Det inneklemte landet i Vest-Afrika har det siste året vært åstedet for en urovekkende mengde terrorangrep.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har 800.000 mennesker nå blitt drevet på intern flukt det siste året.
I 2018 var det 47.000 internt fordrevne personer i Burkina Faso. Nå er det mer enn 920.000.
Landet nærmer seg nå toppen av listen over land med flest internt fordrevne.
Onsdag forrige uke ble 180 lik funnet i en massegrav nord i landet. Bare i mai ble minst 55 mennesker drept av terrorangrep, og rundt 160 personer er bekreftet drept siden januar.
Burkina Faso, en tidligere fransk koloni, ble uavhengig i 1960. Landet byttet navn fra Øvre Volta til det nåværende Burkina Faso i 1984. Landet har en befolkning på 20 millioner, hvorav 60 prosent er muslimer. Landet er et av de minst utviklede i verden og sliter med sult og et uforutsigbart klima.
Humanitær krise
FN advarer nå om at 2,1 millioner mennesker kan bli rammet av hungersnød, og 2,9 millioner trenger akutt bistand.
Den dårlige sikkerheten i landet og restriksjoner på grunn av koronaviruset gjør det også vanskelig å gi noen som helst form for bistand til flyktningene.
– Vi har hverken vann eller såpe; vi har ingenting. Og utenom overlegen har ingen her trening i å pleie de underernærte, sier to sykepleiere til Vice News.
Kvinner og barn står utenfor en bolig for flyktninger i landsbyen Kaya i Burkina Faso. Den midlertidige stengingen av skoler har påvirket 5 millioner barn, i et land der bare 50 prosent går på skolen i utgangspunktet.
Foto: OLYMPIA DE MAISMONT / AFPTerrorgruppene vokser
Sikkerhetssituasjonen i landet har vært dårlig siden president Blaise Compaoré flyktet som følge av voldsomme demonstrasjoner mot ham i 2014.
Blaise Compaoré var president i Burkina Faso fra 1987 til 2014. Compaoré var høyrehånda til kommunistlederen Thomas Sankara. I 1987 ledet han et statskupp der Sankara ble drept, og drev landet med en jernhånd frem til store protester i 2014. Compaoré flyktet til Elfenbenskysten.
Foto: FABRICE COFFRINI / AfpEkstremistiske grupperinger forflytter seg over grensene og opererer relativt fritt i grenseområdene mot Mali i nord og i vest, ifølge utenriksdepartementet.
Det florerer med terrororganisasjoner i Burkina Faso. Al Qaida, Boko Haram og IS hevder de står bak mange angrep de siste årene.
I tillegg må man regne med en gruppe som kaller seg for JNIM, «Støttegruppen for islam og muslimer».
Tankesmien International Crisis Group mener økningen i vold skyldes konkurranse om naturressurser i området. Klimaendringene kan gjøre vondt verre, advarer gruppen.
I tillegg til Sahel-landenes militære, hjelper også frivillige soldater med å kjempe mot terroristene i Burkina Faso, her avbildet i Ouagadougou i mars.
Foto: Sam Mednick / APInternasjonal koalisjon
Frankrikes president Emmanuel Macron under G5-Sahel toppmøtet tirsdag 30. juni. Ledere fra Burkina Faso, Mauritania, Tsjad, Niger og Mali møtte Spania og Frankrikes presidenter for å diskutere responsen til økningen i terrorisme i regionen sør for Sahara-ørkenen.
Foto: Ludovic Marin / APTerror preger også nabolandene Tsjad, Niger, Mali og Mauritania.
Krigen mot terror i regionen, som kalles for Sahel, har pågått siden 2003.
Det hele startet da islamistiske krigere fra Algerie flyktet sørover etter å ha tapt borgerkrigen i landet.
Fra 2012 har også det franske militæret intervenert i Sahel, med støtte fra Storbritannia, Danmark, Tsjekkia og Estland.
