Krajisnik var under krigen i Bosnia på begynnelsen av 1990-tallet president i den folkevalgte forsamlingen i den bosnisk-serbiske utbryterrepublikken.
Og han var da en nær medarbeider av republikkens president Radovan Karadzic, som er ettersøkt for krigsforbrytelser, men fortsatt på frifot.
Ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia var de to tiltalt som arkitektene bak den etniske rensingen som ble gjennomført for å drive muslimer og kroater ut av store områder av Bosnia.
I tillegg til folkemord var Krajisnik også tiltalt for medvirkning til folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
Krigen i Bosnia raste fra 1992 til 1995 og krevde 100.000 menneskeliv.
- En sier for krigsforbryterne
De etterlatte etter krigsofre i Bosnia er svært skuffet over at Krajisnik ble frikjent for folkemord.
Dette er nok en seier for krigsforbryterne, sier Munira Subasic i Foreningen for overlevende i Srebrenica, der bosnisk-serbiske soldater drepte opptil 8.000 muslimske menn i 1995.
Han beskriver også dommen som skammelig, ettersom Krajisnik sammen med president Radovan Karadzic sto bak en organisert og omfattende etnisk renskning, drap og andre forbrytelser mot ikke-serbere.
I stedet for folkemord ble Krajsnik funnet skyldig i forbrytelser mot menneskeheten, og dommeren spesifiserte forbrytelsene som forfølgelse, utryddelse, drap, deportasjon og tvangsflytting.
Dommeren uttalte også at Krajisniks handlinger hadde «en karakter av folkemord», men at det ikke foreligger nok bevis til å slå fast at Krajisnik med vitende og vilje begikk folkemord med ønske om å utrydde bosnisk-muslimske eller bosnisk-kroatiske grupper.
– Krajisnik ønsket å flytte den muslimske og kroatiske befolkningen ut av bosnisk-serbisk territorium, og han godtok den høye prisen av lidelse, død og ødeleggelse for å oppnå serbisk dominans, uttalte dommeren.
Få dømt
Påtalemyndigheten i Haag har også tidligere slitt med å legge fram tilstrekkelig bevis til å få ledere i det tidligere Jugoslavia dømt for folkemord etter konflikten som slet Jugoslavia fra hverandre på 1990-tallet.
Til nå er bare to personer dømt for folkemord, begge for massakren i Srebrenica.
