Valget i Nederland er preget av den økonomiske situasjonen i resten av Europa, og partiet som så langt har ligget i ledelsen, lover store budsjettkutt i det offentlige.
Nær 12 millioner nederlendere kan velge ved årets parlamentsvalg, der 150 seter i underhuset av parlamentet skal fylles.
Uenighet om Afghanistan-støtte
Avtroppende statsminister Jan Peter Balkenende har vært statsminister i fire regjeringer siden 2002, alle har blitt oppløst før perioden har utløpt.
Den siste regjeringen kollapset i februar på grunn av indre uenighet om Afghanistan, og på spørsmålet om de nederlandske troppene skulle trekkes ut av ISAF-oppdraget i år eller ikke.
Ingen tror på veltende flertall
Ingen av de 18 partiene som stiller til valg satser på et veltende flertall, men analytikere har allerede fordelt setene de tror vil bli besatt, skriver nyhetsbyrået AFP.
Det liberale parti, VVD, vil ifølge dem stikke av med 34 plasser, opp 21 fra nå, noe som kan gi 43 år gamle Mark Rutte statsministerposten.
Det vil i så tilfelle være første gang siden Første verdenskrig at et liberalparti sikrer seg lederplass i Nederland.
– Arbeiderpartiet på andreplass
Nederlands arbeiderparti, PvdA, er antatt å ta 30 av de 150 setene, ned fra 33. Deretter mener analytikerne at kristendemokratene, CDA, får 24 seter, en kraftig nedgang fra deres tidligere 41 plasser i underhuset.
Frihetspartiet, PVV, med Geert Wilders i spissen har fått mye kritikk etter at de gikk ut med sin sterke motstand mot det de kaller en «islamisering av Nederland».
Flertallet de hadde i meningsmålingene for kun få måneder siden har falt kraftig ettersom økonomiske tema har overtatt fokuset i landet.
Lover kutt på 45 milliarder euro
Liberalpartiet VVD har lovt å kutte i budsjettene med 45 milliarder euro i løpet av de neste fire årene, nær 370 milliarder norske kroner. Beløpet er den største kuttplanen fra et parti noensinne.
De ønsker å få bukt med landets underskudd, redusere størrelsen på regjeringen og parlamentet, senke inntektsskatten og kutte i de statsansattes lønn. På samme tid foreslår de å øke pensjonsalderen med to år, til 67.