Hopp til innhold

- Norge må være forberedt på flere tap i Afghanistan

Norske styrker i Afghanistan må i fremtiden være forberedt på tøffere situasjoner og på å lide større tap enn de har gjort hittil, sier sikkerhetsekspert.

Norske soldater på oppdrag utenfor Mazar-e-Sharif

Norske soldater på oppdrag utenfor Mazar-e-Sharif i 2009.

Foto: Per Arne Juvang / Scanpix

Halvor Hartz i Afghanistan

Sikkerhetsekspert Halvor Hartz i Afghanistan.

Foto: Privat

Årsaken er at det er blitt mye hardere kamper også i Nord-Afghanistan, der de norske soldatene er utplassert.

– Det betyr at risikoen er større, og at det norske forsvaret må være forberedt på å ta tap i større grad enn tidligere, sier sikkerhetsekspert Halvor Hartz.

Nordmann drept

Mandag ble den 22 år gamle Fredikstad-mannen Claes Joachim Olsson drept av en veibombe på et rutineoppdrag fire kilometer sørøst for Ghowrmach i Nord-Afghanistan.

Æresvakt i Afghanistan

To norske soldater stod æresvakt i Afghanistan mandag.

Foto: Lars Kroken, Forsvaret

Tidligere har det vært i Sør-Afghanistan de hardeste kampene har vært, og norske myndigheter har ikke ønsket å sende styrker dit. Men nå har det hardnet til i nord, og der flere nå latt seg rekruttere til opprørerne.

– Det er fordi tilliten til de sentrale lederne i Kabul har blitt mindre over hele landet, også i nord. Antagelig er grobunnen til å rekruttere større fordi det har gått såpass lang tid uten at den vanlige mannen i gata har sett positive endringer, sier Hartz, som tror det kommer til å gå lang tid før man ser noen bedring i landet.

– Det er et fåfengt ønske om å tro at det afghanske politiet er selvgående i løpet av få år. Vi må nok belage oss på tiltak fra det internasjonale samfunnet i mange år fremover, sier Hartz.

Urolig område

Ghowrmach-distriktet, hvor veibomben som drepte Olsson gikk av, er preget av mye aktivitet fra opprørere og kriminelle. Norske styrker har gjentatte ganger tidligere opplevd å bli beskutt med automatgevær og rakettkastere i området, men veibomben kan ha vært like mye rettet mot den afghanske regjeringen og afghansk politi som utenlandske soldater.

For med i maktkampen om Nord-Afghanistan er tradisjonelle stammer og klaner, krigsherrer fra sovjettiden, Taliban og altså den nye afghanske sentralmakten under ledelse av president Hamid Karzai.

– Det er ikke enighet om hvor mange Taliban-grupper som opererer i nord. Inntil nå har grupper i Taliban-systemet, styrt direkte fra mulla Omar, vært sterkere i andre deler av Afghanistan enn i nordområdene, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Første alvorlige konfrontasjon

Uroen i Ghowrmach-distriktet startet for alvor i 2007, og norske styrker rykket inn i stort antall første gang i november samme år. Styrkene har vært i flere konfrontasjoner, og også drept mange opprørere.

Mange av dem som stod bak angrep som fant sted i Faryab, Norges ansvarsområde, kom fra Ghowrmach, forteller NUPI-forsker Helge Lurås.

Derfor bad Norge om å få ansvaret også for Ghowrmach, og fikk distriktet overført til Faryab. Den afghanske hæren har ett kompani i Ghowrmach. Sammen med dem er norske offiserer, under offiseropplæringsprogrammet Operational Mentoring and Liaison Team.

Kompaniet er stasjonert i Ghowrmach Bazaar, den største landsbyen i ormådet.
Det som betegnes som opprørere - enten det er den ene eller andre grupperingen - presses fra før av amerikanske, spanske og italienske styrker fra sørvest. I tillegg har det altså kommet et nytt press, fra norske styrker fra nord.

– Mange av oss har nok ventet at flere konfrontasjonene ville komme, sier Helge Lurås.

SISTE NYTT

Siste nytt