– De hadde så vidt begynt på livet, så skulle de ut i krig

Første verdenskrig krevde livet til millioner av unge menn som knapt skjønte hvorfor de sloss. I et møte på tvers av generasjoner møtte norsk ungdom sjefen for verdens mektigste forsvarsallianse ved en av krigens gavlunder.

Stoltenberg og norsk skoleungdom på gravested fra første verdenskrig

Tyne Cote ved byen Ieper er av minnelundene etter første verdenskrig, som Jens Stoltenberg har brukt av sin egen tid til besøke etter at han ble generalsekretær.

Foto: Jonas Roosens / NRK

Det er en kald oktobermorgen på gravlunden Tyne Cote utenfor byen Ieper i Flandern. Jens Stoltenberg har sagt ja til å møte ungdommer fra de to norske skolene i Belgia.

Etter at han ble generalsekretær i Nato har Stoltenberg brukt mye tid på å besøke slagmarker og minnelunder etter den første av de to verdenskrigene.

Den første av dem ble frem til 1940 kun kalt «den store krigen».

Det var en grusom og brutal krig som forandret hele Europa. En lærdom fra første verdenskrig er at det er mye lettere å starte en krig enn å avslutte en, sier Stoltenberg.

Tyne Cot wide view

I Tyne Cote er mer enn 11 000 soldater fra Storbritannia og det britiske samveldet gravlagt.

Foto: Jonas Roosens / NRK

De fleste av soldatene var unge

De norske ungdommene går mellom gravstenene. De er fra 12 til 16 år gamle. Den yngste gravlagte med kjent identiet på Tyne Cote er 17 år gammel.

Hedvig elev ved den norsk skolen i Brussel og Stoltenberg

Hedvig Horn Hanssen synes det er skremmende å tenke på at de yngste soldatene ikke var mer enn noen får år eldre enn dem selv.  

Foto: Jonas Roosens / NRK

De hadde så vidt begynt på livet, så skulle de ut i krig. De var bare noen få år eldre enn oss, sier Hedvig Horn Hanssen, elev ved Den norske skolen i Brussel.

– Det at så mange måtte være ut i kulden og kjempe en krig de kanskje ikke visste hvorfor de var med på, gjør inntrykk, sier Anna Kummervold Nilsen.

Anna

Anna Kummervold Nilsen og de andre norske skoleelevene sier lite mens de går gjennom gravlunden.

Foto: Jonas Roosens / NRK

Uten egen grav og uten navn

I alt 610.000 soldater ble drept i slagene ved Ieper. Mange fikk aldri en grav og mange av de døde lot seg aldri identifisere. Ved minnesmerket Mening Gate er det skrevet inn navnene til 55.000 soldater som aldri ble funnet.

S pointing to name

Blant navnene skrevet inn i stenen på Menin Gate er det også noen norske navn. Sørensen var bonde fra Tromsø som kjempet i et kanadisk regiment.

Foto: Jonas Roosens

Søndag 11. november er det 100 år siden slutten på første verdenskrig. Kirkeklokker vil ringe over hele Storbritannia, Belgia, Tyskland og Frankrike.

Norge ikke var direkte med i krigen, og er en krig nordmenn snakker lite om.

– Jeg mener det er viktig at vi forsøker å forstå hvordan så meningsløse kriger kan starte, og hvordan de kan vare i så mange år før man greier å stanse dem. Det kan også krig selv om folk tror man skal unngå det, at man nærmest snubler ut i krig og konflikt, sier Stoltenberg.

Menin Gate

Menin Gate minnesmerke i Ieper står ved byporten soldatene gikk igjennom for å komme seg til slagmarken.

Foto: Jonas Roosens / NRK

18 millioner mennesker døde i krigen som varte mellom 1914 og 1918.

De største slagene kostet flere hundre tusen liv, selv om frontlinjen kanskje ikke flyttet seg mer enn noen få kilometer.

Skyttergraver første verdenskrig

Frontlinjen og skyttergravene strakte seg hele veien fra Flandern i Belgia, gjennom Frankrike til grensen til Sveits.

Foto: Flanders Fields Museum

Den tapte generasjon

De som overlevde ble merket for livet. Soldatene kalles ofte den tapte generasjon, siden de kom tilbake etter å ha sett sine venner dø i skyttergravene.

– Hvorfor er du så interessert i første verdenskrig?

– Det er veldig mye fordi jeg nå bor rett ved mange av slagmarkene hvor krigen ble utkjempet, sier Stoltenberg.

Museum students L

Flanders Fields Museum i Ieper. Nora Mathilde Vik Mikalsen (t.v.) fikk spurt Stoltenberg hvor interessen for første verdenskrig kommer fra. Nora er elev ved Den norske skolen i Mons.

Foto: Jonas Roosens / NRK

– Siden jeg er norsk har jeg på en måte ikke skjønt før nå hvor fæl og stor første verdenskrig var, før jeg kom hit.

Ikke kun en skyttergravkrig

Første verdenskrig var også den første industrielle krigen. Nyvinninger fra den industrielle revolusjon ble tatt i bruk i stor skala. Krigen var ikke kun en skyttergravskrig. Kjemiske våpen, stridsvogner, kampfly og ubåter ble tatt i bruk.

– De skjøt så mange granater at det ikke var trær og planter igjen. Så da det regnet kom var det bare gjørme. Flere meter med gjørme. Derfor finner de fortsatt døde mennesker fra krigen, forteller Stoltenberg.

Tiden før første verdenskrig var preget av økt spenning og stigende motsetninger mellom stormaktene, uenighet om landområder, og opprustning.

Ikke helt ulikt den tiden vi lever i i dag.

– Vi er ikke der i dag. Historien gjentar seg ikke på samme måte, men vi må lære av det som skjedde. Vi kan ikke bare lære av andre verdenskrig, men også av den første.

Skoleungdom og Stoltenberg ved monter på Flanders Fields Museum

På Flanders Fields Museum snakker Stoltenberg og tre av de norske skoleungdommene om hvordan det var på slagmarken under første verdenskrig.

Foto: Jonas Roosens / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt