NRK Meny
Normal

USAs utenriksminister truer Israel

Israels handlemåte under visepresident Joe Bidens besøk gjør at utenriksminister Hillary Clinton forlanger fire klare gjenytelser fra Israel. Hun ikke bare forlanger, hun truer.

USAs utenriksminister Hillary Clinton
Foto: Tim Sloan / Scanpix/AFP

Idet visepresident Biden hadde forlatt israelsk jord fredag og satt kursen for et møte med kong Abdullah i Jordan, det eneste landet utenom Egypt som har inngått fredsavtale med Israel, ringte en særdeles skarp utenriksminister Hillary Clinton til den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu på sabbaten.

Hun skal ikke ha levnet noe tvil om hva hun mente om kunngjøringen av 1600 nye jødiske boliger i omstridte Øst-Jerusalem - som satte visepresident Joe Biden i forlegenhet.

USA har gjentatte ganger bedt Israel stanse utbyggingen av bosettinger, uten at noe har skjedd.

- Kunngjøringen var fornærmende, slår utenriksminister Hillary Clinton fast, ikke bare i telefonen, men også i amerikanske medier.

- Den var ikke bare fornærmende på visepresidenten, som ikke fortjente det. Han var der med en klar beskjed om at partene må få i gang igjen fredsprosessen, men også med beskjed om at USA har solidaritet med det israelske folket. Kunngjøringen var også fornærmende mot USA, sier Clinton.

Hun skal i telefonsamtalen ha minnet Netanyahu ganske sterkt på USAs langvarige støtte for israelsk sikkerhet. Og at kunngjøringen om nye bosettinger sendte et dypt og negativt signal om Israels forhold til USA.

Nett-tv: Krise i forholdet mellom USA og Israel

Video nsps_upload_2010_3_15_21_29_0_784.jpg

Klikk på bildet for å se video.

De fire kravene:

Clinton kom med fire krystallklare krav i sin telefonsamtale med Israels statsminister:

  • Israel må undersøke hva som skjedde da utbyggingen av 1600 nye boliger i Øst-Jerusalem ble kunngjort. Om det var en byråkratisk glipp eller en bevisst handling for å undergrave forsøket på å få i gang fredssamtaler.
  • Israel må avlyse planene om å bygge de omstridte 1600 boligene.
  • Israel må komme med gester mot palestinerne, det vil si lette på blokaden mot Gaza, ta bort flere av veisperringene og kontrollpunktene på Vestbredden.
  • Israel må komme med et mål om å ville diskutere de vanskelige spørsmålene; Jerusalem, grenser, flyktninger, vann og bosettinger.

Clinton sier de må nå revurdere forholdet til Israel på nytt. Hun truer også med å se nærmere på sikkerhetssamarbeidet mellom USA og Israel.

Hvert år overføres milliarder av dollar fra USA til Israel. Mye av pengene brukes til å opprettholde et topp moderne forsvar for den jødiske staten.

Bygger videre

Enkelte israelske politikere kritiserer Clinton for innblanding i interne forhold.

- Jeg kan ikke huske noen gang før at en amerikansk utenriksminister har brukt ordet «fornærmende» når en annen suveren stat kunngjør utbyggingsgrenser i landets hovedstad, sa Danny Dadon, et ledende medlem i partiet Likud.

Og selv om det var en beklagende Netanyahu Clinton hadde på tråden på fredag, var tonen i dag en helt annen.

- Byggevirksomheten vil fortsette slik den har pågått de siste 42 år, fastslo statsminister Netanyahu om Jerusalem.

Den jødiske byen anser den historiske byen som sin udelbare hovedstad.

Israel okkuperte Øst-Jerusalem i 1967. Okkupasjonen er fordømt av FN, og ingen vestlige land har anerkjent byen som Israels hovedstad, selv ikke USA.

Surt klima

Forholdet mellom Israel og USA har ikke vært verre siden 1975, mener den israelske ambassadøren til USA Michael Oren, ifølge avisen Yedioth
Ahronoth.

- Det er en krise av historiske proporsjoner, skal Oren ha uttalt til andre israelske diplomater.

For 35 år siden krevde USA at Israel delvis måtte trekke seg tilbake fra Sinai-halvøya, som ble okkupert under krigen med Egypt i 1973.

Oren ble kalt inn på teppet i Washington for å motta en protest på den israelske handlingsmåten. Både Russland, EU, og FN, som sammen med USA utgjør Midtøsten-kvartetten, hengte seg på USA kritikk av Israel.

Usikker på Obama

Både Hillary Clinton og Joe Biden har fremstått som langt større venn av og støttespiller for Israel enn presidenten selv, Barack Obama. Clinton regnes som en av de mest pro-israelske politikerne i regjeringen.

Obama gav under valgkampen uttrykk for sympati med palestinernes sak - i hvert fall så sterk som en amerikansk presidentkandidat kan gjøre uten å få motkampanje fra den amerikanske israellobbyen. Siden har også han moderert seg, selv om han har opprettholdt kravet om stans i bosettingene.

I Israel er skepsisen til hvilken støtte de kan hente fra Obama, stor.

Presidenten selv skal ha blitt rasende da han fikk høre om den israelske oppførselen - uten at det gjør så mye fra eller til.

Han og Clinton har brukt sine ukentlige møter på torsdager til legge opp strategien for å få Israel og de palestinske selvstyremyndighetene til forhandlingsbordet igjen, etter høylytte klager om at USA ikke har ofret konflikten nok oppmerksomhet eller press.

Avventer Israels svar

I kveld sier USAs utenriksdepartement at det ikke kommer noen offisiell reaksjon derfra nå. Clinton vil vente til Israel kommer med sin offisielle respons på den amerikanske bekymringen. Og departementet sier nei til å kommentere Netanyahu inntil da.

Saken har også større implikasjoner enn kun de 1600 boligene i Øst-Jerusalem, og stadig trangere kår for en palestinsk stat.

USA, uttrykt gjennom visepresident Biden, mener også at Israel med sin ensporede handlemåte setter amerikanske soldaters liv i fare i muslimske land, som Irak, Pakistan og Afghanistan.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt