– Fremmedfrykten var der før 9/11

- 11. september kan ses som et vendepunkt. Muslimer i Norge sier at de opplevde et merkbart omslag i folks holdninger, sier førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Katrine Fangen til NRK.no.

I USA var det flere drap på muslimer, eller mennesker med det som ble oppfattet som muslimsk utseende, i dagene etter 11. september.

Senest 20. juli i år ble Mark Stroman henrettet i et fengsel i Texas for å ha drept to mennesker i Dallas fire dager etter terrorangrepene mot New York og Washington, skrev engelske Guardian.

Mandag fortalte den amerikanske muslimen Kamal Nawash til NRK.no at politikerkarrieren hans ble lagt i grus dagen etter terrorangrepene.

Angrepene og mistenktsomheten bredde seg også til Europa.

– Både i Norge og i Europa førte 11. september og den påfølgende «war on terror» til økt mistenksomhet mot muslimer. For eksempel i Storbritannia der studenter på universiteter er blitt oppfordret til angiveri om mistenkelig oppførsel av muslimer, sier Katrine Fangen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Var der før terrorangrepene

Selv om terrorangrepene i USA utløste akutte angrep på muslimer, så mener stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, Anders Ravik Jupskås, at fremmedfrykten og de anti-islamske holdningene var der fra før av.

– Det var slike strømninger på gang allerede før 11. september. Carl I. Hagens falske Mustafa-brev kom allerede i valgkampen i 1987, sier Ravik Jupskås til NRK.no.

Han viser til at også i andre land hadde partier gjort seg store på anti-islamsk retorikk før 11. september.

– Mange av de store partiene i Europa som mobiliserte på fremmedfrykt var store før 2001. Både franske Front National og Frihetspartiet til Jörg Haider i Østerrike var store på 90-tallet. Også i Nederland var det anti-islamske krefter på gang før 11. september, sier stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, Anders Ravik Jupskås.

NATOs bombing etter Kosovo

Også mange av de mer ekstreme anti-islamske holdningene hadde etablert seg før 2001.

– Når det gjelder de mer ekstreme anti-islamske kreftene var NATOs bombing av Serbia i 1999 minst like viktig. Det ble oppfattet som et bevis for at NATO tok muslimenes parti, sier Anders Ravik Jupskås.

Ledende amerikanske anti-islamister som Daniel Pipes og Frank Gaffney var begge aktive lenge før årtusenskiftet, og Pipes' organisasjon Middle East Forum ble for eksempel grunnlagt i 1990.

Les også: Hundrevis av millioner til Behring Breivik-forbilder i USA

Artikkelen fortsetter under bildet.

Terroren fikk islamsk stempel

Også Katrine Fangen trekker frem at fremmedfrykten var tilstede lenge før 11. september, men viser til at de anti-islamske holdningene fikk et nytt innhold.

– Det nye etter 11. september er at det er kommet en mye sterkere kobling mellom islam og terror. Også før 11. september var det fremmedfrykt og islam-skepsis, men koblingen mot terror er blitt mye sterkere, sier Katrine Fangen til NRK.

Også hennes kollega ved universitetet i Oslo trekker frem den økende identifiseringen av terrorisme som et islamske fenomen.

– For mange er muslimsk blitt synonymt med terrorisme, til tross for at det ikke er noe statistisk belegg for at muslimer står bak flere terrorangrep enn andre. De aller fleste muslimer vil også hevde at terrorisme i seg selv ikke er forenlig med islam, sier stipendiat ved Institutt for statsvitenskap, Anders Ravik Jupskås.

Til tross for at 11. septemberangrepet er det klart største terrorangrepet når det gjelder tapte menneskeliv, så tror Ravik Jupskås at den identifiseringen kunne ha kommet også om terrorangrepene ikke hadde funnet sted.

– Det blir spekulasjoner, men jeg mener dette lå latent og terrorangrepene i Madrid og London ville uansett helt bensin på bålet. Samtidig har særegne hendelser i enkeltland - som mordet på Theo van Gogh i Nederland - fått betydning i hvert enkelt land, sier han til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ikke entydig anti-islamsk

Flere målinger viser at fremmedfrykt og anti-islamske holdninger har økt også de siste årene.

– Det er et klart faktum at folk er blitt mer skeptiske til innvandring i Europa. Det gjelder både de som sier at de er blitt skeptiske og de som sier at de er blitt veldig skeptiske. Det er en utvikling som både har skjedde i land som har høyreradikale partier og land som ikke har det, sier Ravik Jupskås.

Forklaringen på den økende skepsisen siden 2008 kan også ha andre forklaringer enn terrorisme.

– Holdningene til innvandring er relatert til finanskrisen. I økonomiske nedgangstider øker skepsisen til innvandrere, sier Katrine Fangen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Samtidig peker Anders Ravik Jupsås på at fremmedfrykten ikke har økt i alle europeiske land.

– Bildet er likevel ikke helt entydig. I Norge har ikke holdningene endret seg, mens det i Sverige er en liten nedgang i de som sier de er skeptiske til innvandring, til tross for at Sverigedemokraterna entret Riksdagen i fjor, sier han til NRK.no.

Så langt er det ikke kommet målinger om folks holdninger etter terrorangrepene i Norge 22. juli, men Katrine Fangen har sett enkelte tegn til endringer i den anti-islamske bølgen i Europa.

– Det har vært en veldig tydelig anti-islamsk bølge i Europa de siste årene, men etter terrorangrepene 22. juli ser vi også en tydelig motsatt trend i Norge. Også i andre europeiske land har det vært en debatt etter 22. juli, og det virker som om angrepene i Norge har ført til en viss selvransakelse i enkelte anti-islamske miljøer, sier Katrine Fangen til NRK.no.