyktninger som ikke finner seg til rette i Somalia, kan vende tilbake til Dadaab, eller dra andre veien.

– Da kan de dra mot nord, mot Europa, sier Rønneberg.

25 år og uerfaren

Hussein Galgola sitter ivrig bøyd over datamaskinen. Han er snart ferdig med et treårig kurs ved opplæringssenteret til Flyktninghjelpen. Han ser opp når NRK ber alle i klassen som vil til Somalia rekke opp hånda. Han er den eneste.

– Ja, jeg vil dra. Og jeg skal. Jeg registrerer meg neste måned. Jeg skal til Mogadishu, sier studenten.

Hussein Galgola er ikke bekymret over manglende kunnskaper om byen. Han har heller aldri vært der.

– Men nå skal jeg tilbake.

Han er 25 år og født her i Dadaab. Verden utenfor har han sett lite av.

– Jeg har aldri vært utenfor leiren. Jeg har vært her i 25 år. Men nå skal jeg reise. Jeg reiser alene og gleder meg til å komme hjem til Mogadishu.

Amnesty International er bekymret for at unge menn som drar til Somalia lett lar seg lokke inn i al-Shabaab.

Veien til det ukjente hjemlandet

Tretti tusen har reist til nå. Langs landeveien er det farlig å dra. Al-Shabaab er fremdeles en farlig fiende.

Men mange har sine landsbyer ikke langt fra grensen, bare ti mil unna. De får busstransport eller de går og lar eselet trekke lasset med det de har skaffet seg etter mange år i Dadaab.

De som skal til Mogadishu sendes med fly.

Under et blikktak på flyplassen står FN-representanter og deler ut penger. 200 dollar for hver som reiser. De får like mye ved ankomst. 400 dollar er mye penger. Men det er dyrt i Somalia og hvor pengene til slutt havner, er det ingen som vet.

Ved flyet er det sikkerhetssjekk for flyktningene som oppgir flyktningstatusen og drar til et av verdens farligste land. Forventningsfulle barn gleder seg til flyturen.

Guttene har for store dresser. Jentene i fargerike kleder. Foreldrene ser mer bekymret ut. Flere må ha hjelp til å feste sikkerhetsbeltet.

Så letter flyet med de tidligere flykningene. De fleste ombord er på vei til sitt ukjente hjemland.