Allerede i helgen kom de første opplysningene om at Ahmadinejad deltok i aksjonen som verden fulgte via tv-skjermene i månedsvis.
Ahmadinejad skal ha vært blant grunnleggerne av studentbevegelsen som 4. november 1979 stormet og okkuperte USAs ambassade i Teheran, i protest mot at USA nektet å utlevere den styrtede monarken Mohammad Reza Pahlavi, kjent som sjah av Iran.
66 amerikanere ble holdt innesperret i hele 444 dager.
Samme mann
- Straks jeg så bildet av ham i avisen, visste jeg at det var det samme svinet, sier den nå pensjonerte obersten Charles Scott til avisen Washington Times.
Tidligere gissel Charles Scott. Foto: AP/Scanpix
– Han var én av de to eller tre øverste lederne for aksjonen, mener han.
Et annet tidligere gissel, tidligere marinekaptein Donald Sharer, minnes Ahmadinejad som «hard og ondskapsfull».
Den tidligere sikkerhetsvakten Kevin Hermening husker at han ble avhørt av Ahmadinejad.
Samtidig sier andre av gislene amerikanske medier og internasjonale nyhetsbyråer har snakket med, at de ikke gjenkjenner Ahmadinejad.
Under bildet av "landsfaderen" ayatollah Khomeini avgav dagens øverste leder ayatolla Ali Khamenei stemmen sin i det iranske presidentvalget. Foto: AP/Scanpix
Ahmadinejads kontor avviser også beskyldningene.
BBCs utenriksredaktør John Simpson skriver i en kommentar at han syntes det var noe kjent med Ahmadinejads ansikt da han så bildene fra presidentvalget.
- Så forsto jeg hvor jeg måtte ha sett ham: I den tidligere amerikanske ambassaden i Teheran, skriver Simpson.
Avisen The Times' korrespondent Ramita Navai i Teheran intervjuet nylig Abbas Abdi, en av aksjonslederne.
- Jeg snakket med Abbas Abdi i morges og han sier at Ahmadinejad ikke var med å storme ambassaden. Han sa også: Mange mennesker gikk inn og ut av ambassaden i løpet av krisen. Den pågikk i over ett år, sier Navai ifølge nettstedet Iran Focus.
Les hele John Simpsons kommentar
Svært konservativ
48 år gamle Ahmadinejad, som de siste to årene har vært borgermester i Teheran, vant i forrige uke stort over den tidligere presidenten Akbar Hashemi Rafsanjani ved presidentvalget i Iran.
Han er, som en legmann fra fattige kår, den første ikke-geistlige presidenten siden den islamistiske republikken ble innført.
Han har sagt at han ser på valgseieren som første skritt mot en internasjonal islamistisk revolusjon.
I eksil og fra eksil
Studentopptøyene i Teheran førte til at Mohammad Reza Pahlavi måtte forlate landet januar 1979. Landet som først tok imot han, var USA.
Måneden etter, i februar vendte ayatollah Ruhollah Khomeini tilbake fra sitt eksil i Paris, til stor jubel og den iranske islamistiske republikken ble dannet.
Sjahen ble formelt avsatt i en folkeavstemning i april samme år.
Et iransk par går forbi muren utenfor den tidligere amerikanske ambassaden i Irans hovedstad Teheran. Foto: Reuters/Scanpix.
Gisseldramaet i Teheran spilte en stor rolle i valgkampen i 1980, i presidentvalget mellom Ronald Reagan og Jimmy Carter.
Gisselaksjonen, og ikke minst den mislykkede operasjonen som skulle frigi gislene, regnes for å være hovedgrunnen til at Carter tapte gjenvalget.
20. januar 1981, samme dag som Ronald Reagen ble tatt i ed som USAs nye president, ble gislene sluppet fri.